Endringer i reglene om avløsertilskudd ved sykdom, svangerskap og fødsel m.m. – Utvidede regler ved sykt barn – høyere dagsats
Ved sykdom, svangerskap, og fødsel vil bonden i tillegg til ytelser fra NAV kunne ha rett til avløsertilskudd. Reglene om avløsertilskudd fremforhandles årlig i jordbruksforhandlingene, hvor Norges Bondelag er avtalepart. I årets jordbruksoppgjør ble det fremforhandlet noen endringer i reglene om avløsertilskudd, som trer i kraft fra og med 1.1.2023. Endringene består i forhøyet dagsats og utvidet rett til avløsertilskudd ved sykt barn.
Overordnet om reglene
Reglene om avløsertilskudd ved sykdom, svangerskap, fødsel mv følger av Forskrift om tilskot til avløysning ved sjukdom og fødsel mv: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-19-1821?q=tilskot+til+avl%C3%B8ysing+ved+sjukdom. Reglene administreres av Landbruksdirektoratet, og man finner god informasjon om regelverket og søknadsskjema på Landbruksdirektoratet sin hjemmeside, se: https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/ordninger-for-jordbruk/soke-tilskudd-til-avlosning-ved-sykdom-og-fodsel.
Ulike situasjoner kan gi rett på avløsertilskudd; bl.a. der bonden er sykemeldt, gravid og har rett på svangerskapspenger, eller skal ut i foreldrepermisjon. Det vil som utgangspunkt være en forutsetning for å ha rett på avløsertilskudd at man samtidig mottar ytelser fra NAV (eks. sykepenger, svangerskapspenger eller foreldrepenger). Der man har fått avslag fra NAV begrunnet med for lav inntekt, vil man likevel kunne ha rett på avløsertilskudd.
Den som søker om avløsertilskudd må ha næringsinntekt fra foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon. For innehaver av ENK er det ingen nedre grense når det gjelder størrelsen på næringsinntekten. For ektefelle til innehaver av ENK eller deltakere i DA/ANS er det krav om gjennomsnittlig næringsinntekt på minst 0,5 G for de to siste inntektsårene.
Den som brukes som avløser må være over 15 år og kan ikke ha næringsinntekt fra foretaket, og kan heller ikke være ektefelle/samboer til en som har næringsinntekt fra foretaket.
Særlig om avløsertilskudd ved sykt barn – nytt fra 2023
Man kan etter dagens regler (frem til 2023) ha rett til avløsertilskudd der man må ivareta sykt barn, men muligheten er svært begrenset. Det er kun disse to situasjonene som kan utløse avløsertilskudd ved sykt barn: 1) Der man følger barn under 12 år til lege, helseinstitusjon e.l. (forskriftens § 6 første ledd), 2) Der man har omsorg for barn under 18 år med kronisk eller langvarig sykdom eller nedsatt funksjonsevne (forskriftens § 6 andre ledd).
Har man for eksempel et kreftsykt barn vil man kunne ha rett på avløsertilskudd etter dagens regler, jf. § 6 (andre ledd). Har man derimot en influensasyk unge som er hjemme fra barnehagen vil man ikke ha rett på avløsertilskudd.
Fra og med 2023 vil man som bonde ha utvidede rettigheter ved sykt barn. Ny § 6 (andre ledd) skal lyde:
Det kan gjevast tilskot når den personen det vert søkt tilskot for må ivareta barn med sjukdom, og det finst dokumentasjon til dømes i form av legeerklæring for heile perioden det vert søkt tilskot for. Det kan og gjevast tilskot når den personen det vert søkt tilskot for følgjer barn til legeundersøking eller anna oppfølging i samband med sjukdom eller skade. Tilskotet kan gjevast til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år.
Det åpnes etter de nye reglene for at man kan ha rett på avløsertilskudd der man har «vanlig» sykt barn. Det vil ikke lenger være krav om det er snakk om en kronisk eller langvarig lidelse. «Vanlig» sykt barn dager gjelder bare frem til barnet fyller 12 år, og det vil være krav om legeerklæring for hele søknadsperioden.
Ved «vanlig» sykt barn har man rett til tilskudd for inntil 20 dager per år for hver av foreldrene, 40 dager for enslige. Ved kronisk/langvarig sykt barn vil man ha rett til 30 dager per år for hver av foreldrene, for enslige 60 dager.
Hvor mye har man rett på? Ny høyere dagsats fra 2023.
For å ha rett til avløsertilskudd må man kunne vise til dokumenterte kostnader til avløsning. Man vil aldri få dekket mer enn de dokumenterte kostnadene.
Maksimal dagsats utgjør taket for hvor mye av dokumenterte kostnader som kan bli dekket. Det er 5 nivåer for maksimal dagsats avhengig av produksjonen, hvor det overveiende flertall som søker faller inn under høyeste nivå. Maksimal dagsats har vært uendret en lang periode og utgjør kr. 1670,-, jfr. jordbruksavtalens pkt. 6.3. Mange har opplevd at dagsatsen har vært betraktelig lavere enn de dokumenterte kostnadene de har hatt.
Fra og med 1.1.2023 blir det et løft av dagsatsen. Ny maksimal dagsats blir kr. 2 100,-. Ved gradert ytelse fra NAV, eks. 50 % sykemeldt, vil dagsatsen graderes tilsvarende.
Ytelser man mottar fra NAV i avløserperioden kommer til fratrekk i dagsatsen. Reglene er dermed særlig en sikkerhetsplanke for en bonde med lavt inntektsgrunnlag, og dermed mottar lave NAV-ytelser. For en nyoppstartet bonde som blir gravid vil man typisk ha lavt foreldrepengegrunnlag, og reglene om avløsertilskudd blir viktig. Maksimal ytelse fra NAV ved sykdom, svangerskap og fødsel er 6 ganger grunnbeløpet (G). Ved maksimal ytelse fra NAV har hele avløsertilskuddet blitt «spist opp» med den dagsatsen som har vært i 2022. Med den høyere dagsatsen som gjelder fra og med 2023 vil også de med maksimal ytelse fra NAV sitte igjen med noe avløsertilskudd.
Det man mottar i lønn, styrehonorar e.l. i avløserperioden vil komme til avkortning i avløsertilskuddet. Næringsinntekt kommer ikke til avkortning, uavhengig av om det er næringsinntekt fra jordbruksforetaket eller annen næring.
