Grundig behandling i organisasjonen

Saken har blitt behandlet grundig i organisasjonen. Vi arrangerte Teams møte som var åpent for alle medlemmer i Buskerud Bondelag 17. oktober, hvor Eil Reistad (som har sittet i inntektsutvalget) og  Egil Chr. Hoen innledet. Invitasjon sendt til alle medlemmer i Buskerud Bondelag, ca. 40 deltakere

Informasjon om høringen ble sendt til lokallaga 31.10.og øokallagslederne mottok både høringsnotatet, info og lenke til webinaret om høringsprosessen, lenke til podcasten med Ola Grytten og lenke til Norges Bondelag sin samleside om Inntektsløft. Videre ble det også informert om at det selvfølgelig var anledning til å ringe representanter i fylkesstyret. Lokallaga fikk endelig frist 17.11.  Vi mottok noen få skriftlige innspill, fylkesleder har fått noen innspill muntlig på telefon og inntektsutvalget har også vært tema på flere av årsmøtene i organisasjonen hvor fylkesstyremedlemmene har deltatt.

Fra Teams-møte om Inntektsutvalget, NOU 2022:14 Inntektsmåling i jordbruket.

Høringsinnspillet

Høringsinnspillet fra Buskerud Bondelag i sin helhet:

Spørsmål 1:

Utvalget har tenkt seg en «beste resultat» modell for normering, basert på faktiske regnskapsresultat. Siden inntektsmålet innebærer at man skal sammenligne inntektsnivået for bønder med lønnsmottakere, mener du det er mulig å gjøre en slik sammenligning uten å stille krav til effektivitet i form av en normering? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Nei, Buskerud Bondelag mener det vil være både uklokt og vanskelig å foreta en slik sammenligning uten å stille noen som helst slags krav til effektivitet i det arbeidet som utføres i jordbruket. Vi tror ikke det vil være politisk gangbart å ha et inntektsmål uten en viss form for normering. Buskerud Bondelag vil understreke at effektiviseringskravet ikke må bli så høyt at den den jevne bonde ikke kjenner seg igjen.

Det er vanskelig å konkretisere effektivitetskravene som ulike lønnsmottakere blir stilt ovenfor, men i alle næringer og på alle arbeidsplasser stilles det krav som arbeidstakerne er forventet å oppfylle for å kunne motta den lønna som ligger til stillingen, det er derfor rimelig at jordbruket også må ha en form for normering for inntektsmåling.

I perioden 1976 – 1992 ble inntektssammenligningen på nivå mellom bønder og industriarbeidere operasjonalisert gjennom modellbrukssystemet. Modellbrukssystemet inneholdt en omfattende normering av arbeidsforbruk, kapitalinnsats, avlings- og ytelsesnivå osv. Det er ikke mulig å se for seg at staten vil la være å stille krav til effektivitet i jordbruket når en nå på nytt skal inn i et forhandlingsopplegg med sammenligning av inntekter på nivå.

Begrunnelsen for dette ligger i inntektsstatistikken for bønder som viser at en stor andel av de som leverer næringsoppgave for jord- og skogbruk har negativ eller svært lav næringsinntekt. Dette betyr at det er et misforhold mellom inntekter og kostnader som i realiteten innebærer at nettoinntekten fra næringsdrifta ikke kan være avgjørende for om en driver eller ikke, sett over noe tid / flere år. Dette forholdet vil også påvirke den effektiviteten som legges inn i drifta.

Sjølsagt må det korrigeres for at noen har negativ eller svært lav inntekt rett etter å ha tatt over en landbrukseiendom eller gjennomført en stor investering, men antall bønder som til enhver tid kommer i denne kategorien er langt mindre enn den nesten halvparten av alle som leverer næringsoppgave.

Det er samtidig svært viktig i denne sammenheng å påpeke at de som driver jordbruk med, et tilsynelatende, annet formål enn å tjene mest mulig penger, likevel er med på å oppfylle viktige landbrukspolitiske mål om utnytting av lokale ressurser, variert landbruk over hele landet, å videreføre kunnskap om matproduksjon osv. Det betyr at disse bruka fortsatt må tilgodesees i utformingen av de ulike ordningene som finnes i jordbruksavtalen.

