Produksjonskrav i landbruket

Jeg ønsker å starte med å si at vi er godt fornøyd med jordbruksoppgjøret, og vi  mener det gir et godt grunnlag for å bedre framtidstroa for mange av oss. Så er det dessverre også sånn at at det kan også ligge noen snubletråder i oppgjøret, gjennom satsningen på produksjonspassive tilskudd.

I jordbruksoppgjøret i år ble satsene på areal og husdyrtilskudd økt kraftig. Dette ble gjort hovedsakelig for å kompensere for de store kostnadsøkningene som har vært i den senere tid. Disse produksjonspassive virkemidlene kan føre til at enkelte spekulerer i dette, og dermed driver mindre intensivt. Altså man opprettholder drift, men ikke produksjonsvolum.

Det er svært viktig for landbruket at driften ved den enkelte gård fører til et sluttprodukt. Altså mat på bordet til den Norske befolkning. Under disse forutsetninger er det viktig at produksjonskrav blir overholdt og kontrollert.

Kontrollen av produksjons-kravene er det de lokale landbrukskontor og eventuelt statsforvalteren som skal foreta, men her bør Bondelaget henge litt over skulderen og være en pådriver. En del av produksjonskravene oppleves som nokså svake, så etter våres mening er det behov for en tydeliggjøring og spesifisering av gjeldene krav. Spesielt i områder med kamp om matjorda, føles det urettferdig at en del brukere sitter på jord som drives veldig ekstensivt, kun for å få tilskudd.

Vi har vel alle en nabo, der vi ser at jorda kunne vært bedre drevet, og kanskje må vi gå litt i oss sjøl også. «driv vi jorda så godt som mulig, har vi rom for å drive den litt bedre??»  Den jorda vi driv e bære til låns, uansett om vi ei den eller ikke, og da er jobben våres å forvalte den best mulig. Tilskuddet vi får fra staten, heter «produksjonsstilskudd», og da forplikter det til at vi faktisk har en best mulig produksjon på arealene.

Over relativt kort tid har den norske bonden oppnådd en bred støtte både politisk og i det norske folk som forsvarer et jordbruksoppgjør på nesten 11 milliarder.  Dette viser at vi nyter stor tillit, og dette er en tillit det er viktig å ta vare på. Av respekt for felleskapets midler så ligger det en forpliktelse, til å gjennomføre en produksjon som bidrar til god matproduksjon i Norge.

Vi mein at for mye jord drives for dårlig, og at bondelaget må va pådriver for at det er en størst mulig produksjon på alt areal det søkes om tilskudd på.