Jordbrukets krav: Økt sjølforsyning med inntektsløft
Norske bønder opplever en tøff økonomisk hverdag, og mange er i tvil om de ønsker å fortsette eller satse i næringa. Norges Bondelag krever flere satsinger som vi mener er helt nødvendig for å sikre og utvikle en løpende norsk matproduksjon i hele landet.
I dag leverte et samlet jordbruk sitt krav til staten i årets jordbruksforhandlinger.
No trengs det politisk vilje for å gi bonden håp og fjerne tvilen.
Fylkesleder i Buskerud Bondelag, Eirin Trintrud
Økt selvforsyning – en del av totalforsvaret
"Me lever i ei uroleg tid, der kvar enkelt bonde tar stor risiko for drive
matproduksjon. No skal Norge auke sjølvforsyninga til 50 %. Ein når ikkje dette målet utan å auke inntektene til bonden. Den norske bonden vil gjerne gjere jobben, men mange er no i ferd med å miste motivasjonen. Det er nødvendig at ein får på plass trygge rammer, slik at bonden kan få tilbake framtidstru, betale rekningar og leve som andre folk, med tid til familie og sosialt liv." konstaterer Trintrud.
"Det er heilt avgjerande at bonden får eit reelt løft. Dei grovfôrbaserte produksjonane er dei som slit mest, derfor må me prioritere desse høgast. Situasjonen for mjølkeprodusentar har vore svært krevjande dei siste åra, og det er riktig og viktig å løfte desse."
Fakta om rammen i årets krav:
- Kravet leveres av faglaga Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på vegne av hele jordbruket.
- Kravet er på 3,9 mrd. kroner. 1,4 mrd. av disse skal dekke økte kostnader. 0,8 mrd. må til for at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper (25 600 kroner), og nesten 1,9 mrd. går til å tette en vesentlig del av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. 270 mill. kroner kan tas ut i markedet på produkter uten målpris i 2025. Det tilsvarer en økning på 1,3 prosent.
- For varer med målpris vil prisene øke med 1 mrd. kroner fra 1. juli i år. Det gjelder matkorn, potet, 10 grønnsaker, epler og melk.
- Tilskuddene kreves økt med 2,7 mrd. kroner.
- Kravet tetter over halvparten av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. For gjennomsnittsbonden vil det si 75 900 kroner per familieårsverk etter regnemetoden gitt i St. meld. 11 (2023-2024). En trekker da fra en avsetning til avskrivbar kapital og legger på en normeringsfaktor med 20 prosent. Beregnet gjenstående inntektsgap i 2025 blir da 60.000 kr per familieårsverk.
Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:
- Et betydelig løft i inntektsnivået i jordbruket. Mer en halvparten av inntektsgapet til andre grupper tettes i årets oppgjør
- Økt sjølforsyning bedre beredskap av jordbruksvarer i Norge for å sikre at sjølforsyningsgraden økes fra dagens nivå opp til 50 prosent
- Redusere risikoen for hver enkelt bonde gjennom bedre velferdsordninger, miljø- og klimatiltak som i større grad gjør jordbruket i stand til å håndtere mer ustabilt vær blant annet gjennom midler til forsterket satsing på drenering
- Forsterket satsing på sortsutvikling av varer som er egnet til norske dyrkingsforhold.
- melk ut av målprissystemet fra 1. juli 2024 og erstatte den med en volummodell. Endringen må gi forutsigbarhet for bonden og en fortsatt samvirkebasert markedsregulering
- Forbedringer og utvidelser av de risikoreduserende ordningene for jordbruket i form av erstatninger for dyresykdommer, ringormvaksinering og produksjonssvikt.
