Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag

Jordbruksavtalen betyr full kostnadsdekning i 2022 og 2023, og betydelig inntektsvekst både i 2022 og 2023. Norsk landbruk opplever en kostnadsvekst uten sidestykke, samtidig som den økonomiske situasjonen i næringa er alvorlig.

– Vi har med avtalen fått på plass en avgjørende dekning av ekstraordinære kostnader, et helt nødvendig inntektsløft i 2023 og en god start på tetting av inntektsgapet til andre grupper. Dessverre ser vi at gjødselkompensasjonen ikke blir lagt opp på den treffsikre måten som vi har foreslått fra jordbrukets side, sier Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag. 

Alt i alt ser hun en vesentlig endret holdning fra regjeringen i forhold til tidligere, og at det bør være et tegn på en fortsatt satsing framover i regjeringsperioden:
– Dette er viktige steg for å sikre at bonden fortsetter å produsere mat, og sikre norsk matberedskap, understreker Gjems.

Inntektsløft og tetting av gap

Lav inntektsvekst over flere år har medført at den økonomiske situasjonen i landbruket er tøff for mange. Avtalen gir en inntektsvekst på 28.400 kr per årsverk i 2022 utover full kostnads-kompensasjon, og en inntektsvekst på 64.000 kr per årsverk i 2023, der 40.000 er tetting av inntektsgap. 

– Avtalen løfter inntektene for alle bønder, og vil bidra til at bondens inntekt kommer nærmere andre grupper i samfunnet. Det gjør at denne avtalen kan gi bonden tro på framtida. Vi har startet å kutte ned på inntektsgapet, men det er et godt stykke igjen, sier Elisabeth Gjems. 

Historisk kostnadsvekst blir dekket 

Internasjonale forhold gjør at kostnadsveksten for landbruket har vært formidabel, og det er stor usikkerhet rundt hvordan prisene utvikler seg framover. I avtalen blir kostnadsveksten for 2021/2022 kompensert, og det er også full kostnadsdekning for 2023. 

– Da verden skulle gå videre etter pandemien, kom de kraftige kostnadsøkningene som har fortsatt. Full kostnadsdekning gjennom denne avtalen reduserer usikkerheten for bonden, noe som er svært viktig i en tid hvor kostnadene stadig endrer seg og uforutsigbarheten derfor er stor, sier Gjems.

Krigen i Ukraina har fått fram sårbarheten i matberedskapen. 
– Vi opplever at regjeringen med denne avtalen har forståelse for den alvorlige situasjonen i landbruket, og behovet for matproduksjon i alle deler av landet for å trygge matsikkerheten. Vi trenger fortsatt sterk politisk vilje for å gjennomføre snuoperasjonen og få med oss alle i jordbruket, sier Gjems. 


Fakta og tall i avtalen  

Avtalen for 2022 og 2023 gir økte inntektsmuligheter på til sammen 10,9 mrd.kr. sammenliknet med 2022 før oppgjør. En betydelig andel går til å dekke opp kostnader. 
Kompensasjon i 2022 for svikt i inntektsutvikling og kostnadsvekst er på 2,4 mrd.kr.
Rammen for avtalen for 2023 er på 7,3 mrd.kr. og gir en inntektsvekst på 64.000 kr. per årsverk, hvorav 40.000 kr i tetting av gap. I tillegg kommer for 2022 2 mrd. kr. i økte tilskudd og 1,2 mrd. kr i økte målpriser fra 01.07.22.

Gjødselkompensasjonen blir utbetalt gjennom etablerte tilskuddsordninger, og det vil ventelig bli mindre treffsikkert enn løsningen som jordbruket foreslo i sitt krav. 

Andre vesentlige punkter:

  • I avtalen får alle produksjoner, uansett størrelse og hvor i landet gården ligger, del i et inntektsløft. 
  • Produksjonene med lavest inntekt prioriteres.
  • Norsk matkornproduksjon styrkes, selv om målprisen på mathvete er noe lavere en kravet til jordbruket. Målprisen på matkorn økes med 1 kr/kg. Annet korn økes med 90-100 øre/kg. Areal- og kulturlandskapstilskuddet øker også betydelig.
  • Økningen i kornpris ventes å gå lite ut over kraftfôrprisen, som anslås å øke med 3 øre/kg som følge av det man gjør i denne jordbruksavtalen. 
  • Sau og ammeku løftes særskilt for å sikre bruk av grasressursene i distriktene. Areal- og kulturlandskapstilskudd øker, og det gis mer tilskudd til de første 1-75 sauene.
  • Struktur og distrikt: Større andel av tilskuddene gis til de første dyrene. 
  • Satsene til velferdsordninger økes langt over lønnsveksten, noe som kommer mange bønder til gode.
     


Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag