Den stille drapsmaskina truer matproduksjon og fugleliv
-Vi trenger hjelp for å berge husdyrholdet i Dovre, sier sauebonde Torbjørn Elvestad. Han sikter her til jerven som herjer spesielt i Nord-Gudbrandsdalen. – Fortsetter det slik, vil det ikke være sau igjen på Dovre om fem år, tror han.
Lordalen er svært tapsutsatt og i området inn mot Rondane, i Grimsdalen og framme i bygda er det store tap hvor det nå er ei ubekrefta jerveyngling. Fra fjellområdet Dalsida i Lesja pekes det på et spesifikt individ, en hannjerv, som gjør stor skade. I Fjellområdene som grenser til Vestland og Møre og Romsdal er det ekstra store tap av sau til jerv. Videre vil vi påpeke at vedtaket om hiuttak i Ringebu tidligere i vinter ikke er gjennomført. Det er i dette området et stort antall sau på beite, både i region 3 og 5.
Det er store dokumenterte tap både i Ringebu og Stor-Elvdal. To ynglinger er også påvist i dette området nå.
Region 5 har svært mange observasjoner av jerv i vinter. Tapene er også betydelig her, mest i de områdene som fortsatt har sau på utmarksbeite nord og midt i Østerdalen.
Rovdyransvarlig i styret i Norges Bondelag, Erlend Fiskum, leder i Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems, og leder i rovviltnemnda i region 3 (Oppland), Aud Hove, møtte sauebønder på Dovre i midten av april.
- Den drapsmaskina jerven herjer mange steder i landet, men i Nord-Gudbrandsdalen spesielt. Fortsetter det slik, vil det ikke være sau igjen på Dovre om fem år, tror Torbjørn Elvestad.
Om et par uker venter de ca.150 lam på garden, og om to måneder skal alle til fjells.
- Vi har dårlig økonomi i saueholdet, og så får vi dette attpå. Det er helt tragisk, sier sauebonden.
Ser etter sauen
Torbjørn og Astrid Elvestad driver med ku og sau på Dovreskogen i Dovre Kommune. De bruker hele sommeren på å trave rundt i fjellet for å se etter sauen.
– Vi finner kadavre, og jeg har mang en gang satt meg ned og grini over situasjonen. Og dette har vi slitt med i 30 år, forteller de.
På viltkamera ser de rovdyr hver dag. Der ser de spesielt mye gaupe, men det er jerven som er det største problemet.
– Vi ser jerv jevnlig, både stedegen og streifende dyr. Dovre har en tiltrekningskraft på dyra. Ynglende jerv kommer fra gamle Hedmark, de kommer fra nord, og de kommer fra vest.
Torbjørn fortsetter:
- Nå må det mobiliseres for å ta ut dyra som forvolder så stor skade. Dovre er ei fjellbygd med enorme og gode beiteressurser både nede i bygda og i fjellet. Normaltapet er på 3%, men i enkelte besetninger på Dovre har det vært tap på over 11 %.
Bestandsmålet for ynglende jerv i Norge er 39, mens tall fra Rovdata viser at det var 64 ynglende jerv i Norge i 2023. Det betyr at bestandsmålet er overskredet med over 60%!
Norges Bondelag har nå skrevet brev til Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen der det blant annet står:
«Norges Bondelag frykter at situasjonen for sauen, som skal slippes på utmarksbeite, blir uholdbar dersom rovdyrmyndighetene ikke gjennomfører tilstrekkelig antall uttak av jerveynglinger og streifdyr den knappe tiden som er igjen fram til beiteslipp.»
Må jobbe målretta!
Artikkel fortsetter under bildet.
Aud Hove, som er leder i rovviltnemnda for region 3 (gamle Oppland), sier at nemnda har bedt om uttak.
– Vi klarer aldri å ta ut lisensfellingskvota. Det må jobbes mye mer målretta.
- Ja, i tillegg til det høye antallet rovdyr, handler det mye om individer, sa Erlend Fiskum, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.
- Et rovdyr kan gå gjennom et beiteområde uten å ta beitedyr, mens andre kan utføre en massakre på sin ferd. Vi må få skadefelling der vi får tatt ut rett individ.
- Det er ikke bare beitedyra det går ut over, sier Torbjørn Elvestad.
Når beitedyra forsvinner, forsvinner også fuglen. Både ryper, heilo og småfugl blir borte. De er avhengig av et landskap med beitedyr.
Medlemsmøte
Senere på kvelden var det medlemsmøte for Nord- og Midt-Gudbrandsdalen, og Nord-Østerdalen på Toftemo.
Her orienterte Erlend Fiskum om rovviltsituasjonen og for arbeidet Norges Bondelag gjør, og det kom gode tilbakemeldinger på dette arbeidet fra forsamlingen.
- Innlandet er blitt en eneste stor rovdyrsone. Her har dere alle arter. Jerven er den stille jegeren som ingen ser, men som gjør størst skade, sa han.
- Hvis gardbrukere på Dovre sier at nå slutter vi med sau eller storfe, fordi rovdyra er en for stor belastning på dyr og folk, skal Dovrebonden da møte Regjeringas mål om økt produksjon på grønt og korn? Nei, her er det ikke korngårder, her er det gårder med store beiteressurser, sa Erlend.
Norges Bondelag kommer til å legge stor vekt på å jobbe opp mot myndighetene for å få kontroll med jerveproblematikken i tida framover.
Sauebønder rundt om står nå midt oppe i den mest hektiske perioden, lamminga foregår både seint og tidlig. Det er kreves stor innsats for å ta vare på både søyer og lam. Sommeren ute på beite skal stå som et lyspunkt og noe å se fram til, både for sauer og beitebrukere. Da er vi helt avhengig av at det tas grep og ryddes i rovdyrbestanden. Høgfjellsområdene mot vest og nord er i praksis utilgjengelige for effektiv lisensfelling. Sauebesetninger som flyttes eller legges ned ser vi stadig her. Jerven flytter seg bare etter i matfatet. Innlandet har godt over 300 000 sau og lam på utmarksbeite. Skal det fortsatt produseres mat og kulturlandskap på utmarka, må jervebestanden komme ned på bestandsmål. Det haster!
Flere firbeinte skadegjørere
På telefon et par uker senere, kan Astrid og Torbjørn Elvestad fortelle om en god start på lamminga.
– Vi er nå så smått i gang, og det har gått bra hittil. Søyene er hensynsfulle og lammer stort sett på dagtid, enn så lenge. Men noe natteaktivitet må vi regne med framover, sier de.
De forteller at en annen skadegjører man sliter med på Dovre, er vånd. De lever av røtter, og godt etablert gras med gode røtter er snadder. Det gir år om annet store problemer for graset i fjellbygda. De sortene som har små røtter tåler vinteren dårligere og kan fortere gå ut. Mens sorter med sterkere røtter, som skal klare seg bedre gjennom vinteren, lett kan bli skadet av vånd.
