Dokumenterte, erstatta og reelle tap
Det snakkes ofte om ulike typer rovdyrtap. Her er en forklaring av de tre vanligste.

- Dokumenterte tap: Statens Naturoppsyn dokumenterer på stedet at dyret er drept av ulv, bjørn, gaupe, kongeørn eller jerv. Dette må normalt sett skje innen et døgn etter at angrepet har skjedd.
- Erstatta tap: Tap beregna av Fylkesmannen etter en sannsynlighetsvurdering. Vurderingen baseres blant annet på om det er dokumenterte tap i områdene dyrene har beita og om det er kjente ynglinger og/eller observasjoner av rovdyr i disse områdene. 8 prosent av de dyrene som blir erstattet er dokumenterte tap. Myndighetene legger til grunn at disse tapene er de reelle tapene
- Reelle tap: Beitenæringa mener de reelle tapene er større enn de erstatta, fordi sannsynlighetsvurderingen baserer seg i stor grad på dokumenterte tap. Dokumentering av tap er svært krevende. Det skal mye til for å finne kadavrene innen et døgn etter angrep fordi beitearealene er store og terreng og vegetasjon krevende.

Vi hører den med jevne mellomrom; historien om lave tapstall av sau og lam til rovdyr - historien om en rovdyrpolitikk som fungerer. Samtidig finnes det en virkelighet som myndighetene sjelden snakker om. Det er historien om rovdyrsoner som tømmes for beitedyr og om bjørn og ulv som dreper beitedyr i stadig større områder. 

"Den gode historien"

I midten av august offentliggjorde Miljødirektoratet foreløpige tapstall for beitesesongen 2018. Her går det fram at færre sauer er drept av rovvilt denne sommeren enn i fjor.  Direktoratet tar utgangspunkt i data som er lagt inn på nettstedet «Rovbase» fram til 1. august. «Det er kun to år etter årtusenskiftet hvor det er påvist færre tapte sau til rovvilt på dette tidspunktet i beitesesongen», heter det i meldingen fra direktoratet. Dette ble brukt av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) som et bevis på at rovdyrpolitikken fungerer.

- Arbeidet med å få ned tapstallene på sau til rovvilt har vært vellykket, og de erstattede tapene er redusert med over 40 prosent fra 2013 til 2017. Dette er en betydelig reduksjon, og vi arbeider for å redusere tapene ytterligere, sa Elvestuen til NTB.

Sonene tømmes for dyr

Forutsetningen for at et rovdyr skal angripe og/eller drepe en sau er i de fleste tilfellene at det finnes sau på utmarksbeite i de områdene hvor rovdyrene befinner seg. I store deler av forvaltningsområdene for ulv og bjørn er beitene i ferd med å tømmes for sau og lam. 

Hva er det egentlig som skjer?

Eksempel 1: Bjørnesonen i Indre Namdal

I løpet av de siste 19 årene er beitenæringa i trøndelagskommunene  Namsskogan, Lierne, Røyrvik, Grong og Snåsa blitt halvert.

Disse kommunene ligger helt eller delvis inne i et forvaltningsområde for bjørn. Her har regjeringen bestemt at det skal være tre årlige ynglinger av bjørn.  

I 1998 slapp bøndene her 18 065 sau og lam på utmarksbeite.  Gjentatte og ødeleggende angrep fra bjørn på beitende dyr på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000 tallet har imidlertid ført til at store deler av beitenæringa her er blitt avviklet.  I 2004 var tallet på beitende sau og lam i disse kommunene redusert til 15 784, og i 2017 er tallet nede i 9150. I løpet av de siste 19 årene er altså beitenæringa i dette området halvert. I tillegg vet vi at de fleste av dyra som beitet her i 2017 gjorde det på beiter som ligger utenfor selve bjørnesona, og de som beitet inne i sona gikk innenfor rovviltavvisende strømgjerder.  

Sau og lam på utmarksbeite i kommuner inne i bjørnesone Indre Namdal
 199820042017
Lierne676135191336
Røyrvik646535367
Snåsa537360194630
Grong399439562405
Namsskogan12911755412
Totalt18065157849150
Kilde: Antallstatistikk landbruksdirektoratet.no

 

Aller verst er det i Lierne kommune, som ligger helt innenfor bjørnesonen. Her er antallet beitende sau og lam redusert fra 6761 dyr i 1998 til 1336 dyr i år. Det er en reduksjon på hele 80 prosent.

I 1998 skjedde de aller fleste bjørneangrepene på sau og lam i nordlige Trøndelag innenfor forvaltningsområdet for bjørn. 19 år etter var antallet sau som ble sendt på utmarksbeite i de fem kommunene som ligger i eller delvis innenfor bjørnesonen halvert. Mindre sau inne i sonen fører til tap andre steder i Trøndelag, som på Innherred og Fosenhalvøya. Steder som tidligere var trygge for bjørneangrep.