Utvalget har også vist at inntektsvariasjonen mellom bruk med samme produksjon og noenlunde samme bruksstørrelse også er svært stor. Denne variasjonen vil sjølsagt være påvirket av forhold på både inntekts- og kostnadssiden som igjen avspeiler forskjeller i geografisk beliggenhet, terrengforhold, jordsmonn, klima, arrondering, skiftestørrelser, faglig dyktighet som planteprodusent og/eller husdyrbruker eller bedriftsleder, brukers alder, brukers forhold til risiko osv.

Alle disse forholdene i sum tilsier at en nivåsammenligning på inntekt ikke kan gjennomføres ut fra en gjennomsnittsbetraktning av jordbrukets inntekter uten en form for normering. Samtidig vil vi understreke at effektiviseringskravet ikke må bli så høyt at bonden ikke kjenner seg igjen.

Spørsmål 2:

Hvilke synspunkter har dere til alternativene til hybridmodellen listet opp i de 5 punktene over? Er noen av disse mer aktuelle å gå videre med enn andre?

2.1.       Det er ikke et realistisk eller ønskelig alternativ å gå tilbake til et system med modellbruk slik en hadde i perioden 1976-1992. Dette er svært arbeids- og ressurskrevende samtidig som det er stor sjanse for å ende opp på samme måte som på 1980-tallet med endeløse faglige og politiske diskusjoner om normeringen. Slik vi forstår det var vel også jordbruket enig om å avvikle modellbrukene.

2.2.       Å ikke foreta normering av effektivitet, men i stedet beregne inntektsnivået for de som lever av jordbruket, dvs. henter en vesentlig andel av inntekta fra jordbruket (f.eks. mer enn 75%, trolig 7-8000 gårdsbruk) basert på skattedata vil etter vår mening være å gå alt for langt i retning av den såkalte «heltidsbonden», vi mener at et slikt opplegg med stor sannsynlighet vil kunne forandre norsk jordbruk for alltid. Forrige verdiskapningsrapport for landbruket i Buskerud (2011-tall) viste at svært mange av Buskerud-bøndene driver annen aktivitet knyttet til gårdens ressurser enn matproduksjon. Dette gjelder jo både dalførene hvor gårdsbrukene er små, og kornbrukene i sentrale områder som ofte drives av deltidsbønder. Dagens jordbruksavtalesystem har klart å overleve fordi det har vært politisk enighet om at det er viktig å understøtte både små og store bruk over hele landet. Dette har vært gjort økonomisk via jordbruksavtalen og det har vært gjort gjennom de markedsordningene som en har og det tollvernet en fortsatt opprettholder.

En ensidig fokusering på heltidsbonden vil kunne føre til endringer i både markedsordninger og tollvern, både fordi antall utøvere går ned og at denne gruppen etter hvert vil utgjøre en svært liten maktfaktor i diskusjonen om politiske og økonomiske prioriteringer og fordi noen vil forvente og mene at store og såkalte «robuste» bruk i større grad vil måtte konkurrere mot import av mat.

2.3.       Å ikke normere noen form for effektivitet når inntektsnivået for bønder skal beregnes er ikke et reelt alternativ. Ikke å stille noen krav til effektivitet, vil altså være å bruke gjennomsnittsbruket som sammenligningsgrunnlag. Utfordringen er å finne en balanse mellom det som trekkes opp i pkt. 2.2 og her i pkt 2.3.

2.4.       Det er etter vårt syn ikke et alternativ å be om et nytt utvalg. Det tar tid og det kan være usikkert hva et nytt utvalg evt. kommer fram til, med mindre det lages til et mandat som i detalj beskriver hva utvalget skal gjøre. Da vil tida gå og sannsynligheten for at denne saken kan landes i inneværende Stortingsperiode vil bli kraftig redusert.

2.5.       Å gi opp arbeidet med å finne et grunnlagsmateriale som kan brukes for å sammenligne bønders inntekt med lønnsmottaker er etter vårt syn ikke et realistisk alternativ, gitt all den energien som jordbruket har brukt på å forkaste opplegget med inntektsutvikling og kreve et opplegg med inntektssammenligning på nivå.

