- Et nødvendig krav for å sikre Innlands-bonden!
- Nå trengs politisk vilje for å sikre at bonden vil fortsette å være matprodusent, sier leder i Innlandet Bondelag Elisabeth Gjems.
Kravet fra Norges Bondelag på vegne av jordbruket ble overlevert staten i dag.
Norske bønder opplever en tøff økonomisk hverdag, som er forsterket av kostnadsveksten og fortsatt stor usikkerhet.
- Vi trenger et kraftig inntektsløft for å få med bonden videre, og kravet har tydelig prioritering av melkeproduksjon, sammen med ammeku og sau. Dette kravet er det vi mener må til, sier Gjems.
Betydelig inntektsløft
Nye tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at kostnadene fortsatt øker, etter en ekstraordinær kostnadsvekst fra 2021-2023. Inntektsutviklingen i landbruket er svak, og inntekten til melkebonden har falt kraftig. Norges Bondelag krever en inntektsvekst på 171.300 kr. per årsverk, og av dette går 120.000 kr til å tette gapet mellom bonden og andre grupper.
- For at bonden fortsatt skal kunne produsere mat over hele Innlandet, er det tvingende nødvendig å løfte inntekten for alle bønder og produksjoner. Da sikrer vi også beredskap og økt sjølforsyning i en fortsatt urolig tid, sier Gjems.
Prioritering av melk
Gjems er særlig bekymret for den dårlige lønnsomheten for melkebonden. Derfor krever Norges Bondelag en særskilt prioritering av melk. Produksjonen er en bærebjelke for å opprettholde matproduksjonen i alle deler av Innlandet.
- Innlandet har rundt 750 båsfjøs, og vi er det fylke som har flest båsfjøs. Derfor er det viktig at vi tar grep for å sikre overgang fra båsfjøs til løsdrift for alle storfeprodusenter, sier Gjems.
Bondelagslederen sier at satsing på potet også er nødvendig for Innlandet,
som potetfylke nummer 1.
- Det er forslag om å innføre tilskudd til industripotet, og det mener vi er et godt grep som vil komme Innlands-bonden til gode, sier Gjems.
Trenger politisk vilje til å fjerne tvilen
I kravet foreslår Norges Bondelag å styrke og utvikle velferdsordningene.
- Vi må styrke velferdsordningene merkbart, for å gi bedre mulighet til fritid og gjøre det lettere å kombinere bondeyrket og familieliv, sier Gjems.
Det er en avventende holdning i landbruket. Mange bønder er usikre på om de skal fortsette i næringa, og unge uttrykker tvil om de skal velge landbruket som yrkesvei.
- Nå gjelder det å gi bøndene framtidstro og å fjerne tvilen til de unge som ønsker seg ei framtid som bonde, understreker bondelagsleder Gjems.
Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:
- Et kraftig inntektsløft som reduserer gapet mellom bonden og andre grupper i samfunnet.
- Kostnadsdekning og kompensasjon for svikt i inntektene 20212023 (svakere utvikling enn andre).
- Særskilt prioritering av økonomien til melkebonden.
- Styrker velferdsordningene ved å øke satsene i ordningen, og øker taket for tilskudd (treffer mange melkebruk).
- Egen satsing på landbruket i NordNorge med styrking av virkemidler.
- Prioriterer grovfôrproduksjoner og beitedyr.
- Legger til rette en landbrukspolitikk som kan differensiere på bruksstørrelse også i planteproduksjon gjennom endringer i arealtilskudd.
