Viktig verdivalg - vil vi ha norsk mat på bordet i framtida?

Forsvarsbudsjettet utgjør 1,4% av brutto nasjonalprodukt. NATO krever at det skal opp på 2%.

- Det sies at ethvert samfunn er fem måltider unna revolusjon. I Norge bruker vi ca. 0,5 % av BNP på jordbruket. Når bonden blir spurt om framtida, er svarene negative. Det er skremmende mange som har mista trua, rett og slett, sa Gjems.

Hun viste til ulike spørreundersøkelser, og alle viser at en svært stor andel, faktisk rundt halvparten av alle bøndene som er spurt, bekymrer seg svært mye over økonomien, og mange mjølkebønder i Innlandet sier at de er svært usikre på om de fortsatt holder på om ti år.

- Dette er ikke overraskende for oss som er tillitsvalgte i landbruket. Tvert imot. Dette har vi prøvd å hamre inn hos politikere og beslutningstakere i år etter år, sa Gjems.

Hun minnet om at MAT er den viktigste varen vi kan produsere og refererte til at nestor i landbruksforskning i NIBIO Arne Bardalen har to budskap i sine foredrag om matsikkerhet:
1 - Vi må ta vare på dyrka marka og 2 - vi må ta vare på bonden. - Selv vil jeg nok snu på den prioriteringen, sa Elisabeth.

«Jordbruksoppgjør volum 2»

Bondelagslederen påpekte at laget nå står foran et jordbruksoppgjør med ei regjering som har satt økt sjølforsyning og tetting av inntektsgapet mellom bonden og andre grupper høyt på dagsorden.

- Vi har hørt hva Sandra Borch har sagt, også på Mjøstinget – at det skal bli et «jordbruksoppgjør volum 2». Det betyr at det må stå i stil med oppgjøret i fjor. Innlandet Bondelag mener at inntektsgapet må tettes med 160.000 kroner i vårens oppgjør. Det må til en skikkelig slump med penger, og det må til raskt, for å komme ajour med regningene og snu stemningen i næringa, sa Gjems.

Et godt oppgjør i fjor kombinert med en fantastisk kornhøst der det ble høsta mathvete både på Sel i Gudbrandsdalen og nord til Åmot i Østerdalen gjorde monn for mange.

- Men vi ser at de grasbaserte produksjonene fortsatt sliter med å komme på plussida. Kostnadene har ligget høyt og gjort at det har vært vanskelig å se noe til en inntektsøkning, sa lederen.

Trygg og sunn mat

Gjems viste til at det akkurat nå er rasjonering på grønnsaker i Storbritannia. I fjor høst var Felleskjøpet usikre på om de greide å skaffe nok kunstgjødsel til det norske markedet.

- Det kommer helt tydelige meldinger om at matproduksjonen er sårbar, særlig på grunn av klimaendringer. Uroligheter og krig bidrar heller ikke positivt. Det vil bli vanskeligere å produsere mat nærmere ekvator, mens vi i Norden kan produsere mer til eget bruk. Det har vi et ansvar for, både i forhold egen befolkning og i solidaritet med andre. Vi er flinke bønder i Norge! Det må vi ha lov til å si! Utropte Gjems.

Hun fortalte om at det er gjort store framskritt etter krigen. Fra å ikke produsere korn til mat i det hele tatt, har man nå utvikla både kornslaga og agronomien slik at vi nå er oppe i 70% matkorn i gode år.

- Norske bønder produserer trygg og sunn mat på en effektiv måte. Det kan trygt anbefales å spise den maten vi produserer. FN sier at vi må sikre mat til egen befolkning – noe annet er ikke bærekraftig! Bærekraft er som vi her i dette rommet vet, handler ikke bare om klima, det handler ikke minst om det sosiale og sunn økonomi, sa Gjems.

- Klapp deg på skulderen

Gjems understreker at hun er glad for å være en del av det gode matlaget:

- «VI ER BONDELAGET! Det er jeg veldig stolt av, og det er samholdet med dere som gir meg energi til å stå på hver dag for at vi skal ha de beste mulighetene til å gjøre det samfunnet ber oss om: produsere god og trygg mat i hele Innlandet.

Bondelagslederen hadde ikke minst en soleklar oppfordring til årsmøtet om å klappe seg selv på skuldra.

- Husk å skrive opp én ting eller to ting som dere allerede har gjort, slik at dere kan kjenne på gleden ved å huke av på dem. Ta et ark og skriv: jeg har verdens viktigste jobb og heng den opp på kjøleskapet. Bra jobba! Vi må belønne oss sjøl og gi hverandre energi til å gyve løs på utfordringene, avsluttet Gjems.

Her kan du lese hele leders tale. 

Kritisk for norsk matsikkerhet

Erling Aas-Eng orienterte om aktuelle saker fra Norges Bondelag, og han uttrykte stor bekymring for alvoret som norsk jordbruk står i.

- Jeg har vel ikke opplevd lignende mismot i næringa tidligere, det er kritisk for norsk matsikkerhet, sa Aas-Eng.

Han var tydelig på at inntekstopptrapping er jobb nummer 1 for Norges Bondelag.

For selv om jordbruksoppgjøret i fjor var i positiv retning, er det på langt nær nok, ikke minst sett i lys av vedvarende kostnadsøkning på innsatsfaktorer.

- La det ikke være tvil, det er økte inntekter og opptrappingsplan som er hovedsakene våre. Det er nå det gjelder, med denne regjeringen og en tøff økonomisk situasjon for mange. Vår klare beskjed til regjeringen er at vi kan ikke leve med dagens økonomiske situasjon i næringa, understreket Aas-Eng.

- Løser ikke klimakrise med økt import  

Aas-Eng poengterte at man ikke løser klimakrisen eller matvareberedskapen nasjonalt med økt import av mat.

- 2/3 av matjorda vår kan kun brukes til å dyrke gras til drøvtyggerne. Kutter vi ut drøvtyggerne kutter vi i norsk matproduksjon og matberedskap, ikke minst er beitebruk viktig for biologisk mangfold. Mindre norsk matproduksjon flytter utslippene i stedet for å kutte. Mindre norsk matproduksjon minsker det globale matfatet og noen vil ikke få. Et mere plantebasert kosthold vil bety økt matimport fra de områdene i verden som er sterkest truet av hetebølger, forørkning og vannmangel, understreket Aas-Eng.

Han påpekte ikke minst hvor viktig landbruket er for liv i hele Innlandet og landet for øvrig.

- Landbruket gjør det mulig å skape andre næringer i distriktene. Landbruk er en stedbunden næring og er av grunnleggende betydning for annen tjenesteyting. Mye er avhengig av oss, men vi må ha betaling for det, vi må kunne leve som andre arbeidsfolk, sa Aas-Eng.

Her kan du se hele presentasjonen til Erling Aas-Eng.