Det er mange storfeprodusenter på Østlandet og i Agder som har spørsmål om ringorm for tiden, ettersom det er påvist ringorm i én framfôringsbesetning i Vestfold, og et lokalt utbrudd med flere tilfeller i Trøndelag. I Trøndelag har husdyrnæringen opprettet soner for livdyrhandel. Besetningen i Vestfold leverer kun til slakt og har derfor ingen kontaktbesetninger ut. Derimot har Vestfold-besetningen mottatt dyr til framfôring fra mange besetninger på Østlandet og i Agder. Avsenderbesetningene defineres som kontakter og blir fulgt opp av Mattilsynet. Mattilsynet har båndlagt alle kontakter, og kontrollerer dem for ringorm etter en fast rutine. Rutinen er ulik for melkeku og kjøttfe fordi ringorm oppfører seg litt ulikt avhengig av rase. Kontaktbesetninger får opphevet båndleggingen når mistanken avkreftes av Mattilsynet.

Mattilsynet oppdaterer saken på sine nettsider her.

Vil du lese mer om ringorm og situasjonen i Trøndelag finner du samlet informasjon på Trøndelag Bondelag sin nettside. Der ligger det nyttige linker i faktaboksen på høyre side.

Om ringorm

Ringorm var utbredt hos storfe fram til 80-tallet, men ble nesten utryddet etter stor innsats fra næringa. Det er fremdeles lite ringorm i norsk storfepopulasjon selv om vi har sett sporadiske tilfeller med begrenset spredning de siste 10 årene. De sporadiske utbruddene har blitt håndtert og begrenset lokalt.

Ringorm er en soppinfeksjon i huden, og påvirker kvaliteten på læret. Soppen er smittsom og danner som regel runde eller ringformede flekker med håravfall og skorper som kan støve eller bøsse litt.
Les mer om ringorm her.

Ringorm er fellesbetegnelsen på infeksjon med sopper av typen dermatofytter. Noen av dermatofyttene smitter kun enkelte arter, mens andre smitter flere arter. Det er kun ringorm hos storfe som skyldes sopptypen Trichophyton verrucosum som er liste 2-sykdom i Norge, og som følges opp med båndlegging og pålegg om sanering.

 

Smittebeskyttelse og livdyrhandel

Ringorm er en sopp som danner motstandsdyktige sporer som kan spre smitte. Viktigste og vanligste smittevei er livdyrkontakt, der smittede dyr kommer i kontakt med friske dyr, enten på fellesbeiter eller ved kjøp og salg. Ringorm kan også smitte indirekte gjennom for eksempel innredning, børster, transport og møkkete klær. Skal man inn i andres fjøs bør man derfor skifte i smitteslusa.

I en fase der Mattilsynet utreder kontakter for å finne smittekilden til den positive besetningen i Vestfold er det mange som ikke ønsker å kjøpe livdyr. Det er forståelig. Når kontaktene er ferdig utredet og situasjonen avklart vil man ha god oversikt over situasjonen. Mattilsynet har kommet langt i sin kartlegging allerede og resultatene vil påvirke råd og retningslinjer for livdyrhandel framover. Foreløpig er vurderingen at ingen ekstratiltak iverksettes av en samlet næring. Ønsker man som bonde en ekstra trygghet ved kjøp av dyr kan man be om at dyret selges med veterinærattest.

Selv om det fremdeles er lite ringorm i Norge bør vi bruke denne situasjonen til å tenke gjennom hvordan hver enkelt kan reduserer risiko for å få smittsom dyresykdom inn i egen besetning ved innkjøp av dyr. Hvor mange besetninger kjøper man fra, kommer dyrene fra en besetning som selv kjøper inn dyr, har dyrene veterinærattest, hvordan er gjerdene osv. Nå er også tidspunktet å tenke gjennom om man holder smitteslusa ren og ryddig, og ikke minst om man bruker den.