Hvordan forholde seg til forurenset avling

Astrid Ham fra Mattilsynet informerte om hvordan den enkelte skal forholde seg til flomproblematikk knyttet til avlingene og eventuell forurensning. Mattilsynets rolle er å være i dialog med målgruppene med veiledning, råd og eventuelt beslutninger. Dyre-eier, vannverks-eier og matprodusent har ansvar for å sørge for tilfredsstillende dyrevelferd, vannkvalitet og mattrygghet. – Jeg vil også minne dere om at det er viktig at dere også tar vare på dere sjøl, avsluttet Ham.

Astrid Ham fra Mattilsynet

Naturskadeordningen

Bjørnar Ansnes fra Landbruksdirektoratet orientere om naturskadeordningen. Formålet med den offentlige naturskadeerstatningen er å bidra til at de som rammes av en naturulykke kan «fortsette sin virksomhet» eksempelvis fortsatt drive landbruk. Noen av hovedpunktene i naturskade-ordningene.

  • Ordningen dekker i utgangspunktet gjenoppretting av skadet eiendom, til samme stand som rett før skaden oppstod.
  • Dersom gjenopprettingskostnaden er betydelig høyere enn bruksverdien er det bruksverdien som erstattes.
  • Ordningen dekker ikke sikring mot nye naturulykker.
  • Ordningen dekker ikke avling på rot (eller høstet avling).
  • Søknadsfrist: 3 måneder fra da skaden oppstod.

-Det er viktig at dere dokumenterer og tar tilstrekkelig med bilder, og forholder dere til fristen på 3 mnd avsluttet Ansnes.

Tilskudd ved produksjonssviktordning – meld fra

Statsforvalteren i Oslo og Viken var godt representert, og Otto Galleberg orientere om ordningen tilskudd ved produksjonssvikt. – Vår rolle er å iverksette nasjonal politikk, sa Galleberg.

-Det er svært viktig at dere melder fra så fort dere har mistanke om at det kan bli produksjonssvikt, pg søknadsfristen er 31. oktober fortsatte Galleberg.

Naturskade eller produksjonssvikt? Galleberg gikk igjennom noen eksempler:

  • Avling som ikke er høstet -> produksjonssvikt
  • Avling som kan høstes, men som er verdiløs p.g.a forurensning -> Produksjonssvikt (Kommune, Mattilsynet etc må stadfeste at avlingen har 0 verdi)
  • Avling som er høstet (eks rundballer), og så blir ødelagt av flom eller skred -> Trolig privat forsikring av høstet avling
  • Avling som ikke er høstet, men som ligger under slam, stein, jord etc., der det også blir en naturskadesak dekkes ikke i naturskadesaken. Vil da være avling som ikke lar seg høste -> del av produksjonssvikt

Otto Galleberg fra Statsforvalteren

Kommunen på plass

Jordbrukssjef i Ringerike og Hole, Lisa Grenlund Langebro,

var på plass med nesten hele sin stab og forsikret om at jordbrukskontoret var beredt på å hjelpe.

Skjæringspunktet mellom forsikring og de ulike ordningene

Torfinn Jæger fra Gjensidige orienterte om hvilke forsikringer som kan tre i kraft. Jæger orientere om forsikringer som trer i kraft ved naturskade på husdyrproduksjon og gikk igjennom forsikring av planteproduksjon og naturulykke på planteproduksjon

Torfinn Jæger fra Gjensidige

Hva kan Bondelaget bidra med

Aina Bartlie fra RJS (Regnskap og Juridisk Service) i Norges Bondelag avsluttet dagen med å orientere om hvordan Bondelaget jobber med disse sakene. -Hele organisasjonen vår jobber når vi har slike situasjoner. Næringspolitisk utfordrer ordningene og politikken, kommunikasjonsavdelingen vår sørger for oppdatert informasjon på hjemmesidene våre og RJS yter klagebistand, innledet Bratlie. Det er selvfølgelig også svært viktig at dere som lokallaga og fylkeslag avholder slike info-møter som dere gjør nå. Bratlie avsluttet med å orientere om den tverrfaglige gruppen som nå er satt ned og som som jobber med beredskap og ordningene som er i bruk ved ekstremvær.

Aina Bratlie fra Norges Bondelag

Underveis var det anledning til å stille spørsmål, noe som ble flittig brukt av salen. Lars Fredrik Stuve, leder i Norderhov Sogneselskap og Bernt Gran, styremedlem i Buskerud Bondelag loset oss gjennom møtet.

Bernt Gra fra Buskerud Bondelag og Lars Fredrik Stuve fra Norderhov Sogneselskap