Mange bønder er løpende eller i perioder avhengig av arbeidskraft utenfra enten via ansettelser eller ved innleie av arbeidskraft. En kommer da inn under regelverket i Arbeidsmiljøloven (AML) om rettigheter og plikter i arbeidslivet og regelverk om lønn, skatt, feriepenger, forsikring og OTP. Regelverket inneholder mange forpliktelser for arbeidsgiver som det er viktig å ha oversikt over. Regelverket har også blitt innskjerpet de senere årene, noe som gjør oppfølgingen ekstra krevende. Mange velger av denne grunn å benytte regnskapsfører til deler av dette arbeidet. Dette kan være lurt, men det er allikevel viktig at arbeidsgiver selv har en viss oversikt over sine forpliktelser og har god kommunikasjon med regnskapsfører. Nedenfor skal vi derfor gå igjennom disse forpliktelsene kronologisk.

Se også vårt tilbud om nettkurs i arbeidsrett her.

Vurdering av behovet for arbeidskraft

Det første en må gjøre er å vurdere behovet for arbeidskraft, hvor mange en trenger og i hvilke perioder. Der er viktig å først analysere familiens arbeidskapasitet og behov for familieliv og fritid. Dersom en ikke ønsker å ansette bør en undersøke muligheten for innleie av arbeidskraft når en trenger det. Til frittstående arbeidsoppdrag som ikke er en del av kjernevirksomheten i foretaket, kan det også benyttes selvstendig næringsdrivende.

Innleie av arbeidskraft

Reglene om innleie av arbeidskraft har blitt skjerpet de senere årene. Regjeringen ønsker direkte ansettelser og gjerne i fulle hele stillinger, men det er ikke alltid det er rom for dette i bedriften.

Ved eventuell innleie av arbeidskraft må det brukes et bemanningsbyrå som er godkjent av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet har liste over disse. Landbrukstjenesten og avløserlagene har slik godkjenning og kan benyttes. Selv om reglene for innleie av arbeidskraft er innskjerpet er det fortsatt lov å leie inn arbeidskraft «i den samme grad som det er tillatt med midlertidige ansettelser». Unntak fra dette gjelder for Viken og gamle Vestfold fylke, hvor det per tid ikke er lov med innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyrå. Avløserordningen i landbruket er imidlertid unntatt fra dette forbudet.

Egne faste ansatte kan leies ut videre til andre. Midlertidig ansatte/sesongarbeidere kan ikke leies ut videre, men arbeidstakeren kan som hovedregel være ansatt hos flere. Utleie av ansatte er merverdiavgiftspliktig.

Arbeidskraft fra utlandet

Arbeidstakere fra Schengen-området har rett til å komme til Norge for å jobbe på lik linje med nordmenn. De skal kun registrere seg hos politiet og motta et oppholdskort dersom de skal være her i mer enn 3 måneder. Som alle andre må de registreres med fødselsnummer eller D-nummer, og søke om skattekort.

For arbeidstakere fra tredjepartsland er prosessen mer omstendelig. I denne kategorien har vi både visumfrie og visumpliktige land, men alle må søke visum for å ha lov til å arbeide her. Saksbehandlingen tar tid så det må derfor søkes i god tid, 4-5 måneder før for å være på den sikre siden. Lengste visumperiode for arbeid er 6 måneder, de må deretter være utenfor Norge i 6 måneder før de kan søke nytt visum. For fagarbeidere er det egne regler. Disse kan få en mye lengre visumperiode, men dette forutsetter at de kan dokumentere sin fagkompetanse godt, utdanning og arbeidserfaring.

Det er anbefalt at arbeidsgiver søker visum på vegne av den ansatte i portalen til UDI dersom det er krevende å søke fra arbeidstakers hjemland. Dette varierer fra land til land. Arbeidsgiver må da først innhente en fullmakt fra arbeidstaker. Det er viktig at søknadene er fullstendige og at alle påkrevde vedlegg er med, ellers havner søknaden fort «nederst i bunken» og det kan da bli svært krevende å få arbeidstakeren til Norge til ønsket tid. Søk hjelp og råd hos UDI som har egne kanaler for arbeidsgivere for dette. Det må betales et gebyr på kr. 6 300.- for alle søknader, også ved endringer og forlengelser.

