Astrid er ny organisasjonssjef i Innlandet

Astrid har gjennom 25 år, først Oppland Bondelag og de siste årene i Innlandet Bondelag, opparbeidet seg stor erfaring og kompetanse som gjør at ho er svært godt kvalifisert til å tiltre organisasjonssjef stillingen. Astrid kjenner organisasjonen og lokallagene i Innlandet svært godt. 

Hun har sin utdannelse fra Norges Landbrukshøgskole (1994) og Handelsakademiet (1989), samt tilleggsutdannelse i pedagogikk og kommunikasjon, og Astrid er agronom fra Jønsberg. Hun startet i Norges Bondelag som organisasjonskonsulent i Oppland Bondelag i 1998 og har jobbet i Bondelaget i 25 år før hun nå er ansatt som organisasjonssjef for Innlandet Bondelag.

Gard på Tretten

Astrid bor og driver gard på Tretten sammen med mannen Per Kristian, og de har tre voksne barn som nå tar utdanning/jobber og har flyttet hjemmefra.

På garden Simengård driver de mjølke- og kjøttproduksjon som i 2006 gikk inn i samdrift sammen med tre andre garder på Sør-Tretten.

- Dette er ei samdrift der alle fire gardene er aktivt med i drifta og organiseringa har gitt oss større rom for andre gjøremål. Vi har et faglig og sosialt fellesskap, noen å dele arbeidstopper, vanskelige oppgaver, men også gode opplevelser med. For eksempel felles slåttegraut når innhøstinga er ferdig, forteller den nye organisasjonssjefen i Innlandet.

- Som poteteten

Hovedoppgava til Astrid på NLH (nå NMBU) tok for seg mjølke- og kjøttsamvirke og maktforholdene mellom tillitsvalgte og ansatte.

- Tematikken vil alltid være aktuell i våre økonomiske organisasjoner der eierskapet og medlemskapet er så inngripende i hverdagen og gardsdrifta. Vi går tross alt inn med våre produkter og i liten grad med kapital, i motsetning til andre selskaper der eierne er inne med kapital, sier hun.

Gjennom 25 år i Bondelaget forteller hun å ha opplevd store svingninger; med priser, kostnader og tilskudd opp og ned, turbulente tider, forhandlinger med avtale og brudd. Men samtidig har vi ikke hatt de ekstreme svingningene som bønder i andre land opplever, mener hun. Og det samme gjelder forbrukerne. Den norske modellen er god.

Videre ramser hun opp aksjoner, WTO-marsj, skrevet høringsinnspill, styrepapirer, kronikker, planlagt og gjennomført årsmøter og ledermøter, tillitsvalgtsamlinger, eierskiftekurs og landbrukshelger.

- I det hele tatt, som ansatt i Bondelaget er du med på alt, vi er som poteten, kan brukes til det meste. Jeg skjønner jeg har jobbet her lenge når jeg tenker tilbake på faksmaskina på kontoret på Gjøvik, frimerkeklistring for å få ut styre eller årsmøtepapirer, og etter hvert noe så "moderne" som telefonmøter med gode inntekter for Telenor. Og nå har vi teams/zoom og utallige chattekanaler. Og KI kommer for fullt, smiler Astrid.

Men hun sier at vi ikke må glemme de fysiske møteplassene. De gode samtalene i pauser og i møter blir ikke det samme på teams!, mener hun.

En del av samfunnet

Hun forteller om innføring i KSL, noe som var en rød klut for mange, mens andre så dette som en opprydding i deres hverdagslige rutiner og notater og tok det på strak arm.

- Siden den gang har direktiver og forordninger, forskrifter og lover blitt endret og det gir store inngripende tiltak for mange bønder. Så er vi en del av samfunnet, vi er ikke alene om å få forskrifter tredd ned over oss, minner hun om.

Hun forteller at hun gjennom 25 år har sett hvordan Bondelaget jobber med å gå aktivt inn i høringer, jobbe for å bedre vilkårene for bonden, ikke bare gjennom jordbruksforhandlingene, men også innenfor et svært bredt fagfelt ellers.

- Og det er utfordringen nå vi står i vindkastene internt; det er ikke lett for bonden å se hvilken jobb som gjøres for dem. For er det en ting som er sikkert, så er det at Bondelaget gjør en forskjell for bonden! Akkurat som bonden gjør en forskjell for oss alle. Vi sørger for mat på bordet, og vi må alle bidra til forståelsen for dette, maner hun.

Hun forteller at det som gjør mest inntrykk personlig ikke er CAPS LOCK i lyd og tekst på sosiale medier, men enkeltsamtalene med bønder, bondefamilier og hva de står i, både praktisk, økonomisk og mentalt.

- Vi er alle mennesker, vi har gode og dårlige dager, men svært mange bønder står alene med tanker og problemer. Og gjennom alle eierskiftekursene vi har arrangert opp, har jeg hørt mange historier om god og mindre god kommunikasjon mellom partnere og generasjoner på gardene, forteller hun.  

Videre siterer hun Jon Almås under nylige bondedemonstrasjonen foran Stortinget: de er noen hardtarbeidende jævler. Det er dere jeg har jobbet for i 25 år, og som jeg vil fortsette med.

Ydmyk og stolt

Astrid minner om at Innlandet er det største fylkeslaget i Bondelaget, med 64 lokallag fra sør og nord og øst og vest.

- Vi er et Norge i miniatyr. Det er store tall vi opererer med; både i antall, avstander, produksjon og dermed også bidrag til vårt lands matberedskap. Jeg er ydmyk, men også svært stolt over fylket vårt, folka våre og det vi betyr, sier hun.

Hun er forteller om et svært godt team på de to kontorstedene Lillehammer og Blæstad, og et godt styre med representanter fra alle våre åtte regioner med ulike produksjoner. I tillegg er det kollegaer i Oslo og i alle andre fylker som samarbeider godt.

- Vi er til forveksling egentlig ganske like uansett hvor i landet vi holder til og hva vi baler med. Med alle de flinke folka i ryggen, følger jeg trygghet for oppgaven jeg har påtatt meg, avslutter hun og er klar for noen spennende landbruksdager.