Styrerepresentant Anders Formo, Elisabeth Gjems, Trond Ellingsbø og Margrete Nøkleby under debatten om grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene. 

Vedtaket ble fattet på Innlandet Bondelags årsmøte 17.03.2021 etter at 13 lokallag fremmet en felles sak om grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene. Det er Budsjettnemnda for jordbruket som forut for forhandlingene legger fram tallgrunnlaget, med utgangspunkt i totalkalkylen. Denne måten å beregne bondens inntekt på har vært den samme siden 1990-tallet.
De siste årene har kostnader til jordleie og leie av melkekvoter økt kraftig. Disse kostnadene tas ikke hensyn til i totalkalkylen. Inntekta til den aktive bonden er derfor lavere enn det som framgår av budsjettnemndas inntektsberegning. 
Forslagsstillerne mener at modellen for totalkalkylen derfor er utdatert, og gir et feilaktig bilde av bondens inntekt. 

Årsmøtet i Innlandet Bondelag var enig med forslagsstillerne i at det er behov for en gjennomgang av tallgrunnlaget.

Vedtaket ble i tråd med forslaget fra de 13 lokallagene, og lyder som følger:

Årsmøtet i Innlandet fylkeslag legger frem følgende krav i årets jordbruksforhandlinger. 
Dersom kravet helt eller delvis ikke innfris i årets forhandlinger sendes kravet videre som sak til vedtak i årsmøtet i Norges Bondelag 2021:

1. Norges Bondelag skal be om administrativ avklaring med staten i forkant av kommende jordbruksforhandlinger. Norges Bondelag skal i tråd med hovedavtale for jordbruket 1992, «§2-6 Bistand fra Budsjettnemnda for jordbruket», kreve at budsjettnemda legger frem tall som viser faktiske kostnader og lønnsevne for jordbruket. Fremlagt tallgrunnlag må synliggjøre:

    a. Kostnader for alle drifts-greiner medregnet jord- og kvoteleie. 
    b. Andel av resultatmålet «vederlag til arbeid og egenkapital» som går til egenkapitalavkastning, forutsatt at jordbruket bruker samme avkastningskrav som annet næringsliv. 
    
2. Framkommet tallmateriale, dersom omforent, spesifiseres og innarbeides i justert totalkalkyle for jordbruket og danner grunnlag for kommende jordbruksforhandlinger. Satsen for avkastning på egenkapital justeres årlig av budsjettnemda for jordbruket. 
3. Dersom det ikke oppnås aksept hos staten for dette vil grunnlag for forhandlinger i inneværende år falle bort. 
4. Dersom kravet om å skille egenkapital og arbeid i måling av resultat krever politisk behandling, eventuelt vedtak i Stortinget, skal arbeid med sikte på gjennomslag for dette starte snarest. 

I en egen avstemming etterpå ble det imidlertid avklart at Innlandet Bondelag skal jobbe for sitt innspill til jordbruksforhandlingene, selv om man ikke skulle få gjennomslag for å endre grunnlagsmaterialet. 

Det var gjennomgående et stort engasjement for inntektsløft og årets jordbruksforhandlinger i årsmøtet. 
Styret i Innlandet Bondelag satte pris på at de fikk et tydelig mandat inn mot de viktige forhandlingene og årets stortingsvalgkamp.