 

I Trøndelag er bjørneangrepene denne sesongen blant de verste på mange år. 211 døde sauer er så langt dokumentert drept av bjørn ifølge Statens naturoppsyn. Også på landsbasis er tapstallene høyere i år enn i fjor. Miljødirektoratet velger likevel å avdramatisere situasjonen på sine nettsider. De viser til at det har vært lave tapstall til bjørn de siste årene, historisk sett.

«Til sammenligning var det i toppåret 2006 registrert omtrent dobbelt så mange skader som i år.» Direktør Pål Prestrud i Statens naturoppsyn.»

At bjørnen nå tar over nye beiteområder hvor nye sauebønder tvinges til å legge ned drifta, sier ikke direktoratet noe om.

Eksempel 2: Ulvesonen i Hedmark

Siden opprettelsen av ulvesona i 2004 har bruk av utmarka til beite gått ned med inntil 60 prosent i hedmarkskommunene som ligger helt eller delvis inne i sona.

Forvaltningsområdet for ulv ble etablert i 2004, og utgjøres i dag av fylkene Østfold og Oslo, samt deler av fylkene Akershus og Hedmark. I ulveforliket fra 2016 bestemte Stortinget at det skulle være 4 – 6 årlige ynglinger inne i sonen, hvorav tre ynglinger skulle være helnorske. I ulvesonen ligger storparten av de klassiske utmarksområdene i Hedmark fylke, og her har innføring av sona hatt store konsekvenser for bruken av beitet.  

Hedmarkskommunene Åmot, Elverum, Åsnes, Trysil, Våler, Grue, Kongsvinger og Eidskog ligger helt eller delvis innenfor ulvesonen. I 2004 ble 13525 sau og lam sluppet på utmarksbeite i disse kommunene – i 2017 var tallet beitende dyr nede i 5636. Dette er en reduksjon på nesten 60 prosent i løpet av 13 år. Over halvparten av dyra som ble sluppet på beite i disse kommunene i 2017 hørte til i Åmot kommune, en kommune hvor nesten all beitebruk skjer i den delen som ligger utenfor ulvesona. Beiting inne i ulvesona skjer i all hovedsak innenfor strømgjerder med høy spenning.  

Sau og lam på utmarksbeite i kommuner i ulvesonen Hedmark
 199820042017
Åmot258827543235
Trysil39972657681
Elverum39701701118
Våler53216913
Åsnes8422034150
Grue37192624539
Kongsvinger1033739850
Eidskog141785050
Totalt18098135285636
Kilde: Antallstatistikk landbruksdirektoratet.no

I bare Trysil og Elverum gikk 4358 sau på beite i 2004. I 2017 var det bare 799 igjen. En konsekvensen av at den nordlige delen av ulvesonen tømmes for beitedyr er at rovdyra går inn i beiteprioriterte områder og tar sau og lam der hvor dyra tidligere var trygge.

Disse bildene viser dokumenterte ulveangrep på sau og lam i og rundt det som i dag er forvaltningsområde for ulv. I 2004 ble de aller fleste dyrene angrepet inne i sonen, men som beskrevet overfor er disse områdene i dag nærmest tømt for beitedyr. I 2018 skjedde de aller fleste angrepene nord for sona i områder som skal være prioritert for beitebruk.

I de beiteprioriterte kommunene Tynset, Tolga og Rendalen i Nord-Østerdal har ulveangrepene i år vært de verste i nyere tid. Beitesesongen er ennå ikke avsluttet, men de totale tapene i disse områdene kan komme opp mot 1000 sau. Det er observert opp mot fem forskjellige ulver i beiteområdet hvor det fram til 20. august er dokumentert 350 sauer som er drept eller dødelig skadet av ulv. Beiteområdet ligger nord for ulvesona. Så langt har skadefellingslaget lyktes med å felle to ulver, men det er påvist minst enda en ulv om området.

Dette er et av de største ulveangrepet i nyere tid. Til sammenlikning ble det på Hadeland, Toten og Hurdal i 2017 erstattet 838 sauer med ulv som skadevolder. I tillegg har det i sommer vært ulveangrep i Jevnaker, Valdres, Naustdal, Gudbrandsdalen og i Trøndelag.

Ingen suksesshistorie

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes

Med dette som bakteppe reagerer Norges Bondelag sterkt på det suksessbildet som tegnes fra regjering og miljøforvaltningen av rovdyrpolitikken i Norge.

-  Utfordringene med rovdyr er ikke løst, men måten klima- og miljøministeren beskriver det på kan gi inntrykk av det. Rovdyrangrepene flytter seg til beiteområder hvor sauene tidligere var trygge for rovdyr, og stikk strid med Stortingets vedtak endrer rovdyrkartet i Norge seg. Det er så absolutt ingen suksesshistorie, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.