Tanker etter jordbruksforhandlingene

Etter at jordbruksforhandlingene ble avsluttet med avtale mellom Staten og Norges Bondelag har det vært mange kommentarer og synspunkter fra ulike hold. Jeg har lyst til å gi noen kommentarer på hvordan vi i Oppland Bondelag vurderer årets forhandlinger og avtale.

Slik starter Trond Ellingsbø sin kronikk som er sendt regionavisene i Oppland. Innlegget har stått på trykk i OA og GD.

Jeg har reagert på hvordan enkelte har prøvd å gjøre Bondelaget til både fiende og Svarteper, sier Trond. Vi er inne i ei tid da utfordringene kommer som perler på ei snor og vi trenger å stå samlet.

Her er hele kronikken:

Krav om reell styrking av selvforsyning og beredskap

Oppland Bondelag skrev i sitt innspill til årets forhandlinger at en reell styrking av selvforsyning og beredskap betinger økt produksjon med utgangspunkt i norske ressurser. Dette krever et aktivt landbruk over hele landet, og en styrking av økonomien til alle produsenter, ikke bare de store slik vi så i fjorårets jordbruksoppgjør.

Staten svarte ikke på Stortingets bestilling

Mens Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) fremmet et felles krav som ville bidra til tetting av inntektsgapet til andre grupper, åpnet Staten med et tilbud som ville gjøre dette gapet betydelig større. I statens tilbud lå at all inntektsøkning skulle skje gjennom prisøkning, og budsjettmidler var redusert med 110 millioner. I tillegg foreslo Staten en halvering av antall omsetningsregioner for melkekvote, noe som vil bidra til en sterk sentralisering av norsk matproduksjon.

Statens tilbud svarte på ingen måte på Stortingets bestilling om økt matproduksjon på norske ressurser, og måtte for mange oppfattes som en ren provokasjon og mangel på respekt for Stortinget fra Regjeringen.

Nest siste kvelden under forhandlingene kom Staten med et revidert tilbud på 290 mill, og der reduksjonen i kvoteregionene var borte. Min analyse er at Venstre og KrF da hadde stilt krav til Regjeringen om at tilbudet måtte bedres hvis de ønsket å få det vedtatt i Stortinget. Under forhandlingene siste dagen oppnådde Bondelaget en ytterligere økning i rammen på 110 millioner slik at vi endte på en ramme på 400 mill.

Vurdering av avtalen

Årets jordbruksavtale har, etter min og Oppland Bondelags vurdering, ikke en økonomisk ramme som gir tilstrekkelig løft til å øke norsk matproduksjon. Vi har heller ikke fått en avtale som stopper eller reverserer de sterke strukturgrepene som Regjeringen fikk gjennom i fjorårets avtale. Vi mener likevel det var riktig å underskrive avtalen ut fra det mulighetsrommet vi har med dagens Regjering og dagens politiske flertall. Oppland Bondelag mener jordbrukets forhandlere oppnådde det som var mulig i årets forhandligner.

Vi har en Regjering som ikke har tatt inn over seg utfordringene med økt befolkningsvekst, behovet for økt matproduksjon både nasjonalt og globalt, og at maten faktisk må produseres der arealressursene ligger. For Norge betyr det at vi må ha et aktivt landbruk over hele landet med matproduksjon på både små og store bruk. Dagens Regjeringspartier ønsker imidlertid en kraftig strukturrasjonalisering og reduserte budsjettoverføringer i størrelsesorden 1,5-5,5 mrd.

Årets avtale ga en økning på 45 mill kroner i budsjettmidler. Det er alt for lite, men likevel en annen retning enn Regjeringen tenker seg med norsk landbruk. Gjennom siste dags forhandlinger, fikk Bondelaget gjennom en styrking av de minste sauebrukene, de minste mjølke- og storfekjøttprodusentene, samt fraktutjevning på slakt. Videre fikk vi stoppet reduksjonen av kvoteregioner og dermed sentraliseringen av mjølkeproduksjonen. Jeg mener Venstre og KrF fortjener takk for at vi fikk det resultatet vi fikk.

Burde vi brutt?

Jeg registrerer at både politikere og presse mener at Bondelaget burde gjort som NBS og brutt årets forhandliger. Flere hevder også at Bondelaget ved å skrive under jordbruksavtalen har akseptert Regjeringas landbrukspolitikk og de strukturgrepene de tok i fjor. Dette er en retorikk Regjeringen v/Listhaug har lagt opp til, og som lett kan føre til en intern kamp mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag. Jeg håper at presse og politikere ikke lar seg lure av denne retorikken. Det vil i tilfelle kun gagne de som ønsker en annen retning på norsk landbruk enn det vi ønsker.

Vi legitimerer og aksepterer ikke Regjeringas politikk

Jeg vil poengtere at å skrive under en jordbruksavtale ikke er det samme som å legitimere eller akseptere Regjeringas politikk. Å skrive under en avtale er å gjøre det beste for medlemmene innenfor det mulighetsrommet vi har. Med Regjeringens manglende satsing på framtidig matproduksjon, må vi akseptere å inngå skadebegrensende jordbruksavtaler. Samtidig skal vi arbeide videre og kjempe hardt for en landbrukspolitikk som sikrer økt matproduksjon på norske ressurser og som stimulerer til aktivt landbruk og matproduksjon på små og store gårder over hele landet.

Hva så framover?

Jeg er glad for det store engasjementet som politikerne i Oppland og andre har for landbruket og landbrukets betydning for å bygge Opplandssamfunnet videre. Engasjementet trengs framover når vi ser de utfordringene og angrep på norsk landbruk som kommer. Regjeringen vil i tida framover legge fram flere innstillinger og forslag som vil true norsk matproduksjon. Jeg nevner bl.a.

• Globaliseringsutvalget der Regjeringen foreslår å kutte muligheten for eksport av vårt eksportflaggskip Jarlsbergost, noe som betyr 9 % reduksjon i norsk mjølkeproduksjon.
• Konsesjonsloven
• Markedsbalanseringsloven
• Forhandlingene med EU om markedsadgang for landbruksprodukter

Jeg inviterer politikere og alle som er glad i norsk landbruk til samarbeid for å sikre norsk landbruk og styrke økt matproduksjon på norske ressurser, avslutter Trond Ellingsbø sitt innlegg.