Økologisk økonomi og verdien av karbon i jord

Anders Ness er utdannet siviløkonom fra NHH. – Jeg havnet ute på jordet for å bli en jorda økonom, innledet Ness som fortalte at han jobber med jordhelse og karbonfangst på Grønt Fagsenter.  

– I Sigdal, Modum og Krødsherad er 19 gårder med på et forskningsprosjekt for å kartlegge jordhelse og mikrobiologisk aktivitet i jorda, kunne Ness opplyse om. Dette forsøket er en forlengelse av «Levende Matjord»-prosjektet kunne Ness opplyse om.

Ness mente det var viktig å huske på at utmarka er en del av urkapitalen og at det er viktig at vi forvalter denne godt. -Det er i ferd med å skje et paradigme-skifte, vi er i ferd med å innse at vi driver med levende systemer, fastslo Ness. Ness mente at vi er i ferd med å gå fra  å tenke konvensjonelt til å tenke regenerativt, fra en mekanisk virkelighetsoppfatning til en organisk virkelighetsoppfatning.

Anders Ness

Hytteparadokset

Hilse Lysengen Havro, ansvarlig redaktør i avisa Valdres, hadde tatt turen over fjellet for å snakke om hytteparadokset. Avisa Valdres er lokalavis for de 6 Valdreskommunene. - Hyttene har blitt viktigere og viktigere i Valdres, og vi har flere hytter en permanent bosatte. Vi kan snakke om heltidsinnbyggere og deltidsinnbyggere, sa Havro.

Hyttnæringa har blitt et utrykk og omfatter også utbygging og vedlikehold. Havro kunne fortelle at det ble omsatt hytter for 1,8 MRD i Valdres i 2020, lite av dette blir liggende igjen lokalt. -Her ligger også årsaken til en sterk politisk iver for å legge ut stadig nye omåder for utbygging.

Har nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt?

Avisa Valdres begynte å jobbe med en artikkelserie for å se nærmere på hyttenæringa. – Hvor blir pengene av? Hva er ringvirkningene? Hva er de totale klimagassutslippene? Hvor mye blir nedbygd? Dette var spørsmål vi ønsket å belyse, fastslo Havro.

Vi fant ut at kommunene manglet overordnede langsiktige strategier for det som handlet om beiteområder, lokalbefolkning og natur. Det er satt av 30.000 dekar til hyttebygging, og hver enkelt kommune sitter og planlegger for seg.

 Valdres har vi hatt en nedgang i inngrepsfri natur på 50 kvadratkilometer de siste årene. Av arealet som bygges ned skyldes 25% hytteutbygging inkludert infrastruktur til hytteområdene. Vi har sett økende konflikter i forbindelse med den storstilte utbygginga, mellom bønder og hytte-eiere om i forbindelse med bruk av beiteressursene, mellom nåværende hytte-eiere og utbyggere og mellom klassisk vern og tradisjonell bruk.

Hyttenæringa står også for store klima-utslipp. Avslutningsvis kom Havre med noen punkt på veien til ei mer bærekraftig hytte-utbygging. -Det må vurderes om vi trenger mer areal til hytteutbygging, standarden må ned, det må bli strenge og klare klima- og miljøkrav, vi må få til en delekultur og hytta må tilpasses til terrenget, avsluttet Havro.

Hilde Lysengen Havro

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og beitebruk

Yngve Rekdal fra NIBIO innledet om ressursgrunnlag og beitebruk i utmarka. Utmarksbeite er fortsatt en viktig del av kulturgrunnlaget. Husdyrtallet for småfe i utmark i Buskerud var 92.000 i 2003 og har gått ned 15%. Storfetallet har økt med 27% fra 2007, innledet Rekdal.

Beiting foregår i ulike naturtyper som har sine muligheter og utfordringer. Buskerud har 31% snaufjell. – Snaufjellet i Buskerud er spesielt, sa Rekdal og påpekte at skog-grensa er senket flere hundre meter mange steder. En av hardest utnyttede ressursene er fjellskogen, hvor mesteparten av norske støler ligger kunne Rekdal fortelle. Den produktive barskogen finner vi i nedre del av Buskerud.

Kvaliteten på foret er viktig for produksjonsresultatet. -Beitekvaliteten til et utmarksareal er først og fremst avhengig av hvor mye beiteplanter som finnes på arealet og næringsverdien av disse, fastslo Rekdal.

Rekdal var også innom de økologiske faktorene som spiller inn som berggrunn, løsmasser, topografi og klima.  

 

Aktiv beitenæring ivaretar større områder med kulturlandskap

-Aktiv beitenæring er det eneste som kan ivareta større områder med kulturlandskap, og landskapet er råvare for reiselivet, fastslo Rekdal med ettertrykk. Naturtypen beitemark er ei av de mest arstrike vi har i norsk natur og 24% av rødlisteartene er knyttet il kulturlanskapet.

I Buskerud er det 50 millioner nyttbare forenheter i utmarka. Det høstes 14 millioner forenhter, vi har med andre ord en lav utnyttelse av forgrunnlaget i utmarka. 89% av sau og 45% av storfe er i organiserte i beitelag. Organiserte beitelag utnytter 49% av ressursene.

-Vi må eta det landskapet kan produsere, avsluttet Rekdal.

Yngve Rekdal

Samarbeid i utmarka – hvordan kan vi unngå konflikter?

-Det er alvorlige utfordringer i utmarka og beitebrukerne opplever at en ikke blir tatt med i betraktningen, sa Bjørn Inge Flø i sin innledning.  -Den gamle stedegne kulturen innebar at mye av arbeidet gjennom året «satt i kroppen», fra fiske om vinteren til lamming om våren. I det rurale samfunnet var landbruket var en essensiell del av samfunnet, fortsatte Flø.

Utmarka og fjellet er en viktig del av det norske. Ideen om den staute nordmannen er preget av nordmannens brutalitet og estetikk.

Etter hvert som urbaniseringen skjøt fart fikk også folk flest flere timer i døgnet som kunne fylles med andre aktiviteter, men det var fortsatt det enkle friluftslivet med bærplukkere og fiskestang som var en del av idealet kunne Flø fortelle.

I den nye økonomien er utmarka preget av å være en produksjonsressurs til forbruk for flyktige aktiviteter.

Den nye utmarka

I den nye utmarka har vi fått et skifte av meningsinnhold.  -Den har blitt representasjon for den symbolkonsumerende middelklassen. Den har blitt et symbol i vårt iøynefallende konsum. Den har blitt en rekvisitt i vår iherdige projisering av flyktige identiteter.

-Konfliktene har blitt større. Enkelte har ikke interesse av at konfliktene dempes. Vi må lette børa for alle beitebrukerne som opplever å bli overkjørt av større og sterkere aktører, slo Flø fast til slutt

Bjørn Inge Flø

Liv Marit Hamarsbøen og Unn Randi Liahagen hadde tatt veien til Gol

Hemsedølingene Nils Erik Finset og Olav Huso var også på plass på Gol.

Full sal med over 60 frammøtte.