Uføretrygd – etterslepsinntekter innenfor landbruket – kravet om avsluttet aktivitet

I:            Hvorfor er det viktig å fastslå at en inntekt er etterslepsinntekt?

For mottakere av uføretrygd blir det fastsatt en grense for hva man kan ha av inntekt før man får en reduksjon av uføretrygden. I utgangspunktet vil all pensjonsgivende inntekt, som overstiger inntektsgrensen, medføre reduksjon av uføretrygden. Avgjørende er hva skatteetaten fastsetter som pensjonsgivende inntekt det enkelte kalenderår, og ikke hvor mye inntekt som faktisk er opptjent det aktuelle året. Det er imidlertid gjort unntak for inntekt som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet (såkalte etterslepsinntekter), jfr. forskrift om uføretrygd § 2-2 (2) bokstav b. Etterslepsinntekter vil dermed ikke medføre noe reduksjon av uføretrygden.

Også ved fastsettelse av uføregrad vil det få betydning om en inntekt er etterslepsinntekt.

II:           Hva er en «etterslepsinntekt»?

Definisjonen av begrepet etterslepsinntekt finner man i Forskrift om uføretrygd § 2-2 (2) bokstav b: «Inntekt, herunder feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet». Etterslepsinntekt er dermed inntekt opptjent mens personen var i inntektsgivende aktivitet, men som kommer til utbetaling eller beskatning på et senere tidspunkt.

Det er i rundskrivet til folketrygdloven § 12-9 (5) gitt en grundigere beskrivelse av begrepet. Det er i rundskrivet nevnt to eksempler på etterslepsinntekter som er særlig relevant for gårdbrukere:

• «Produksjonstillegg og andre overføringer til gårdbrukere (f.eks. på grunn av avlingsskade) som utbetales året etter, anses som etterslepsinntekt dersom gårdsdriften er helt avsluttet på utbetalingstidspunktet.
• Inntekter fra salg av produksjonsmidler i forbindelse med opphør av en virksomhet, også når inntekten skattemessig fordeles over flere år framover».

Et eksempel i rundskrivet på inntekt som ikke anses som etterslepsinntekt er:

• «En gårdbruker selger gris i forbindelse med avvikling av næringen. Inntektene av salget betraktes som ordinær næringsinntekt på linje med salg i foregående år, og omfattes ikke av unntaket».

Inntekt som er en naturlig del av gårdbrukerens næringsinntekt vil dermed ikke anses som etterslepsinntekt. Noen eksempler fra Trygderetten på inntekter som ikke har blitt godkjent som etterslepsinntekter er inntekt fra salg av pelsdyrskinn på lager (03/05690), inntekt fra salg av smågris i forbindelse med opphør av næring (05/02406) og inntekt fra salg av tomter (14/00557 og 15/03936). I alle disse tilfellene mente Trygderetten det var snakk om varer som bonden normalt sett omsetter.

Typiske etterslepsinntekter innenfor landbruket er inntektsføring over gevinst- og tapskonto fra salg av melkekvote, maskiner og andre driftsmidler fra avsluttet virksomhet. Også produksjonstilskudd utbetalt året etter avsluttet virksomhet er en typisk etterslepsinntekt innenfor landbruket.

IV: Avsluttet virksomhet – skjæringstidspunktet for vurderingen

En forutsetning for at vi har med en etterslepsinntekt å gjøre er at inntekten stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet. Verken i lovtekst eller rundskriv er det spesifisert noe tidspunktet for når arbeidet eller virksomheten må være helt avsluttet.

I Trygderettspraksis, seneste avgjørelse TRR-2021-2372, er det lagt til grunn at skjæringstidspunktet for når aktiviteten må være avsluttet, er tidspunktet for innvilget uføretrygd:

«Ordlyden «helt avsluttet» tilsier at etterslepsinntekt er inntekt som stammer fra et arbeid eller virksomhet medlemmet ikke lenger utfører. I praksis har bestemmelsen blitt forstått slik at det er et krav om at arbeidsforholdet eller virksomheten må ha vært helt avsluttet før vedkommende ble innvilget uføretrygd. Formålet med unntaket er å verne mot reduksjon av uføretrygden som følge av inntekt opptjent før uføretrygden ble innvilget, men som først kommer til utbetaling på et senere tidspunkt. Dersom virksomheten drives videre etter at uføretrygd er innvilget, for senere å avvikles, er det ikke større grunn til at inntekt som kommer til utbetaling etter avviklingen skal være unntatt fra reduksjon sammenlignet med inntekt som kommer til utbetaling forut for at virksomheten ble avviklet. Inntekten vil i begge tilfelle stamme fra virksomhet som ble drevet videre under mottak av uføretrygd, En slik forståelse er lagt til i for eksempel TRR-2017-3058. TRR-2018-1109 og TRR-2018-2836. Eidsivating lagmannsrett syntes å slutte seg til en slik forståelse i LE-2019-162485. Det er den ankende part som må sannsynliggjøre at den aktuelle inntekten skriver seg fra virksomhet som ble helt avsluttet før han ble innvilget uføretrygd».

