Det er en vesentlig avstand mellom kravets prioritering på 120.000 kr i tetting av inntektsgap, og tilbudet på 40.000 kr. Dette utgjør en stor forskjell for bonden, og om unge tør å ta steget inn i næringa

Kravet fra Norges Bondelag på 6,9 mrd.kr. prioriterte tetting av inntektsgapet mot andre grupper med 120.000 kr. per årsverk. Statens tilbud på 3,3 mrd.kr. legger opp til å redusere inntektsgapet med 40.000 kr, det samme som fjorårets avtale. Bondelaget krever i tillegg en kompensasjon på 888 mill.kr. for mindre inntekt i 2023 enn det fjorårets oppgjør la til grunn, noe staten støtter.

Fjoråret var ekstraordinært med kostnadsvekst uten sidestykke. 2/3 av fjorårets avtale gikk til å dekke kostnader, og kom aldri på bondens konto. Tallene fra Budsjettnemnda viser lav inntektsutvikling, og fall i inntekten til melkeprodusenten. Vi trenger et kraftig inntektsløft for å få med næringa og bonden videre. Lav inntektsutvikling over tid kan ikke rettes i ett enkelt jordbruksoppgjør.

Videreføring av Nord-Norge satsing

I fjorårets jordbruksoppgjør ble det satt av midler for å bremse den negative utviklingen i landbruket i nord. Satsingen skal bidra til økt utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter knyttet til det arktiske landbruket. Det er satt av 17 millioner kroner i årets tilbud for å videreføre dette. I tillegg kommer økte tilskudd og investeringsvirkemidler som direkte bidrar til å styrke produsentøkonomi og bondens evne til omstilling.

Tilbudet fra Staten møter kravet på noen punkter, men er svakt på den viktigste parameteren, nemlig tetting av inntektsgapet. Tilbudet er redusert til nær halvparten av vårt krav. Men Nord-Norge ser ut å være prioritert også av staten, f.eks distriktstilskudd melk har fått en større økning enn resten av landet. Nå er det aller viktigste for Bondelaget å komme fram til et best mulig resultat for norske bønder. Vi er spente på utfallet! Sier Øystein Iselvmo, Fylkesleder i Troms Bondelag