Tjenestepensjon (OTP) for ansatte på gården
Bonden som har ansatte på gården, i en kortere eller lengre periode, er å anse som arbeidsgiver. Det følger en rekke lovfestede plikter med det å være arbeidsgiver, herunder plikten til å spare obligatorisk tjenestepensjon (OTP) til sine ansatte.
I: Første steg: avklare om jordbruksforetaket er omfattet av OTP-loven
Arbeidsgiver skal kun spare tjenestepensjon til sine ansatte hvis arbeidsgiverforetaket er omfattet av OTP-lovens virkeområde. Første spørsmålet bonden må vurdere er derfor om jordbruksforetaket er omfattet av OTP-lovens virkeområde. Dette vil bero på antall ansatte og stillingsprosent. Hvordan jordbruksforetaket er organisert, om det er ENK, AS eller DA/ANS, har ingen betydning i så måte.
OTP-lovens virkeområde fremgår av OTP-loven § 1. Det er tre alternative kriterier for å være omfattet av loven, hvorav det holder at et av disse kriteriene er oppfylt:
a) minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,
b) minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller
c) personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk
Etter bokstav a) og b) «telles» kun ansatte med stillingsprosent på 75 % eller mer av «full stilling» eller mer, mens etter bokstav c) «telles» kun ansatte med stilling 20 % eller mer av «full stilling» med. I foretak med få ansatte, blir dermed den ansattes stillingsprosent avgjørende for om foretaket har plikter etter OTP-loven.
Eksempel: En bonde som har en ansatt i kun 60 % stilling faller utenfor lovens virkeområde. Har den ansatte derimot en stillingsprosent på 75 % stilling, er jordbruksforetaket omfattet.
Hva som ligger i begrepet 75 %/20 % av «full stilling» for ansatte som jobber i en tidsbegrenset periode er ut fra lovens ordlyd og øvrige rettskilder, uklart. Problemstillingen kommer bl.a. på spissen for bønder som har ansatt sesongarbeider. Det kan f.eks. tenkes at bonden har ansatt en sesongarbeider i 100 % stilling kun i 2 måneder. Spørsmålet blir da om man skal vurdere sesongarbeiderens stillingsprosent opp mot et årsverk eller om man skal se på stillingsprosenten kun for den aktuelle perioden sesongarbeideren jobber i foretaket. Vi har i møte med Skattedirektoratet fått muntlig avklart at man ikke vurderer stillingsprosenten opp mot årsverk, men at man ser på stillingsprosenten til enhver tid, altså arbeidsgivers rapporterte stillingsprosent i A-meldingen. En uheldig konsekvens av skatteetatens praktisering og rettslig forståelse er at foretaket gjennom året kan risikere å falle inn og ut av lovens virkeområde.
II: Neste steg: vurdere om den ansatte har rett på OTP
Der jordbruksforetaket er omfattet av loven, blir neste steg å vurdere om det skal spares tjenestepensjon til den enkelte ansatte. Tidligere (før 2022) måtte den ansatte være over 20 år, ha inntekt på over 1 G og stillingsprosent på 20 % eller mer for at den ansatte skulle ha rett på tjenestepensjon. F.o.m. 2022 ble reglene endret, slik at det nå skal spares tjenestepensjon til alle ansatte over 13 år som har inntekt som overstiger grensen på rapporteringspliktig lønn i A-ordningen (hovedregel kr 1000, men kr 10 000 for skattefrie organisasjoner mv). Det skal dermed også spares pensjon til en ansatt i f.eks. 10 % stilling, selv om denne ansatte ikke inngår i beregningen av om foretaket er omfattet av OTP-loven. Det er heller ikke lengre noen særregler for sesongarbeidere.
Man må være definert som arbeidstaker for å være med i pensjonsordningen. Næringsdrivende er ikke omfattet av OTP-loven. Leier jordbruksforetaket inn avløser fra avløserlaget eller en næringsdrivende til å f.eks. utføre snekkerarbeid på gården, skal bonden ikke spare tjenestepensjon til disse. Driver bonden i et ENK er bonden å anse som næringsdrivende og faller utenfor loven. Det samme gjelder da også ektefelle det fordeles næringsinntekt på. (Næringsdrivende kan imidlertid velge å frivillig spare pensjon til seg selv etter tilsvarende regler, og oppnå skattefordel).
III: Hvordan og hvor mye pensjon må man spare
Arbeidsgiver må spare minst 2 % den ansattes inntekt fra første krone opptil 12 G. Arbeidsgiver kan imidlertid spare mer. Innenfor landbruket er nok det mindre vanlig. Maksimalt kan det spares 7 % av lønnen opptil 7,1 G, og 18,1 % av lønnen mellom 7,1 til 12 G. Avtale inngås med pensjonsinnretning (bank, forsikringsselskap e.l.)
Det er skatteetaten som er kontrollorgan. Oppdager skatteetaten at man ikke har opprettet lovpålagt pensjonsordning, vil arbeidsgiver få en fastsatt frist på å rette opp forholdet. Hvis pålegget ikke blir fulgt innen fristen, kan Skatteetaten bestemme at foretaket skal betale en løpende tvangsmulkt.