Behov for sporskifte

- Jeg ønsker å skape et verksted, en diskusjon. Vi må rydde i verktøykista og fornye den norske modellen, fortalte Almås. Reidar Almås har i år gitt ut boka Omstart med undertittelen Forslag til ny landbrukspolitikk.

Almås mener at både departement og Bondelag er låst i et spor, og behøver et sporskifte. Han sier: - Fortsetter vi i samme spor som nå, kommer vi dit ingen vil. Importen øker i takt med befolkningsveksten, og samme hvordan vi regner, så går selvforsyningsgraden ned.

- Vi må øke produksjonen på norske ressurser. Det må grøftes og dyrkes mer. Vi må ta mange små steg dit vi vil, sa en engasjert Reidar Almås. Han trakk fram de som er flinke på grovfôr og som har dyra sine på beite - det er hedersfolket. De er med på det grønne skifte, sa professoren i sitt innlegg.

Reidar Almås skriver i boka si, at han ønsker endringer på tilskuddsvirkemidlene i jordbruksavtalen. Han foreslår å omprioritere tilskudd fra arealestøtte til dyrestøtte og beitetilskudd. Dette for å stimulere aktiv arealbruk og økt beitebruk. Han ønsker også forsterka investeringsstøtte.

Den viktigste ressursen
I tillegg til Almås, var også forsker Jostein Vik fra Norsk senter for bygdeforskning med og holdt innlegg.

- Vi er inne i en ny høyde i forhold til landbruksdebatt. I landet har vi en levende debatt om landbruk, sa Jostein Vik.

- Med unntak av hvitt kjøtt, sliter norsk landbruk med å levere. Vi har økende import, der nye importkanaler åpnes. Forbrukerne får nye vaner og det mentale grensevernet smuldes opp.

Forskeren Vik trakk også fram hvordan bondens verden er. - Vi har fokus på agronomi, politikk og økonomi, dette er nyttige perspektiv, men ufruktbare hvis man ser dem alene. Vi har en tendens til å overse bonden. Det er viktig å fokusere på at bønder er folk.

Videre trakk Vik fram at arbeidskraft er en knapp ressurs og bondens tid er oppbrukt. Han pekte på at bønder er mer enn bare bønder. - Ingen norske ressurser brukes uten den viktigste ressursen -  bonden.

Mat er den nye olje
- Jeg savnet eiendomspolitikk i boka di Reidar, ser fram til at det temaet får god plass i neste bind, sa Erlend Stabell Daling, da han fikk ordet som innleder etter lunsj. Erlend Stabell Daling er advokat, ansatt i Norges Bondelag, og ekspert på eiendomspolitikk.

Erlend tok de frammøtte med på ei historisk reise, med forklaring på hvorfor konsesjonslovene oppsto, at de ble opprettet for å ta vare på de norske ressursene.  - Grunnlaget for velstand ble lagt lenge før oljen kom, sa Erlend. 

- Vi er i ferd med å få et finanslandbruk i store deler av verden, vi gjeninnfører føydalismen, da adelen eide jorda, fortalte Stabell Daling.

Advokaten pekte på at utfordringa i dag, er at eiendomspolitikken uthules. - Hvis man bruker virkemidlene, så virker eiendomspolitikken, sa han. Priskontrollen ble tatt fram som et eksempel. - Hvis vi ikke har priskontroll, så er det sånne som meg, advokater, revisorer osv, som er kjøpere. Eiendommene er interresante for de som ikke trenger å tjene på jorda. Norge er også på vei dit, men konsesjonsloven er det beste vernet, sa Erlend Stabell Daling.

Et annet eksempel er boplikta. - Den virker bra der den blir håndhevet. Og det er ikke slik, at det kun er Norge som har slike reguleringer, de fleste land har det, fortalte advokaten videre.

Damnark ble tatt fram som et eksempel på der de er på tur tilbake til leiledningstida. Da markedet for landbrukseiendom kollapset, ble man nødt til å avvikle reguleringen for å få ny kapital inn i landbrukssektoren. Storkapital kjøper opp jord som langsiktig investering. De forventer avkastning i framtida på grunn av forventa matmangel. Kjøper fra bønder for å leie tilbake til dem. Da blir bonden leiledning.

- I finanskriser søker man jord og gull. Mat er den nye olje, avsluttet Erlend Stabell Daling.

Apell fra framtidas bonde
Elev ved Mære Landbruksskole, Tonje Jønnum, holdt apell til forsamlingen, der hun viste til bruksnedgangen og regjeringas ønske om store gårdsbruk. - Vi må ta i bruk hele landet, for nå gror det igjen, sa Tonje. Hun pekte på at det er viktig å opplyse det norsk folk.

- Ved befolkningsøkning kan vi ikke basere oss på at andre land skal produsere vår mat. Det er ikke bærekraftig, sa den engasjerte eleven.

Ikke avvikling av den norske modellen
- Jeg oppfatter ikke at du ønsker å avvikle den norske modellen. Hvilke virkemiddel må til for at vi skal komme dit vi vil, det er fokuset, sa fylkesleder Asbjørn Helland til Reidar Almås. 

- Vi må utnytte arealet bedre. Vi er ikke flinke nok. Vi har de beste dyra, men gir ikke de det beste fôret, sa Helland.