– Vi skal opp fra knestående etter mange år med manglende lønnsomhet. Dette tilbudet er skuffende. Tilbudet gir ikke nødvendig framtidstro, slik jeg opplever stemninga i næringa, er den første reaksjonen til Gjems.

Hun sier at det er behov for et kraftigere inntekstløft nå. Tilbudet fra staten på 3,3 mrd. kr er under halvparten av kravet fra jordbruket på 6,9 mrd. kr.

– Regjeringa innfrir ikke sine egne løfter på inntektsløft. Vi forventer mer av denne regjeringa, etter hva de sjøl har sagt og lagt inn i Hurdalsplattformen. Situasjonen i næringa er særdeles alvorlig. Det kreves mer for å snu situasjonen og skape nødvendig trygghet for å satse framover.

Gjems mener tilbudet ikke tar matberedskap tilstrekkelig på alvor.

– Vi kan og vil produsere mat som er bærekraftig og framtidsretta i Norge, det forutsetter at det er lønnsomt for bonden. Vi lever i en tid med høy usikkerhet, hvor matberedskap og økt sjølforsyning blir stadig mer avgjørende. Det må gjenspeile seg i oppgjøret, sier bondelagslederen i Innlandet.

Stor avstand

Norges Bondelag krever en inntektsvekst på 171.300 kr. per årsverk, og av dette går 120.000 kr til å tette gapet mellom bonden og andre grupper. Det er en vesentlig avstand mellom kravet på 120.000 kr i tetting av inntektsgap, og tilbudet på 40.000 kr. Gjems sier dette vil utgjøre en stor forskjell for bonden.

- Skal vi klare snuoperasjonen, vil det kreve mer for å håndtere den alvorlige økonomiske situasjonen. Vi må sørge for at de som er i næringa blir med videre, og at unge tør å ta steget inn, sier Gjems.

Gjems understreker at jordbrukets krav er en start på en helt nødvendig snuoperasjon i landbruket for å trygge matproduksjonen. 

– Oppgjøret må bidra til at bondens inntekt faktisk kommer nærmere andre grupper i samfunnet. Slik tilbudet er lagt opp, vil jeg karakterisere det som museskritt i retning av å tette inntektsgapet. Vi har det travelt med å sikre lønnsomheten for oss som skal produsere norsk mat, understreker hun. 

Gjems peker spesielt på at melkebønder tydelig burde blitt tilgodesett i større grad.

- Vi er spesielt skuffet over at målprisene er redusert, og at målprisen på korn til og med er tatt ned i forhold til gjeldende pris, sier Gjems.

Nå skal Norges Bondelag lese tilbudet nøye og vurdere grundig hvordan det slår ut for bøndene og norsk matproduksjon framover. På bakgrunn av gjennomgangen vil Norges Bondelag beslutte om det er grunnlag for å gå i forhandlinger med staten eller ikke.

Fakta om den økonomiske rammen
Jordbrukets krav er på 6,9 mrd.kr., og statens tilbud er på 3,341 mrd.kr.