- Et skuffende tilbud

Av Are Hauge Braaten,
  • Tips en venn om denne siden

- Statens tilbud er skuffende, og svarer overhodet ikke på landbrukets krav om økte inntektsmuligheter for å øke norsk matproduksjon. Det er svært urovekkende at regjeringa ikke tar Stortingets krav om mer mat på norsk jord på alvor, sier Ola Andreas Byrkjedal, leder i Rogaland Bondelag.

Kravet fra jordbruket legger opp til å redusere inntektsavstanden mellom bonden og andre grupper i samfunnet gjennom inntektsmuligheter på 24 200 kroner per årsverk. Regjeringa kutter nå dramatisk i overføringene og tilbyr i underkant av 6 000 kroner per årsverk, noe som er 10.000 kroner mindre enn andre yrkesgrupper. - Dette skaper stor frustrasjon hos bonden, og sender et klart negativt signal til næringa, sier Byrkjedal.

- Stortingets flertall og regjeringens samarbeidspartier har gitt landbruket en klar bestilling om å produsere mer mat på norske jorder og beiter. Vi tar det på alvor i vårt krav. Jorda er spredt over hele landet, og for å kunne utnytte den, prioriterer vi økt lønnsomhet for et mangfold av både mindre og større gårdsbruk. Med dette tilbudet vil bli bonden bli hengende enda mer etter andre i samfunnet. Statens tilbud er ikke i samsvar med de signalene samarbeidspartiene har gitt regjeringa.

Rogaland taper stort på redusert beitetilskudd

Regjeringa vil bruke mindre penger på bruk av beite og prioriterer heller 20 millioner kroner til rydding av veikanter. Det er en falliterklæring å erstatte beitende dyr med kantklippere.  Omregning av innmarksbeite fra 0.6 da til 0.5 da, noe som på landsbasis utgjør over 52 millioner kroner. Rogaland har om lag 30% av innmarksbeitet i landet.

Endrer norsk melkeproduksjon

Regjeringa foreslår å redusere antallet regioner for omsetting av melkekvoter fra 18 til mellom sju og ni. Dagens regioner følger fylkesgrensene, og er avgjørende for å sikre melkeproduksjon i hele landet. 

- Forslaget vil bety en dramatisk omlegging av melkeproduksjonen. Når regionene blir så store som foreslått, vil melkeproduksjonen sentraliseres. Heller ikke her har regjeringa tatt innover seg de klare beskjedene fra flertallet på Stortinget om å opprettholde melkeproduksjonen i hele landet, understreker Byrkjedal.

Investeringsmidler til landbruket er redusert.                                                                        Rammen for investeringsmidler blir videreført på landsbasis med 528 millioner kroner. Ordningen med rentestøtte er foreslått tatt bort, uten at det blir kompensert med økte midler til investering. Når en ser de store utfordringene melkeproduksjonen har i forbindelse med overgang fra båsfjøs til løsdriftfjøs, så gir ikke dette håp om en smidig overgang.

Kraftforbaserte produksjoner skal i tilbudet frå staten ikke få økte kostnader i forbindelse med økt målpris på korn.

Vil vurdere tilbudet

Nå skal Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag gå gjennom tilbudet fra staten og vurdere om det er grunnlag for forhandlinger.

Fakta:

·   Jordbrukets krav har en ramme på 950 millioner kroner hvor 380 millioner er økte inntektsmuligheter i markedet og 490 millioner kroner er økte budsjettoverføringer.

·   Regjeringen tilbyr en ramme på 90 millioner kroner. Rammen betyr et reelt kutt i overføringene på 110 millioner kroner og økte inntektsmuligheter i markedet på 190 millioner kroner.

·   For å redusere inntektsavstanden mellom bonden og andre grupper i samfunnet la kravet opp til inntektsmuligheter på 24 200 kroner per årsverk.

·   Tilbudet fra staten betyr i underkant av 6 000 kroner per årsverk. Det er 10 000 kroner mindre enn hva andre grupper får i 2016.

·   Kravet fra jordbruket tar utgangspunkt i en kronemessig lik inntektsutvikling sammenliknet med andre grupper. Prosentvis utvikling vil ikke bidra til å redusere avstanden siden bondens inntekt i utgangspunktet ligger lavt.

Bondens Marked søker flere produsenter

Bondens marked planlegger to nye prøvemarkeder i Stavanger i år, 16. juni og 16. september, og arrangerer produsentkurs 23. mai i Stavanger og 24. mai i Haugesund.

besøk nordland

Besøk av Nordland Bondelag

Fra tirsdag 10.-torsdag 12. april har Rogaland Bondelag hatt besøk av styret og ansatte fra Nordland Bondelag. Dagene har bestått av diverse gårdsbesøk, møte og god drøs med god mat.

Debattmøte om dyrevelferd

Interessen for maten vi spiser og måten den blir produsert på øker. Mattilsynet sin tilsynskampanje i svinenæringa i Rogaland var tema i lokale, regionale og nasjonale media. I samarbeid med Bondevennen inviterte Nationen til debatt om dyrevelferd på Garborghuset på Bryne, onsdag 21. mars.

Usemje om ny gjødselvareforskrift

Landbruksdirektoratet la i sist veke ut forslag på ny forskrift om lagring og bruk av husdyrgjødsel. På viktige punkt for vårt fylke er det usemje mellom Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet.

Norges Bondelag sitt representantskap

Norges Bondelag sitt representantskap er nå samla i Oslo for å legge strategien før årets landbruksforhandlingar. Fylkesleiar Marit Epletveit var først på talarstolen når det blei opna for generell debatt på krava til jordbruksforhandlingane.

Pelsdyr-debatt på Klepp Bibliotek

I samarbeid med Klepp bibliotek og Bondevennen inviterte Nationen til debatt om pelsdyrnæringa. Møtet ble holdt på Klepp Bibliotek i går kveld.

Styretur til Egersund

Styret har kommet kjapt i gang med styrearbeidet etter årsmøtet og har vært på styretur til Egersund. Sveinung Svebestad var med å styrte prosessen. På agendaen stod blant annet fordeling av representanter til ulike utvalg i Rogaland Bondelag. Det ble også tid til en tur på kino i Egersund.

Matjord bør vernes – også på Fagerheim

I Norge er bare 3 prosent totalt egnet til å dyrke mat i. Vi er derfor for bevaring av all matjord i Haugesund, og mot reguleringen av Fagerheim som ramme for utvikling av en ny bydel, skriver Nini Hæggernes fra Miljøpartiet De Grønne Haugesund i dette leserinnlegget.

Våre samarbeidspartnere