Inntekt som stammer fra aktivitet som blir avviklet etter at man er innvilget uføretrygd vil dermed ikke anses som etterslepsinntekt. Trygderettskjennelse, TRR-2021-3153, viser at skjæringstidspunktet praktiseres strengt. I denne saken fikk gårdbrukeren innvilget uføretrygd 1. november 2017, og spørsmålet var om produksjonstilskudd utbetalt i 2018 var etterslepsinntekt. Selv om gårdbrukeren ikke hadde utført noe arbeid etter at uføretrygden var innvilget, mente Trygderetten at selve virksomheten først var helt avsluttet ved salg av gården 6 måneder senere. Trygderetten uttaler:  

 «Etter rettens vurdering må også «helt avsluttet» forstås slik at alle deler av virksomheten må være avsluttet. Det er ikke grunnlag for å forstå «helt avsluttet» som helt avsluttet inntektsgivende aktivitet, slik den ankende part har anført. Etter rettens vurdering er det ikke tvil om at den ankende parts virksomhet ikke ble «helt avsluttet» før gården ble solgt 1. mai 2018 …. Dette er seks måneder etter at hun fikk innvilget uføretrygd fra 1. november 2017. Den ankende parts pensjonsgivende inntekt for 2018 på 362 633 kroner er dermed ikke omfattet av unntaket i forskrift om uføretrygd § 3-2 første ledd bokstav b.»

V:           Omlagt, nedskalert eller avsluttet virksomhet?

Virksomheten må som redegjort for være avsluttet på det tidspunktet man får innvilget uføretrygd. Et spørsmål i denne forlengelse blir når man skal anses en virksomhet som helt avsluttet.

I rundskrivet til folketrygdloven fremgår det at det ikke er tilstrekkelig at man avvikler deler av virksomheten. Her er det uttalt: «En selvstendig næringsdrivende selger/avvikler deler av virksomheten. Ettersom virksomheten ikke er helt avsluttet, kan ikke inntektene fra salget unntas». 

Basert på rundskrivet og praksis vil en nedskalering av virksomheten typisk ikke aksepteres som avsluttet virksomhet. En gårdbruker som har blitt 50 % ufør og halverer dyreproduksjonen, vil nok ikke få akseptert inntekt fra salg av halvparten av produksjonsdyra og melkekvote som etterslepsinntekt. Etter min oppfatning kommer næringsdrivende dårligere ut enn arbeidstakere. For arbeidstakere er det lagt til grunn at feriepenger fra avsluttet arbeid er etterslepsinntekt, og det fremgår av rundskrivet: «Ved gradert ytelse er det bare feriepenger som kan føres tilbake til den delen av yrkesaktiviteten som er avsluttet som kan unntas». Reduserer arbeidstaker stillingsprosenten, vil dermed feriepenger knyttet til avsluttet stillingsprosent anses som etterslepsinntekt. Man kan stille seg spørsmålet om hvorfor det samme ikke skal gjelde for næringsdrivende.

Omleggelse av virksomhet vil heller ikke oppfylle kravet til helt avsluttet virksomhet. Et eksempel på dette er trygderettskjennelse TRR-16-00588 der gårdbrukeren omla fra melkeproduksjon til kjøttproduksjon:

«Retten er enig med klageinstansen i at omleggingen fra melkeproduksjon til kjøttproduksjon i seg selv ikke innebærer at unntaksregelen om etterslepsinntekt fra helt avsluttet aktivitet i forskriften § 1 andre ledd kommer til anvendelse. Det avgjørende er at selve gårdsdriften fortsatte. Næringsinntekten for 2013 skal dermed, i tråd med hovedregelen i folketrygdloven § 12-7 andre ledd, regnes som pensjonsgivende inntekt ved fastsettelse av uføregraden»

I praksis vil det kunne oppstå flytende overganger fra når man står ovenfor en omleggelse vs. nedleggelse av virksomhet, for deretter å starte ny virksomhet.

Det har rettslig sett vært uavklart om man kan påberope inntekt fra nedleggelse av driftsgren i foretak som etterslepsinntekt, der man fortsetter annen aktivitet i samme foretak. Det er ikke en ukjent situasjon innenfor landbruket at gårdbrukeren gjerne har flere jern i ilden, f.eks. dyreproduksjon, planteproduksjon, snømåking osv. Der gårdbrukeren har skilt ut driftsgrenene i ulike foretak, vil det være uproblematisk å avslutte den ene virksomheten og å få inntekten fra avsluttet virksomhet som etterslepsinntekt, selv om gårdbrukeren fortsetter de andre virksomhetene. Reelle hensyn tilsier at det samme bør gjelde der aktiviteten er lagt i samme foretak og man avslutter driftsgren, men fortsetter annen virksomhet i foretaket.

Endelig har vi fått en avgjørelse fra Trygderetten som aksepterer at man kan få inntekt fra avsluttet driftsgren som etterslepsinntekt selv om man fortsetter annen aktivitet i foretaket. I denne saken, TRR-2020-2682, la gårdbrukeren ned melkeproduksjonen, men fortsatte annen aktivitet i samme foretak. Nav mente man her kun stod ovenfor en omleggelse av virksomhet, men Trygderetten mente aktiviteten knyttet til melkeproduksjonen var helt avsluttet, selv om gårdbrukeren fortsatte annen aktivitet på gården:

«Selv om det fremgår av saksdokumentene at den ankende part og hans kone har lagt om driften fra melkeproduksjon til annen type virksomhet, må virksomhet basert på melkeproduksjon anses avsluttet etter salg av melkekvoten, selv om virksomhet i regi av samme enkeltpersonsforetaks organisasjonsnummer har fortsatt».  

For at man skal få medhold i at inntekt fra avsluttet aktivitet på gården er etterslepsinntekt i det tilfelle man fortsetter annen aktivitet på gården, må det nok være en forutsetning at det er tydelig adskilte driftsgrener og at man kan vise til at den aktuelle driftsgrenen er helt avsluttet. I nevnte avgjørelse var det tydelig at produksjonen knyttet til melkekvote var helt avsluttet, siden hele melkekvota var solgt.