For søkere utenfor Schengen er hovedregelen at arbeidstaker må tilbys 100 % stilling. Det er mulig å få igjennom at arbeidstaker jobber for 2 forskjellige arbeidsgivere som til sammen utgjør en full stilling, men disse visumsakene er noe vanskeligere å få igjennom.

UDI er skeptiske til arbeidere fra enkelte land på grunn av mistanke om skjult emigrasjon/trafficking. UDI har et kart over slike land og det er ikke å anbefale å søke om arbeidskraft fra disse landene da dette er krevende og vanskelige visumsaker.

Arbeidsavtale

Alle ansatte skal ha en skriftlig og dekkende arbeidsavtale. Dette gjelder som sagt alle, faste ansatte, deltidsansatte, sesongarbeidere, vakter og også egne barn og samboere dersom de arbeider i bedriften og mottar lønn. Det eneste smale unntaket er tilfeldig hjelp hvor lønnen er kr 1 000 eller mindre i løpet av et år. Vi bruker som regel Arbeidstilsynets standardavtale som foreligger på mange språk, og denne kan hentes ut og fylles inn på nettet. Denne har Arbeidstilsynet selv laget, så den bør derfor holde mål. Alle feltene i arbeidsavtalen skal som utgangspunkt fylles ut, og avtalen er styrende for arbeidstakers rettigheter.

Opplæring

God opplæring er en forutsetning for godt arbeid. Å gi god opplæring til ansatte i de oppgavene som skal utføres er derfor grunnleggende. Det er også en plikt en har etter AML. For å kunne gi god og riktig opplæring er det viktig å ha oversikt over den ansattes bakgrunn, utdanning og kompetanse. Dersom en ikke har gitt opplæring, kan dette bli problematisk i forbindelse med en eventuell oppsigelse eller avskjedssak dersom den ansatte ikke fungerer. Kartlegging av arbeidstakerens kompetanse/utdanning og erfaring er viktig. Dersom det er en forutsetning at den ansatte har førerkort, særskilt utdanning eller andre sertifikater/godkjenninger, må dette komme klart frem i arbeidsavtalen.

Prøvetid

AML har bestemmelser om prøvetid. Det er viktig både for arbeidstaker og arbeidsgiver å benytte denne til det den er ment til. I prøvetiden skal begge parter finne ut av om ansettelsen fungerer for dem. Oppsigelsestiden er også av denne grunn kortere, og kravet til begrunnelse for en eventuell oppsigelse er lavere. Bestemmelse om prøvetid må fremgå av arbeidsavtalen og oppsigelsesfristen i prøvetiden er 14 dager om ikke annet er avtalt. Normal lengde for prøvetid er 6 måneder.

Arbeidstid

Normal alminnelig arbeidstid etter AML er 9 timer per dag og 40 timer per uke. Daglig og ukentlig arbeidstid ut over dette regnes som overtid.  Overtid medfører minimum 40 % overtidstillegg etter AML.

Lønn

Lønn er et avtalespørsmål mellom partene og lønnen skal fremkomme av arbeidsavtalen. I landbruket må en holde seg over til de enhver tid gjeldende minstelønnssatsene. En må også forholde seg til regler for ansiennitet og øke lønnen etter utdanning og arbeidserfaring. Den ansatte må selv dokumentere sin arbeidserfaring og utdanning. De til enhver tid gjeldende minstelønnssatser finner en på Arbeidstilsynets sider eller i tariffavtale 525 mellom fagforbundet og NHO Mat og Drikke. Minstelønnen justeres hvert år, som regel fra 1. juni.

Overtid

Dersom det arbeides ut over alminnelig arbeidstid er det etter AML pålagt å betale minimum 40 % overtidstillegg.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid og lønn

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid og lønn er en praktisk ordning for å kunne utnytte arbeidskraften på en god måte der det er variasjoner i arbeidsmengde, noe som er typisk for landbruket. Gjennomsnittsberegning kan benyttes med 8 ukers intervaller. Arbeidstiden kan innenfor perioden økes til 10 timer per dag og 48 timer per uke uten at dette i seg selv regnes som overtid. I slutten av hver periode må gjennomsnittlig arbeidstid for perioden ikke overstige 9 timer per dag og 40 timer per uke. Arbeides det ut over disse rammene skal det beregnes overtid.

Feriepenger

Feriepenger er lovpålagt etter ferieloven i alle ansettelsesforhold og skal minimum vær 10,2 % av lønnen. Feriepenger skal alltid utbetales året etter eller i forbindelse med avslutning av et arbeidsforhold. Det er ikke lov å utbetale feriepenger løpende sammen med lønnen. Lønnstaker kan dersom dette er gjort, kreve feriepenger en gang til og får da også «feriepenger av feriepengene».

