Verdsette matkvalitet og matproduksjon

Først ut var Edel Urstad fra Nes. – Det er lov å satse å gi jernet, det er viktig å byggge arbeidsplasser og stolthet i bygda, sa Urstad i sin innledning. Hun fortalte også at de på egen gård har et årsverk på 8 daa med bær og er sjølforsynt med solstrøm.

Urstad fortalte at hun starter grasrotopprøret Mening, Mat og Mot fordi matproduksjon er viktigere enn noen gang og vi trenger alle. – Matsikkerhet er grunnlaget for vår eksistens, og om vi vil eller ikke er mat og vann pri nr. 1 og avsluttet med å poengtere at vi må rigge oss for framtida og ikke rygge inn framtida.

 

Vi sitter rundt samme bord.

-Vi må ha tru på det vi gjør, det er opp til oss hvor gode vi er sammen, vi sitter alle rundt samme bord, sa Tor Jacob Solberg i sin innledning. Han fortalte om sin opplevelse av å dra til New Zealand som 20-åring og hvordan det påvirket.   – Er det en ting du skal kjempe mot, er det AS i jordbruket, det var en lærdom jeg tok med meg fra andre siden av jorda, sa Solberg.

Nå er vi utålmodige, regjeringa må levere på tallgrunnlag sa Solberg og fastlo at det ikke er for mye å be om å få tall som viser hva bonden faktisk tjener og at opptrappingsplan må på plass. Han viste også til at Småbrukarlaget har utarbeidet en plan for økt sjølforsyning.

Må gjøre de rette valgene for å sikre framtida

Egil Chr. Hoen startet med å påpeke at Bondelaget og Småbrukarlaget har mange av de samme målene, men med litt forskjellige innganger på noen områder.

-Det er viktig å huske på at vi ikke lever i en egen boble, det som skjer rundt oss påvirker også oss i Norges sa Hoen og viste til både pandemi, kriger og det foresårende presidentvalget i USA. Mange hendelser viser hvor sårbare vi er, og det er nå vi må gjøre de rette valgene for å sikre framtida vår. - Det er ikke noe tvil om at beredskap vil være en av hovedoverskriftene i de kommende jordbruksforhandlingene, fastslo Hoen.

Også Hoen påpekte at vi nå har ventet lenge og vel på tallgrunnlaget. -Det er 13 mnd siden vi leverte høringssvaret vårt til Grytten-utvalget og vi venter fortsatt fastslo Hoen.

 Hoen var forklarte også hvordan vi kan øke sjølforsyningsgraden i Norges og påpekte avslutsningsvis at vi også må fortsette å jobbe med klima.

Store politiske spenninger og stor risiko

-Det er store politiske spenninger, og hele infrastrukturen for produksjonssystemene blir utfordret på grunn av klima-endringene, åpent Christian Anton Smedshaug med å si i sin innledning.

Smedshaug pekte på den store risikoen bonden løper og poengterte at det er viktig at bondens risikoavlastning blir forbedret blant annet gjennom å bedre ordningene for produksjonssvikt og naturskade. – I 2022 hadde vi de beste kornavlingene i morderne tid, og i 2023 hadde vi de dårligste kornavlingene i moderne tid, svingningene er store og risikoen høye, påpekte Smedshaug.

Også Smedshaug var innom hvordan vi kan øke sjølforsyningen og påpekte at både «Vår herre» styrer mye gjennom været. -Hvis folk spiser mer poteter og drikker mer melk vil det være med å gi økt sjølforsyning fastslo Smedshaug.