Utviklingen i vestlandsjordbruket har vært særlig krevende i årene etter årtusenskiftet. Ikke minst har store areal med grasmark gått ut, og landsdelen produserer nå langt under potensial. Dette er særlig problematisk knyttet til den fallende norske storfeproduksjonen og manglende utnytting av frukt- og bærpotensialet i landet. En forutsetning for at denne politikken skal virke, er balanse i ressursbruken i jordbruket mellom blant annet Østlandet og Vestlandet.

Samme dag som landbrukets kravdokument ble overlevert landbruksministeren, markerte Bondelagene på Søre Sunnmøre landbrukets gode sak i statsrådens hjemkommune.

Det var bred støtte hos fylkespolitikerne om Bondelagets hovedbudskap om at små og mellomstore bruk må prioriteres i årets jordbruksoppgjør. Fylkestingets gruppeledere fra seks politiske partier stilte opp da Møre og Romsdal Bondelag inviterte til gardsbesøk hos melkebonde Kjersti Ellingsgård på Bolsøya i Molde 19. april. Alle politikere var varme forsvarere av Vestlandslandbruket.

Møre og Romsdal er i landstoppen i forhold til å ta i bruk dyrka jord til andre formål. Berre i løpet av dei siste åra er dyrka jord på storleik med 380 fotballbaner tatt i bruk til andre formål enn jordbruk på Nordvestlandet. Dette er bakteppet når vi inviterer til Jordvernkonferanse på Gjermundnes vidaregåande skule i Vestnes laurdag 21.mai.

Det er mange likheter mellom landbruket i Møre og Romsdal og Troms. Samme utfordringer og struktur, men noe forskjellig klima. 11. og 12. april var Møre og Romsdal Bondelag vertskap for styret i Troms Bondelag med felles styremøte og flere innlagte gardsbesøk i Romsdal og på Nordmøre.