Toppet lag

Leder i Norderhov Sogneselskap, Lars Fredrik Stuve, ønsket velkommen på vegne av Norderhov Sogneselskap og Buskerud Bondelag. – Vi er svært glad for at dere stiller opp her i dag, sa Stuve til panelet som besto av Jakob Simonhjell - seniorrådgiver i Landbruks- og matdepartementet, Sigrun Pettersborg – næringspolitisk sjef i Norges Bondelag, Eli Reistad – konserndirektør Felleskjøpet Agri næringspolitikk/markedsregulering og Johnny Ødegård – konserndirektør Tine rådgivning og medlemsservice.

WTO avtalen, mål og forpliktelser

Jakob Simonhjell fra departementet var førstemann ut. – I WTO-avtalen av 1994 var formålet å legge til rette for økt handel og redusere handelsvridende støtte, innledet Simonhjell.

Den såkalte gule boksen er der hvor den handelsvridende støtten liger, i 2021 ble det notifisert 10.281 MRD NOK og taket er på 11.449 MRD NOK. – Dette er bakgrunnen for at det må gjøres grep fordi vi stanger i taket på «gul boks», sa Simonhjell

Flere produksjoner har måttet gå over fra målpris til andre ordninger etter hvert p.g.a. begrensingene i gul boks.

  • I 2007 gikk kylling over fra målpris til referansepris
  • I 2009 gikk storfe over fra målpris til volum-modell
  • I 2013 gikk sau/lam og egg over til volum-modell
  • I 2021 gikk svin over fra målpris til volum-modell

-Ei arbeidsgruppe er i gang for å utrede markedsordningene for melk og korn, det er to separate

Jakob Simonhjell, LMD

Tema i jordbruksforhandlingene

Næringspolitisk sjef i Norges Bondelag kunne forsikre forsamlingen om at disse spørsmålene vil være en del av det Norges Bondelag ønsker innspill i arbeidet med jordbruksforhandlingene. – Det er et viktig arbeid som skal gjøres av den partssammensatt arbeidsgruppa som skal se på endringene i markedsordningene, og fristen er ikke satt uten grunn – dette må være ferdig til vi starter arbeidet med jordbruksforhandlingene for fullt, understreket Pettersborg.

Det er ikke noe alternativ å ikke gjøre noe understreket Pettersborg. De fleste land er medlem av WTO og disse avtalene må vi forholde oss til.

Pettersborg understreket at alle alternativ må vurderes etter hvordan de påvirker måla i landbrukspolitikkenob Simonhjell fra departementet

Sigrun Pettersborg

Forskjell på markedet for korn og melk

-Vi har to forskjellige markeder for korn og melk, på korn har vi et underskudds marked og på melk har vi et overskudds marked. Men begge markedene er under et sterkt import-press, understreket Ødegård.

Ødegård fastslo at melk er en kontinuerlig varestrøm og at reguleringene her er på ferdigvare. Melkebonden er som oftest heltidsbonde, sa Ødegård videre.

Den norske melkepolitikken ble utformet på 80-tallet med absolutt importvern og Tine som monopolist, det er viktig å tenke fleksibilitet framover. – Det er summen av politikk som sikrer norsk melkeproduksjon, det er avgjørende at vi sikrer importvernet, sikrer kvoteordningen og sikrer de nødvendige virkemidlene for forutsigbar pris, avsluttet Ødegård

Johnny Ødegård, Tine

Kornprisen politisk avveining

-Forpliktelsene i WTO ligger der enten vi vil eller ikke, og dette må vi forholde oss til – det er ingen som kan reise til Genve og «ordne opp», innledet Eli Reistad fra Felleskjøpet.

Reistad orienterte om prisfastsettelsen på korn, kornprisen i Norges er i dag en politisk avveining mellom kornbøndenes inntekts-side og husdyrbøndenes kostnads-side. Kornprisen er også sterkt knyttet til kanaliserings-politikken. Vi må også ha med oss at mjøl og bakervarer utfordres av lav (RÅK) toll på mjøl, halvfabrikata og ferdigvarer.

-Felleskjøpet kan som markedsregulator ikke overta den politiske avveiningen mellom ulike hensyn og grupper av bønder. Derfor kan ikke modellen for kjøtt og egg (volum-modell/PGE(planlagt gjennomsnittlig engrospris))benyttes for korn, fastslo Eli Reistad.

Eli Reistad, Felleskjøpet

Flere av de frammøtte benyttet anledingen til å stille spørsmål

 

 

undergrupper og arbeidet skal være ferdig til 01.02.2024, avsluttet Simonhjell.