Innmarksbeite

Av Linda Nordlie,
  • Tips en venn om denne siden

Man opplever av og til at definisjonen av innmarksbeite praktiseres ulikt, her er noen definisjoner om hvordan den kan forstås.

Utgangspunktet er definisjonen av innmarksbeite i fh til areal og  kulturlandsskapstilskudd. I Buskerud har en opplevd at enkelte kommuner har hevdet at det skal være færre en 6 trær per dekar for at et areal skal kunne defineres/godkjennes som innmarksbeite.

Jordbruksavtalen sine definisjoner av jordbruksareal bygger på Markslagsinstruksen fra 2007 utarbeidet av Skog og Landskap (http://www.skogoglandskap.no/filearchive/handbok0107.pdf). Markslagsinstruksen er en del av økonomisk kartverk.  ((Selve det standardisert klassifikasjonssystemet og kartdatasett for arealressurser i Norge som skal dekke behov. landbruksforvaltning og landbruksnæringer kalles AR5 og bygger på klassifikasjonssystemet for Markslag.))

I jordbruksavtalen angis det at: ”Innmarksbeite er jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekket av grasarter / beitetålende urter.” Det vises til at markslagsinstruksen gir en nærmere presisering av hva som er grasarter / beitetålende urter. I tillegg angis det at innmarksbeite i utgspkt skal være omgitt av gjerde og at det skal beites tilstrekkelig til at arealtilstanden opprettholdes over tid.

Når det gjelder tresetting på innmarksbeite så sier markslagsinstruksen dette: ”Innmarksbeite skal ha eit tydeleg kulturpreg. Dette inneber at arealet skal vere rydda for kratt og hogstavfall slik at arealet er godt tilgjengeleg for beitedyr. Tresetjinga kan vere i form av einskildtre, mindre treklynger eller vere heildekkjande. I det sistenemnde tilfellet skal skogen ha ei glissen tresetjing(hagemarkskog),vere oppkvista og vere utan nemneverdig busksjikt. Når eit tresett areal fyller kravet til Innmarksbeite, skal det ikkje ha symbol for skog sjølv om det også held dette kravet (meir enn 6 tre pr. dekar som er eller kan bli 5 m høge).”

Vi har tatt kontakt med SLF og Skog og Landskap for å få nærmere avklaring av kravet til tresetting i Markslaginstruksen. SLF viser til at det er definisjonen fra Skog og Landskap som må være utgangspkt for hva som skal ansees som innmarksbeite. Skog og Landskap sier at det blir galt å legge til grunn en tolkning der et vilkår er at innmarksbeite skal ha færre enn 6 trær per dekar. For eksempel vil det – som også skrevet i markslagsinstruksen over – være tilfeller der areal tilfredsstiller krav til skog og innmarksbeite (ergo kan ha flere en 6 trær per dekar) og da skal det klassifiseres som innmarksbeite. Antall trær og tresetting kan imidlertid bli relevant dersom det er så tett med trær at det blir for lite lys tilgang til at beitearealet består av minst 50 % grasarter /beitetålende urter – da faller det utenfor klassifiseringen av innmarksbeite. I tillegg så understreket  Skog og Landskap at det alltid vil måtte brukes  skjønn ved karakterisering av arealer, men at de jobber med kriterier som skal bidra til en mer lik saksbehandling mellom kommuner.

Dersom man ønsker mer info i fh til dette finnes det noe materiale her: http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/ar5_klassifikasjonssystem

To helgelendinger i styret til Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt John-Erik Skjellnes Johansen fra Dønna til styrerepresentant i organisasjonen. Merethe Sund fra Sømna ble valgt inn som nytt styremedlem i Norges Bondelag.

Erstatning for avlingssvikt

Erstatning for avlingssvikt er betinget av at foretaket kan dokumentere sammenheng mellom skaden, klimatiske forhold og avlingssvikt.

Våre samarbeidspartnere