Arbeidsplan og timeregistrering

Arbeidstakerne har krav på en arbeidsplan senest 14 dager før arbeidet skal utføres. Dette for at arbeidstakerne skal være forberedt på hva som skal skje. Arbeidsplanen blir sjelden helt presis i landbruket, men den skal gi en viss pekepinn. Når arbeidet skal utføres er det viktig å føre timelister fortløpende og en elektronisk løsning for dette er det beste. Det er flere tilbud om dette i markedet som er tilpasset landbruksvirksomhet.

Pauser

Arbeidstakere som arbeider over 5,5 timer i strekk har krav på en pause etter AML. Det står ingenting i loven om hvor lang pausen skal være, men det normale er 30 minutter slik at en får tid til mat og hvil. Ved 8 timers arbeidstid eller mer skal pausen være minimum 30 minutter. Om pausene er betalt eller ikke skal fremkomme av arbeidsavtalen. Dersom det ikke er stilt tilfredsstillende pauselokaler til disposisjon, eller arbeidstaker ikke kan forlate arbeidsplassen, er pausene alltid betalt. Dersom det jobbes over 2 timer ut over alminnelig arbeidstid (9 timer) har arbeidstaker alltid krav på en ekstra pause på minimum 30 minutter. Denne pausen er alltid betalt uansett hva som ellers er avtalt.  

OTP og yrkesskadeforsikring

Innskudd i OTP-ordningen er obligatorisk for de fleste arbeidstakere. Minimum 2 % av lønnen skal settes av til denne pensjonsordningen.

Obligatorisk yrkesskadeforsikring er obligatorisk og må tegnes for alle ansatte, også egne barn og ulønnet hjelp. Om noen skulle skade seg på arbeidsplassen kan en komme i ansvar og da er det vesentlig å ha denne forsikring på plass. Dersom forsikringen ikke er på plass, kan en bli møtt med store regresskrav/solidarisk ansvar om noen skader seg.

Administrative oppgaver

Arbeidsgiver har ansvar for en rekke administrative oppgaver som må håndteres i tilknytning til arbeidsforholdet. Kronologisk kan disse oppsummeres slik:

  • Skrive arbeidsavtale
  • Melde arbeidstaker inn i Aordningen
  • Tegne yrkesskadeforsikring
  • Hente arbeidstagerens skattekort
  • Opprette skattetrekkskonto
  • Utbetale lønn og feriepenger
  • Opprette OTPordning
  • Trekke skatt og sette over på skattetrekkskontoen
  • Lage arbeidsplan
  • Føre timelister
  • Sende lønnsslipp
  • Sende sammenstillingsoppgave for lønn i løpet av året
  • Sørge for refusjon av sykepenger etter arbeidsgiverperioden
  • Melde arbeidstaker ut av Aordningen ved arbeidsforholdets slutt

HMS-arbeid

Et løpende HMS-arbeid er nødvendig for at en ikke selv, familie og ansatte skader seg i forbindelse med arbeid på gården. Dette arbeidet skal dokumenteres i KSL.

Oppsigelse og avskjed

Et tidsbegrenset arbeidsoppdrag er som utgangspunkt over når den avtalte perioden er ute. Denne må fremkomme av arbeidsavtalen – dato til dato. Dersom arbeidet fortsetter ut over denne perioden kan ansettelsesforholdet endre karakter. Det må da skrives en ny arbeidsavtale.

Den generelle oppsigelsesfristen i AML er 3 måneder om ikke annet er avtalt. Der det er avtalt prøvetid er fristen 14 dager dersom ikke annet er avtalt. En oppsigelse skal alltid være saklig begrunnet, men i prøvetiden stilles det mindre strenge krav. Meningen er at prøvetiden skal benyttes til å se om arbeidet passer for partene og om arbeidstakeren kan håndtere de arbeidsoppgavene som er avtalt. Det forutsettes nødvendig opplæring.

På Bondelagets sider på internett ligger det et nettkurs i arbeidsrett som vi anbefaler alle som har ansatte å ta for å kunne håndtere arbeidsforholdet på en god måte. Dette er vesentlig for at både næringen og den enkelte bonde ikke skal komme i Arbeidstilsynets søkelys!