Ulveangrep 2017 og 2018
Hadeland, Toten og Hurdal 2017: 303 sau og lam ble dokumentert tatt av ulv, mens det totale tapet var på 838 sau/lam. Det ble anslått at en ulv var ansvarlig for tapene. Ulven ble felt 7. august. Regjeringens svarte med å gi 14 millioner kroner i ekstraordinær kompensasjon til bønder som var rammet og andre bønder som hadde store ekstrautgifter i forbindelse med ulveangrepene. Dette ble brukt til å kompensere utsatt slipp og bruk av hjemmebeite hele eller store deler av sesongen, gjerding, utvidet tilsyn og kjøring i forbindelse med tilsyn.

Nord-Østerdalen 2018: Bare to år etter at ulv tok en drøy fjerdedel av 2000 sau som ble sendt på utmarksbeite i Rendalen blir 450 nye sau/lam dokumentert tatt av ulv. Det totale tapet i 2018 anslås til 875 sau/lam. Det er funnet DNA fra seks forskjellige ulver i områdene var det var tap. Angrepene fortsatte helt til nedsanking i første del av september. Før det hadde bøndene til sammen brukt 11 214 timer på ekstraordinært tilsyn med dyrene sine og 118 678 kroner i ekstra kjørekostnader.
Klima- og miljødepartmentet mener det ikke er grunnlag for ekstraordinær kompensasjon.

​​​​​Sammen med Norsk- Bonde og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit sendte Norges Bondelag i slutten av august et brev til Klima- og miljødepartementet.  Bakgrunnen for brevet var situasjonen som da utspant seg, og hadde vedvart i Nord-Østerdalen gjennom hele sommeren, med gjentatte ulveangrep mot sau- og lammebesetninger på utmarksbeite.  Kravet fra bondeorganisasjonen var at det måtte ytes tilsvarende ekstraordinære erstatning her som på Hadeland, Toten og Hurdal i fjor sommer.

I forrige uke kom svaret fra Klima- og miljødepartementet (KLD). Her skriver de at det ikke er grunnlag for ekstraordinær erstatning for bøndene i Nord-Østerdalen. Blant annet heter det i brevet: «tap av sau til rovvilt i Østerdalen oppstår regelmessig over tid, i motsetning til på Hadeland, der situasjonen var mer ekstraordinær»

- Både Nord-Østerdalen og Hadeland, Toten og Hurdal er beiteprioriterte områder. Det betyr at bøndene ikke skal måtte påregne tap til rovdyr. Det skulle også i teorien tilsi at områdene behandles likt når rovdyr likevel tar beitedyr, men det synes altså ikke å være tilfelle. En slik rangering av beiteprioriterte områder er prinsipielt svært urovekkende. Jeg synes deler av begrunnelsen er skummel lesning, sier styremedlem i Bondelaget og talsperson i rovviltsaker, Einar Frogner.  


Tap i to av tre beitesesonger

På Hadeland, Toten og Hurdal ble 303 sau/lam dokumentert tatt av ulv. De psykiske og økonomiske påkjenningene for de som var rammet ble behørig belyst gjennom bred dekning fra landsdekkende medier. Dette var sommeren før et stortingsvalg og regjeringen svarte med å tilby ekstraordinær kompensasjon til de som tapte dyr og andre med store ekstrautgifter knyttet til herjingene til den ene ulven. Sommeren etter, i 2018, er 450 sau/lam dokumentert drept av ulv i Nord-Østerdalen. Det er funnet spor av seks ulver i området. Det er bare to år siden forrige gang ulven herjet i samme område.

- Jeg klarer ikke med beste vilje å se hvordan belastningen på bøndene i Nord- Østerdalen skal være mindre enn for bøndene på Hadeland.  I to av de tre beitesesongene har de måttet bære både store økonomiske tap og personlige påkjenninger fordi ulv har fått gjøre stor skade i et område som skal være prioritert til beite. Nå velger altså myndighetene i tillegg å bruke tidligere rovdyrangrep mot dem i spørsmålet om de fortjener en ekstra håndsrekning etter denne marerittsesongen, sier Frogner.

Uthuling av beiteprioritering

I svarbrevet til landbruksorganisasjonen argumenterer KLD med at dagens ordninger for erstatning er gode nok fordi de nasjonale satsene for tidlig nedsanking av sau og hjemmebeite i FKT-forskriften er økt siden i fjor.  KLD viser i brevet også til at det «det må sikres en forsvarlig bruk av statens penger», og at det derfor er mer hensiktsmessig at beitebrukerne i Nord-Østerdal søker om FKT-midler til forebyggende tiltak, fremfor at de gis en ekstraordinær erstatning

FKT-forskriften skiller mellom direkte tapsreduserende tiltak, og tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget. Eksempel på direkte tapsreduserende tiltak er tidlig nedsanking av sau, forsinket slipp på utmarksbeite, hjemmebeite, flytting av sau til mindre rovviltutsatte beiteområder, og rovdyravvisende gjerder. Eksempel på tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget kan være bruk av droner og elektroniske bjeller for å avklare tapsforhold.

- Direkte tapsreduserende tiltak er noe som hovedsaklig skal brukes i rovviltsonene. I beiteprioriterte områder, som Nord-Østerdalen, skal tap unngås ved å regulere rovdyrbestandene og ved å ta ut skadegjørere.  I tillegg er søknadsfristen for å få midler til direkte tapsreduserende tiltak i hovedsak 15. januar. Det er med andre ord forventet av beitebrukerne i NordØsterdalen at de den 15. januar 2018 skulle forutse av de kunne få ulveangrep flere måneder etterpå og søke om midler til å gjøre forebyggende tiltak, sier Frogner. 

- Dette er i praksis en uthuling av beiteprioriteringen i Nord-Østerdalen, eller skal vi legge til grunn at også bønder i Hordaland, og andre områder med lite rovdyr, har ansvar for å gjøre tapsreduserende tiltak sånn i tilfelle en ulv skulle vandre dit å gjøre ødeleggelser?