Våler-bonde Ola Sørlundsengen og leder Elisabeth Gjems i Innlandet Bondelag er svært bekymret for smitterisikoen som villsvin representerer. Villsvin har nå spredd seg til Våler, stikk i strid med målene i den nasjonale handlingsplanen mot villsvin. 

Innlandet Bondelag hadde nylig villsvin på agendaen ved et opplegg i Våler i Glåmdalen. Her rettet Gjems et tydelig budskap mot Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, som i 2019 fikk utarbeidet Handlingsplan mot villsvin 2020-2024.

- Nå er vi snart halvveis i planperioden, og det er helt nødvendig å ta planen opp til evaluering og se om tiltakene som er iverksatt er tilstrekkelige for å oppnå målene i planen. Her har vi en klar forventning til ny politisk ledelse i de to departementene, sier Gjems.

Hun mener situasjonen i Innlandet viser at tiltakene IKKE er tilstrekkelige. 

- I planen er det fastsatt mål om minst mulig villsvin i Norge, spredt utover et minst mulig område. Det er beskrevet at både antallet villsvin og den geografiske utbredelsen skulle reduseres fra det som var situasjonen i 2019, og deretter holdes på et så lavt nivå som mulig, sier Gjems, og fortsetter:

- Dessverre ser vi at det er det motsatte som har skjedd. Her i Innlandet har nemlig villsvin spredd seg over et større område. Vi hadde en viss forekomst rundt Kongsvinger og Eidskog lengst sør i gamle Hedmark. Nå har bestanden bredd seg nordover Glåmdalen til Åsnes-Våler-Elverum øst for Glomma, sier Gjems.

SSBs statistikk viser at det ble felt 67 villsvin i gamle Hedmark i jaktsesongen 2020/2021. Det er en solid økning i forhold til årene i forveien, med henholdsvis 27 og 11 dyr. Samtidig anslås det at det er 50-100 villsvin bare i Kongsvinger, slik at en er langt unna å ta ut to tredeler av stammen. 
Fellingstallene vitner også om spredningen nordover i distriktet; av 67 felte dyr er 32 tatt i kommunene Elverum, Våler og Åsnes. 

Bekymret potet- og svinebonde

Gjems besøkte Våler-bonden Ola Sørlundsengen, som driver produksjon av slaktegris, potet og korn. Det er observert villsvin tett på et av potetarealene hans.

- Villsvinsituasjonen er en stor bekymring, i aller høyeste grad. Jeg tenker både på potetproduksjonen og på svineproduksjonen. Når villsvin først går løs på et jorde, kan de gjøre voldsom skade. Og en eventuell sykdomssmitte til svineproduksjonen kan få enorme konsekvenser, sier Sørlundsengen.

Bekymringen til Gjems og Sørlundsengen er at myndighetene lener seg på at grunneiere og jegere skal ordne opp alene. 

- Det blir for lettvint. Myndighetene har definert villsvin som en uønsket art i Norge, og må ta sin del av jobben, sier Gjems.

Det jobbes godt med grunneierorganiseringen gjennom Villsvinprosjektet, og basert på spredningen er nå arbeidet framskyndet lenger nord i distriktet, til kommunene Elverum og Våler.

Overvåking og skuddpremie

Fra myndighetene etterlyser Gjems nå økte tiltak både på overvåkning og for å fremme jakt.

- Jeg synes det er rart at myndighetene ikke er tydeligere på banen her i Innlandet. Vi er landets største potetfylke, og tyngden i produksjonen ligger i Glåmdalen. Hvilket arbeid gjør de for å overvåke situasjonen, følge opp og være pådrivere for jakt? Det er fint lite. NINA fikk midler til et prosjekt for overvåkning av bestanden, men det foregår i Østfold, hvor vi allerede vet at bestanden er stor, sier Gjems, og legger til at noen kommuner i distriktet heldigvis har tatt en offensiv rolle.

Hun mener også at villsvinjakt må premieres i høyere grad.

- Vi skal huske på at villsvinjakt er krevende. Nå utbetales godgjøring på 500 kroner hvis jegeren sender inn prøver til Mattilsynet, og et tillegg på 1500 kroner hvis det er et hunndyr. Jeg mener det trengs en skuddpremie på et vesentlig høyere nivå, sier Gjems. 


Pia Helene Knøsen Lund, rådgiver jord/skog og viltforvaltning på landbrukskontoret for Våler og Åsnes og villsvinjeger Henrik Bjerkvik, er tydelige på at villsvinjakt er krevende og bør premieres i høyere grad.

Innlandet Bondelag møtte også Pia Helene Knøsen Lund fra landbrukskontoret for Våler og Åsnes og villsvinjeger Henrik Bjerkvik. Han har skutt en stor andel av villsvinene som er tatt i Våler, og bekrefter at det er svært krevende.

- For å lykkes har jeg nok brukt cirka 10.000 kroner på utstyr til åteplasser, åte (mais), viltkamera og annet utstyr. Skuddpremie kan bidra til å få med flere til å være med på jobben med å ta ut villsvin, sier Bjerkvik, som får verbal takk fra Innlandet Bondelags leder: 

- Vi kan ikke vente til bestanden er så stor at det kryr av dyr og jakta har blitt enklere. Det er nå vi må ta ut dyra. Jeg er takknemlig for hvert et villsvin som blir skutt. Det burde også myndighetene være, og det burde synliggjøres ved en dugelig skuddpremie, sier Gjems. 

Fersk observasjon så langt nord som Alvdal

Innlandet Bondelags poeng ble understreket allerede dagen etter møtet i Våler, for da kom rapport om villsvinobservasjoner så langt nord i Østerdalen som Alvdal. 

Knut Harald Skogli og Stein Oddvar Østgård i Nord-Østerdal Utmarkstjenester opplyste til lokalavisa Alvdal Midt i Væla at det var observert villsvin både i Urlia og Brannvålen, samt i Brydalen og Auma, som ligger i Tynset. De antar at dette var samme dyr, og tror ikke det er mange villsvin i området.

Leder i Alvdal Bondelag, Anne Goro Øynes Fanebust, opplyser om at det har gått ut beskjed til jegere i området om villsvinobservasjonene, med oppfordring om å følge med og prøve å få tatt ut dyret. 

- Vi er veldig glade for alle gode krefter som står på for å få skutt villsvin som dukker opp i fylket vårt, sier leder Elisabeth Gjems i Innlandet Bondelag.