Enstemmig krav fra Bondelaget: Kraftig inntektsløft for norsk landbruk!
Representantskapet i Norges Bondelag kommer med klare føringer til forhandlingsutvalget foran årets jordbruksforhandlingene. Og i dette møtet har Innlandets lederduo Elisabeth Gjems og Kristina Hegge frontet viktige saker for Innlandsbonden.
Norges Bondelags representantskap avholdes naturlig nok digitalt. Fra Innlandet Bondelag møter leder Elisabeth Gjems og nestleder Kristina Hegge. De sitter samlet med god avstand og målbærer Innlandet Bondelags prioriteringer foran jordbruksforhandlingene. Sentralt her er selvsagt marsjordren fra årsmøtet i Innlandet Bondelag som ble avholdt i forrige uke samt innspillene foran jordbruksforhandlingene fra samtlige 67 lokallag i Innlandet!
Elisabeth løftet spørsmålet om tallgrunnlaget for jordbruksforhandlingene tydelig i debatten, og det er tydelig vektlagt i resolusjonen fra møtet. Hun sier at det imidlertid ikke var støtte i møtet for å kreve nye tall for å gjennomføre forhandlingene i år.
Lederduoen i Innlandet Bondelag kan fortelle om et stort engasjement over hele landet. – Det er gode debatter om viktige saker for bonden, sier de. - Organisasjonen vår er godt rigga for gode debatter, selv i digitale møter som dette, sier de.
- Lønnsomheten må opp!
- Pandemien har vist behovet for matproduksjon over hele landet, og vi bønder har fått mange verbale klapp på skuldrene og applaus. Men vi betaler ikke regningene våre med applaus, sier Kristina Hegge. - Bonden opplever et stadig økende kostnadsbilde på alt vi skal kjøpe, uansett om det er tjenester fra en elektriker eller deler til ei harv. For ikke å snakke om kostnadene knyttet til fornying av driftsbygninger. - Årets krav må være tydelig på at vi forventer en klar inntektsutvikling som reduserer det kronemessige inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper, sier hun.
Elisabet Gjems skyter inn: - Det er på tide at landbruksmeldinga fra 2017 følges opp. Årets jordbruksoppgjør må bidra til å gi bøndene et kraftig inntektsløft målt i kroner. Driftsgranskningene viser at ingen av produksjonene i jordbruket har inntektsmuligheter på høyde med samfunnet forøvrig, sier hun.
Innlandet kan miste miljøvirkemidler
– Klimasaken engasjerer. - Klimaavtalen vi har med Regjeringen ligger i bunn, og vår egen klimaplan skal følges opp. Vi skal gjøre jobben, men det trengs virkemidler. Midler til arbeid med klimatiltak må komme utenfor jordbruksavtalen, sier de. Gjennomføring av klimatiltakene koster penger. Dette er kostnader som landbruket ikke kan bære alene.
Klima og miljøvirkemidler henger sammen, og de regionale miljøvirkemidler (RMP) er svært viktig for Innlandet, påpeker lederduoen. Styret i Innlandet Bondelag har nettopp avgitt høringsuttalelse på forslaget til ny fordeling av RMP-midler. Forslaget viser at Innlandet kan miste hele 12 millioner kroner ved en geografisk omfordeling. - Dette er 10 % av midlene til RMP, og vi har ikke ei krone å avse, sier fylkeslederen. – Denne fordelingen må det jobbes mer med, sier hun, og viser til at kriteriene som er brukt ikke fanger opp at vi har såpass mye jordbruksareal ned mot Mjøsa. – Vi vil advare mot en ny Mjøsaksjon, sier hun. Og behovet for mer midler til reduksjon av utslipp kan fort gå ut over midler til kulturlandskap og biologisk mangfold. Dette er derfor uakseptabelt for oss.
Kampklar Bartnes på skjerm fra Landbrukets Hus
Det var en kampklar Lars Petter Bartnes som avsluttet møtet og inspirerte deltakerne til en vår der det vil stå store slag for norsk landbruk. Det er et sterkt og samlet Bondelag som presser på og viser et stort engasjement rundt viktige spørsmål. I tillegg til jordbruksforhandlingene og behovet for økt lønnsomhet, er det her verdt å nevne Brexit der viktige spørsmål tas opp i disse dager.
Representantskapet gir forhandlingsutvalget føringer på hva de skal ta med seg inn i jordbruksforhandlingene som starter med jordbrukets krav 27. april. Her er føringene fra Representantskapet.
