Bondelaget introduserer jordbrukskonto
Norges Bondelag har spilt inn forslaget om en «jordbrukskonto» i gårdsregnskapet, slik at bonden kan jevne ut inntektene over år. – Viktig grep som kan redusere risiko og som mange medlemmene våre ønsker seg, sier fylkesleder Håkon Haug Laa.
Prisgitt vær og vind
Dette grepet er et av Norges Bondelags innspill til Statsbudsjettet for 2025. Skattegrep avgjøres i statsbudsjettet, og dette er ikke et tema i jordbruksforhandlingene.
Inntektene i landbruket er prisgitt vær, avlinger og markedsforhold. Med hyppige skifter mellom gode og dårlige avlingsår, vil inntektene svinge voldsomt. Med en jordbrukskonto kan bønder fordele inntekt og skatt over flere år, slik at det blir mer forutsigbart. Mange bønder fikk i Buskerud fikk merke konsekvensene av ekstremværet Hans sier Haug Laa.
– Dette grepet vil ikke gi bedre inntekt til bonden totalt sett, men det kan redusere den økonomiske risikoen, fordi inntektene og skatteutgiftene vil svinge mindre fra år til år, poengterer Haug Laa.
Tømmerkontoen i skogbruket inspirasjonen
Inspirasjon til jordbrukskonto er hentet fra skogbruket, der skogeierne har en ordning med tømmerkonto. Skogeierne har normalt år med høy avvirkning og inntekt, og andre år helt uten hogst og inntekt. Overskuddet i driftsåret føres inn på en tømmerkonto, og inntektsføres og skattlegges med minst 20 prosent av saldo i året man hogger og hvert år framover. Hvor stor prosentandel av inntekten man ønsker å ta til beskatning utover dette, avgjøres av hver enkelt.
– Opplegget i skogbruket kan ikke overføres til jordbruket i sin helhet, men grunntanken om å jevne ut inntekt mellom gode og mindre gode år, vil være nyttig i jordbruket også, påpeker Haug Laa og legger til at dette er et forslag som også mange av medlemmene våre har introdusert i ulike møter og fora.
Mer forutsigbarhet
Andre positive effekter av en jordbrukskonto, er muligheten for bedre pensjonsopptjening og rettigheter i velferdssystemet. En jevnere inntekt vil forhindre at vedlikeholdsarbeid må utsettes, eller at bønder får store underskudd i år med mye nødvendig vedlikehold. I tillegg vil ordningen redusere effekten av plutselige endringer i kostnadsbildet for bonden, bedre likviditeten for bonden og gi jevnere skattebelastning – som vil føre til at mer av overskuddet på gården kan pløyes tilbake til landbruket.