- Vi bønder vil bidra til å øke sjølforsyninga her i landet. For å få til det trengs et inntektsløft hos norske bønder for å sikre at bonden fortsatt vil være matprodusent, det speiles i kravet som nå er levert samstemmer leder og nesteleder i Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems og Bjørn Olav Søndrol.

Les også: Jordbrukets krav: Økt sjølforsyning med inntekstløft

Urolig verden

Vi går inn i årets jordbruksforhandlinger med en urolig verden rundt oss, og en økt politisk vilje for at landet skal bli mer sjølforsynt med mat. Samtidig har bøndene, de som skal sørge for at sjølforsyningsgraden øker, lavere inntekt enn andre grupper. For at bøndene skal kunne produsere mat til befolkningen i framtida, med de krav som stilles til bærekraft og kvalitet, må det være lønnsomt for bonden.

- Nå er det definert et inntektsgap mellom bønder og andre grupper. Med bakgrunn i det vil vi tette mer enn halvparten i dette jordbruksoppgjøret, det er nødvendig for å gi bøndene framtidstro, sier nestleder Bjørn Olav Søndrol.

Han sier at hver enkelt bonde tar betydelig risiko for å bidra til landets beredskap og økt sjølforsyning.

Tetting av gap

Kostnadene på alt som trengtes for å drive matproduksjon skjøt i været og var ekstremt høye i 2022 og deler av 2023. I 2022 var det hele 8,3 mrd kr som måtte til for å dekke opp for kostnadsveksten. Til sammenligning er det 1,4 mrd kroner i dette oppgjøret. Derfor kan ikke krav-summen direkte sammenlignes fra år til år.

- Summen i kravet skal dekke økte kostnader, gi inntektsutvikling som andre, og bidra til å dekke inntektsgapet, sier bondelagsleder Gjems.

Dette kravet legger opp til 25 000 kroner for samme inntektsutvikling som andre. I tillegg legges altså 75 900 kr til per familieårsverk for å tette en vesentlig del av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper.

- Det er også gjort endringer i tallgrunnlaget før årets forhandlinger. Summene kan derfor ikke sammenlignes direkte, sier Søndrol.

Risiko for beredskap

Bønder tar betydelig risiko for å bidra til landets beredskap gjennom matproduksjon.

- Hver og en av oss har ansvar for store investeringer, dyr og avlinger. Vi skal håndtere usikkerheten ved ekstremvær, smittsomme dyre- og plantesykdommer, og sårbarheten når mange bønder er alene om drifta, forklarer Søndrol.

- Bøndene trenger en trygghet for at de skal kunne fortsette å produsere mat, og betale regningene sine på vanlig måte, understreker Gjems.

Det er viktig å huske på at en viktig forutsetning for økt sjølforsyningsgrad er å øke inntekta til bonden. Det blir ikke økt sjølforsyning uten økt bondeinntekt. Ikke minst er det viktig med gode velferdsordninger.

- Vi har fått politiske avklaringer, nå trengs det politisk vilje for å gi bonden håp og fjerne tvilen, sier Gjems.

I en urolig tid trenger landet trygghet for egen matproduksjon, og bonden er i seg selv viktig for Norges beredskap. Vi er til stede i hele landet, produserer mat og er grunnlaget for annen verdiskaping. Dette kravet prioriterer den aktive bonden – vi er en næring verdt å satse på, samstemmer leder og nestleder i Innlandet Bondelag.

Les hele kravet her.

Kontaktinfo:

Leder Elisabeth Gjems, 97976033

Nestleder Bjørn Olav Søndrol, 99690783