Veldre Bondelags årsmøtedelegasjon besto av fra venstre Agnethe Gaalaas Baardseth, Hanna Storlien og Maren Grini.

I debatten etter innlegget fra lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, kom to engasjerte innlegg fra hhv Veldre Bondelag og Romedal og Vallset Bondelag.

Agnethe Gaalaas Baardseth i Veldre Bondelag utfordret Norges Bondelag og topplederen slik:

«Årsmøte, ordfører. Jeg er leder i Veldre Bondelag. Lokallaget vårt preges av mange yngre bønder som drifter gård og er aktive. Og fra Veldre er jeg den eldste årsmøtedelegaten på 33 år.

Jeg har bare gode ting å si om generasjonene over oss i bondeyrket - diskusjonene er mange og gode. Så viser det seg at at engasjementet og iveren i diskusjonen når nye høyder når unge bønder samles og prater om framtida for norsk landbruk.

Framtida for norsk matproduksjon velger vi å se lyst på, men vi trenger bedre betalt for jobben vi gjør.
Unge bønder har ikke like utgåtte og romslige fjøsstøvler med solid vernetå. Vi er framoverlent i småsko og kjenner hvor skoen trykker.

Jeg ønsker meg en hyppigere og heftigere kommunikasjon fra sentrale tillitsvalgte i Norges Bondelag når det gjelder økonomien i norsk landbruk. Bondenæringa er blant de klart viktigste gjennom pandemien og tilnærmet den eneste som ikke har mottatt noen krisepakker eller ekstra overføringer. Vi har gått på jobb og brødfødd nasjonen hver eneste dag pandemien gjennom. Hvis ikke dette skal vekte tungt i neste års forhandlinger, så vet ikke jeg!

Men det fordrer at Norges Bondelag starter jobben tidlig. Bearbeider politikere. Mobiliserer medlemmene. Høster forståelse hos forbrukerne.

Strømpriser, drivstoffavgifter og rentenivå svinger.
Gjeldsgraden og arbeidsmengden, derimot, er stabilt høy.
Jeg som ung bonde synes de som har arbeidet en årrekke som bønder har fortjent mer. Synes det ikke er framtidsretta å produsere mat på dugnad. Synes vi alle fortjener bedre betalt for den trygge maten vi produserer.

Lars Petter, jeg har store forventninger til deg og forhandlingsutvalget ditt. Norsk mat har status som aldri før. Nå må du kline til inne hos Bollestad - og hils henne gjerne fra unge bønder i Innlandet: vi vil ha betalt for jobben vi gjør.

Jeg ønsker deg lykke til og takk for oppmerksomheten.»

Neste innlegg handlet om villsvin. Her kan du lese det som Romedal og Vallset Bondelag fremmet om villsvin, med forventning om at Bondelaget står opp for det aktive jordbruket, høyner aktivitetsnivået ytterligere, og oppfordrer til nødvendige tiltak for å kunne realisere en NULLvisjon.


Bjørn Iversen

Bjørn Iversen, tidligere leder i både Oppland Bondelag og Norges Bondelag, holdt avslutningsforedraget under tilttelen Innlandsbonden i sitt nye rike - gamle fotefar og nye stier. I siste del la han særskilt vekt på klimaspørsmålet, og vi refererer den delen i sin helhet her:

«Utfordringene for den enkelte bonde er påtrengende alt i dag. De siste åra viser at gammel kunnskap og erfaring ikke holder mot en natur som har begynt å oppføre seg mer og mer unormalt. Jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å vise veg, men jeg er overbevist om at også innlandsbondens driftsformer og produksjonsmåter må endres raskt og ganske drastisk hvis vi skal henge med. Utslippsfrie og lettere traktorer, biogass, nye vekster og sorter, langt sterkere vekt på god agronomi og langt mer målrettet og kritisk bruk av innsatsfaktorer er bare noen få av framtidsingrediensene i hverdagen.
Dette vil faktisk også kreve betydelig nytenking  og dreining av fokus i landbrukspolitikken. Den har i de siste 70 åra i stor grad vøri knyttet til husdyrholdet, det vi skal gjøre inne. Og husdyrholdet vil fortsatt være helt dominerende for sysselsetting og verdiskaping i næringen. Framover må vi likevel være være langt mer opptatt av det som skjer ute, hvordan vi bruker jorda og det vi får ut av den, altså av jordbruk i ordets egentlige forstand. Det er her nøkkelen til klimaløsningen og økt sjølforsyning vil ligge. Her er noe av det innlandsbonden bør gå om bord i framover
Vi både kan og må bidra til klimaløsningen på alle nivåer og med alle de tiltak vi som bønder kan sette i verk.
Vi kan og må øke korndyrkingen igjen. Kornarealet er nå litt over 2/3 av arealet i 1990.
Vi kan og bør bli sjølforsynt med matkorn. NOFIMA sier at det er mulig ved å differensiere kvalitetskrava etter ulike anvendelser.
Vi kan og må dyrke grovfor med bedre kvalitet og fordøyelighet, og vi kan og må utnytte de gode beiteressursene vi har.
Vi må bryte den leie trenden til avlingsnedgang både på korn og grovfor. For å klare det må vi tilbake til det gamle bondeidealet om at det er om å gjøre å få det til å vokse to strå der det før vokste ett. I alt for lang tid har dette blitt fortrengt av ønsket om å bruke to mål der vi før brukte ett.
Men dette kan ikke gjøres gjennom ukritisk bruk av innsatsfaktorer. Det må skje gjennom å spille på lag med jorda, gjennom god agronomi, gjennom presisjonsjordbruk og planteforedling og sortsvalg tilpasset nytt klima.
Vi må gjøre vårt for å øke produksjonen av frukt, bær og grønnsaker. Sjølsagt må vi det. Kanskje til og med bidra til en renessanse for poteten.
Vi kan og må begrense importen av kraftforråstoff til et minimum. Dette krever økt kornproduksjon, men i like stor grad handler det om innenlandsk kraftfor fra nye kilder, enten det nå er proteinvekster, tømmer eller alger. Her ser vi allerede konturene av framtida.
Og sist, men ikke minst. Både som enkeltbønder og som bondelag må vi vara mæ og støtte opp under en helhjertet skogsatsing. Det er kanskje her det største utviklingspotensialet for Innlandet vil ligge.
Så er både jeg og alle her klar over at dette ikke bare kommer an på oss sjøl. Vi må også ha politiske rammebetingelser som gjør det mulig. Og da kunne det sjølsagt vært fristende å avlevere et omfattende landbrukspolitisk manifest. Og hadde jeg hatt en time til skulle jeg gjerne gjort det.  Men her stopper altså min tilmålte tid. Dessuten er det dere som har trøya på i dag, og ikke vi historiefortellere, som må ta den jobben også. Men dere skal i hvert fall vite at det er godt ment når jeg ønsker – Lykke til med framtida på de nye stiene!»