Før årsmøtet, som Marit Epletveits siste sak som styreleder, utarbeidet vi Rogaland Bondelags innspill til jordbruksforhandlingene. 

Sammendrag av vårt krav:

Tetting av inntektsgap er årets viktigste prioritering. 
Det må løftes i bunn, og dermed må melkeproduksjon, ammeku og saueproduksjon prioriteres høyest i år.
Årets forhandlinger må ha fokus på kostnader, jamnstilling og forutsigbare rammer.


Landbruket sin livsviktige samfunnsrolle har fått forsterka fokus gjennom utfordringene knyttet til pandemien i de to foregående årene, og nå med krig i Europa. Den pågående invasjonen i Ukraina, der Russland i stor grad bruker mat og gjødsel som våpen, og videre potensielt skaper sult i store deler av verden, understreker tydelig viktigheten av de samfunnsmessige oppgavene bonden har. Disse må sikrest i form av budsjettstøtte.


Velferdsordninger

For å sikre rekruttering til næringen må velferdsordningene styrkes. Både avløsning ved sjukdom, svangerskap mm, og avløsning ved ferie og fritid trekkes frem av lokallagene i Rogaland som ordninger som skal prioriteres.
Søknadsprosessen for sykeavløsning må forenkles, og utbetalingene må komme raskere. I dag kommer kostnaden ofte lang tid før utbetalingen, noe som går ut over likvideten til den som er rammet av sykdom.
Tilgang på avløser er en utfordring i enkelte områder. Landbruksvikarordningen må styrkes for å avhjelpe på dette området.


Avkorting der bonden har annet lønnet arbeid må fases ut. Annet lønnet arbeid skal ikke dekke driftsutgifter, heller ikke når man er rammet av sykdom.


Investeringsvirkemidler

Rogaland sin andel må økes. Med 8 % av investeringsmidlene, og 20 % av grovfôrproduksjonene, 30 % av de kraftfôrbaserte produksjonene, samt hovedtyngden av agurk- og tomatproduksjonen, blir prioriteringene for Rogaland stramme, og bevilgningene for små, sammenliknet med andre regioner. I Rogaland er det investeringsbehov, og i november i fjor var fylket det eneste som hadde brukt opp midlene. Etterslepet for å komme i havn med å oppfylle løsdriftskravet er stort, det samme er nødvendige oppgraderinger i andre produksjoner, som svin og sau.


Dyrevelferd


For å foreta investeringer for økt dyrevelferd må økonomien i hele næringen styrkes. I den stramme økonomiske situasjonen næringen er i nå, må dyrevelferdstiltak dekkes av investeringsmidler, og driftsfordeler som oppveier kostnaden ved investeringene.


Tilskudd til veterinærreiser må prioriteres i årets forhandlinger, for å utjevne kostnader og sikre rekruttering av veterinærer.


Kostnaden ved gjennomføring av DVP må dekkes gjennom jordbruksavtalen.


Melk

Melkeproduksjon må prioriteres i årets forhandlinger. Løftet bør i hovedsak tas ut i markedet, uten at prisen til sluttforbruker øker. Tilskudd til små- og mellomstore bruk og husdyrtilskudd bør løftes for å styrke økonomien utover det markedet dekker.


Endringer i kvoteregelverket må vedtas og gjennomføres raskt, for å sikre forutsigbarhet for investeringer. Aktive melkebønder må prioriteres.


Ammeku

Beitetilskuddet må økes. Tilskuddet stimulerer til økt beitebruk, og til at produksjonen opprettholdes i beiteområdene.


Det bør settes inn produksjons- eller markedsregulerende tiltak for å unngå overproduksjon og økt innfrysing, som er en stor kostnad for næringen.


Sau og lam

Beitetilskudd må prioriteres høyest. Videre må markedssituasjonen følges nøye, og gode tiltak for produksjons- og markedsregulering iverksettes i tide.


Mindre sauebruk bør prioriteres, i år som i fjor..


Erstatningsordninger ved smittsom dyresykdom

Bønder som blir pålagt avlivning av husdyr, for eksempel ved smittsom dyresykdom, må kunne få dispensasjon fra vilkår og telledato, slik at dyrene inngår i beregning av alt tilskudd.