Norges Bondelag har forhandlet fram et viktig inntektsløft for bonden i 2024. Det betyr mye økonomisk.

- Vårt mål er å ha et aktivt landbruk over hele landet, slik at vi kan utføre samfunnsoppdraget vårt: Å produsere mat til den norske befolkningen, sier Elisabeth Gjems

Hun skulle gjerne sett et høyere tall til slutt, men understreker at dette er en historisk tetting av inntektsgap med 60.000 kr.

- På to år har vi fått 100.000 kr til tetting av inntektsgap, jeg mener at det er en god start. Dette er et resultat av at vårt faglag har tatt ansvar og gjennomført forhandlinger, understreker Gjems.

Satses på melk

I kravet fra Bondelaget ble det lagt stor vekt på hvilket landbruk vi skal ha i framtida.
Blant annet gjennom en satsing på melk, bedre velferdsordninger og utvikling mot et mer bærekraftig og klimavennlig landbruk. Gjems er spesielt fornøyd med at det i avtalen satses på melkeprodusentene.

- Avtalen gir et avgjørende løft for melkebønder, det betyr mye for en produksjon som er bærebjelken i mange kommuner i Innlandet.

Hun sier at økte investeringsmidler også betyr at flere små melkeprodusenter kan regne hjem en investering i løsdrift.

- Det er svært viktig for oss i Innlandet, da vi har flest båsfjøs, sier Gjems.

Når det gjelder øvrige grovfôrnæringer som sau og storfe, var det et opprinnelig ønske fra Bondelaget om å løfte disse mer enn forhandlingene har gitt.

Opptrappingsplan

Norsk landbruk har opplevd en kostnadsvekst uten sidestykke, samtidig som den økonomiske situasjonen i næringa er alvorlig. Gjems påpeker at arbeidet med tetting av inntektsgap på ingen måte er ferdig. Og hun understeker at man forutsetter et nytt tallgrunnlag og at en opptrappingsplan er på plass før neste års forhandlinger. Regjeringa har lovet en opptrappingsplan for næringa, noe også Stortingsflertallet har bedt om.

- Vi trenger sterk politisk vilje for å få med oss alle i jordbruket, og de politiske løftene må bli fulgt opp og gjennomført. Det er viktig fordi den økonomiske situasjonen i næringa er fortsatt alvorlig, stemningen avmålt og det er et strekk i laget både i og mellom produksjoner. Før neste års forhandlinger må en plan med nytt tallgrunnlag være på plass, sier Gjems.

 

Fakta og tall i avtalen

  • Avtalen gir økte inntektsmuligheter på til sammen 4,147 mrd.kr. sammenliknet med 2023 før oppgjør.
  • Kompensasjon for svikt i inntektsutviklingen i 2023 i forhold til forutsetningene er på 888 mill.kr. (21.900 kr/årsverk). Utover at rammen legger opp til samme inntektsvekst som andre grupper i samfunnet (29.400 kr/årsverk) legger den til rette for å tette inntektsgapet med 60.000 kr/årsverk i 2024.
  • Årets og fjorårets jordbruksavtale legger dermed til rette for å tette inntektsgapet med til sammen 100.000 kr per årsverk.
  • Målprisene øker fra 01.07.23 med 864 mill.kr. Det utgjør økte kostnader til mat på om lag 400 kr i året for en gjennomsnittshusholdning.