Det kan imidlertid være bryet verdt å forfølge dette spørsmålet. Det kan komme til å vise seg at et inntektsmål på nivå i praksis kan bli mer hemmende for inntektsutviklingen i jordbruket enn det mange tror. Et relativt utviklingsmål, slik en har hatt i 30 år, kan sannsynligvis gi større handlingsrom for tilpassinger i de enkelte år, alt ettersom forholdene rundt endrer seg.

Spørsmål 3:

Et samlet utvalg av fagpersoner anbefaler å bruke hybridmodellen for å sammenligne inntektsnivået for bønder med lønnsmottaker. Bør Norges Bondelag gå inn for å bruke denne?

Hvis «Ja», hvorfor?

Hvis «Nei», hva er alternativet?

Forklar gjerne hvordan dere kommer fram til konklusjonen.

Hybridmodellen er langt fra perfekt og den er ikke ferdig utviklet. Utvalget har vært veldig tydelig på at det kreves et etterarbeid for å kvalitetssikre denne modellen. Likevel mener Buskerud Bondelag at det ikke vil være riktig «å kaste hybrid-modellen over bord», men at vi må gå videre med den.

Samtidig er dette en modell som nytter regnskapsdata fra samtlige bruk i Norge som leverer næringsoppgave, gitt av bøndene sjøl. Ved å bruke modellen kan det legges inn krav til normering på ulike nivåer på en enkel måte uten å gå tilbake til et opplegg med modellbruk.  Det nivået som faktisk skal brukes må bestemmes politisk.

Vi mener Norges Bondelag bør si ja til å gå videre med denne modellen, men understreker at modellen må kvalitetssikres av Budsjettnemda For Jordbruket

Spørsmål 4:

Norges Bondelag har tidligere sagt at et nytt grunnlagsmateriale må stå seg over tid, med ulike politiske regimer. Hvor viktig er det med bred politisk forankring for et inntektsmål, og i hvilken grad vil normering av effektivitet påvirke muligheten for bred politisk oppslutning om selve inntektsmålet?

Det er helt avgjørende at inntektsmålet for jordbruket utformes slik at det har bred politisk støtte og at det står seg over tid med skiftende flertall på Stortinget. Jordbruket er en næring med store krav til forutsigbarhet og en må ikke komme i en situasjon der det til stadighet kommer endringer som f.eks. forrykker forutsetningene for gjennomførte og planlagte investeringer på enkeltbruk. Samtidig må det hele tiden følges nøye med på utviklingen for å fange opp evt. negative utviklingstrekk som et vedtatt opplegg kan medføre, for så å kunne korrigere denne utviklingen.

En viss grad av normering av effektivitet er nødvendig for å få til en bred politisk forankring av et system som skal foreta sammenligning av inntekter på nivå.

Spørsmål 5:

Hvilke synspunkter har dere på avkastningskrav til egenkapitalen?

Vi viser til kapittel 3.2. i høringsnotatet og mulige konsekvenser ved innføring av avkastningskrav på egenkapitalen. Buskerud Bondelag mener at usikkerheten er for stor med hensyn til hvordan dette vil slå inn, og vi mener derfor det ikke vil være riktig å ha spesifikt avkastningskrav på egenkapitalen.

Utfordringen er at lønnsomheten i jordbruket i dag er for dårlig til at både arbeidsinnsats og kapital får en tilfredsstillende avkastning. Det er totalinntekta til bonden som er det fundamentale.  Vi vil også understreke at bonden er selvstendig næringsdrivende og tar selvstendige valg og må selv, på lik linje med andre selvstendig næringsdrivende, gjøre nødvendige vurderinger.

Det er selvfølgelig riktig at egenkapitalen skal ha en avkastning, men ut ifra ekspertutvalgets vurderinger ser vi at det ikke er faglig forsvarlig/realistisk å ha med dette som et spesifikt krav som skal inn i regnestykket når inntektsnivået skal beregnes.

Spørsmål 6:

Flertallet i utvalget mener det ikke er faglig forsvarlig å skille på vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital. Dette drøftes inngående i kapittel 7. Gir drøftingen utvalget gjør i rapporten grunnlag for at Norges Bondelag skal gjøre en ny vurdering for å skille på vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital i grunnlagsmaterialet?

Ja, vi mener det gir grunnlag for at Bondelaget skal gjøre en ny vurdering av årsmøtevedtaket om å skille på vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital. Vi legger da også til grunn for dette at en følger utvalgets konklusjoner om at:

a)           Bonden er næringsdrivende som «lever av» differansen mellom brutto inntekter og brutto kostnader. Driftsoverskuddet danner den «ytre» rammen for inntekt på et gardsbruk

b)          Kapitalavkastning, herunder egenkapitalavkastning, er en del av den inntekten som driftsoverskuddet til sammen utgjør

c)           Den enkelte bonde avgjør i forholdsvis stor grad sjøl hvor mye kapitalinnsats og hvor mye arbeid som skal settes inn. (Det vil sjølsagt variere fra produksjon til produksjon.) Dette betyr at avkastningsandelen til henholdsvis kapital og arbeid blir et resultat av bondens egne valg

d)          Det er feil å betrakte innsatt egenkapital som en kostnad

e)           En splitting av driftsoverskuddet/årsresultat før skatt for inntekter fra jordbruket i en kapitaldel og en arbeidsdel vil være å innføre et nytt økonomisk resultatmål for sjølstendig næringsdrivende som ikke nyttes for andre næringer

Dette vil kreve at Bondelaget må revurdere sitt landsmøtevedtak om å skille mellom avkastning til egenkapital og arbeid.

Spørsmål 7:

Skal levekårsfaktorer inngå som en del av årsverkstallet?

Nei, det virker ikke hensiktsmessig å trekke inn igjen levekårsfaktorene i inntektsdiskusjonen. Vi ser det ikke hensiktsmessig å starte opp igjen en slik diskusjon som en hadde under utredningen av levekårsfaktorene på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet.

Spørsmål 8:

Hvilke synspunkter har dere på hvilket timetall som skal brukes i ett årsverk i jordbruket? Forklar gjerne hvordan dere kommer fram til konklusjonen.

Det bør foretas en sjølstendig vurdering av om de justeringer som har vært gjennomført av timetallet i et årsverk i jordbruket står seg i forhold til de justeringer som har vært gjennomført i samfunnet for øvrig siden begynnelsen på 1980-tallet.

Ny teknologi har medført endringer i måten mange arbeidsoppgaver gjennomføres på, hvordan arbeidsdagen organiseres og hvor arbeidet faktisk kan utføres. Samtidig har det skjedd betydelige endringer i antall arbeidstakere som befinner seg innenfor ulike næringer eller sektorer som igjen påvirker vektingen og beregningen av et gjennomsnittlig timetall for lønnsmottakere.

Timetallet en skal bruke bør også ses i sammenheng med hvilke grupper en skal sammenligne seg med. Uforutsigbar arbeidstid i planteproduksjon og lange dager og stor arbeidsbelastning til alle døgnets timer i intensiv husdyrproduksjon tilsier at en kanskje burde bruke samme timetalls som turnusarbeider. Samtidig mener vi at vi bør sammenligne oss med gjennomsnittet av lønnsmottakere og da mener vi det er riktig å bruke timetallet for et normalt årsverk for vanlige lønnsmottakere.

Spørsmål 9:

Hvilken gruppe lønnsmottakere bør gjennomsnittet av alle bønder, med et mangfold av produksjoner, sammenligne seg med? Begrunn svaret.

Gitt den store variasjonen som finnes internt i jordbruket synes det mest hensiktsmessig å fortsette å bruke å gjennomsnittlig lønnsinntekt for alle lønnsmottakere som sammenligningsgrunnlag.

Spørsmål 10:

Av områdene belyst i dette dokumentet, hva prioriterer dere høyest å få gjort endringer av:

-             Hybridmodellen og forutsetningene knytta til beregning av bøndenes inntektsnivå sammenlignet med andre grupper i samfunnet?

-             Splitte resultatmålet vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital og synliggjøre avkastningskravet på egenkapitalen?

-             Endre timetallet pr årsverk?

-             Andre forhold? Spesifiser.

Buskerud Bondelag mener det bør prioriteres å klarlegge om hybridmodellen og de forutsetningene som denne bygger på kan brukes operativt i jordbruksavtalesammenheng. Det er dette som har direkte virkning på inntektsnivået. Deretter kan en eventuell arbeidsgruppe som kan vurdere timetallet i årsverket settes ned.