Økt Norsk matproduksjon.
Både den nye og gamle regjeringen har en høy Norsk matproduksjon som målsetting. Dette ligger også til grunn i en fersk uttale fra næringskomiteen på Stortinget. Dette skaper et godt politisk handlingsrom for oss i næringa, men vil tiltak og foreslåtte endringer i politikken bidra til å nå målet? I dagens Europa er det stor politisk uro knyttet til områdene som er betegnet som  ”Europas kornkammer”, dette burde bygge opp viktigheten av en nasjonal beredskapslaging.

Regjeringen vil gjøre jordbruket mer uavhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå, gi bonden bedre inntektsmuligheter.

Hva innebærer dette?

Kutte støtte? Øke markedsinntekter? Utflating av tilskuddsstruktur? Skattelette? Kutt i avgifter? (så langt har det blitt motsatt), hvilke nye inntektsmuligheter skal åpne seg?

Foreløpig har regjeringens arbeid innenfor landbrukspolitikken vist lite forutsigbarhet og lite tilknytning til lovnadene som kom i forkant av valget. Dette skaper en krevende landbrukspolitisk situasjon og politikken som formidles er ofte enkeltelement som er plukket uten å se sammenhengen med helheten i den ”norske modellen”

Det er viktig for Norges Bondelag at det føres et strengt jordvern som sikrer muligheten for matproduksjon også til fremtidige generasjoner. Jordloven er i dag for svak til å kunne sikre dette og burde endres for å gi et sterkere juridisk vern av matjorda. Politikken må sikre produktive areal og matproduksjon. Driveplikten skal sikre matproduksjonen, og spesielt i pressområdene er priskontrollen avgjørende for å sikre nye inn i næringa.

Regjeringen vil forenkle støtteordningene i jordbruksavtalen. Hvordan skal vi gjøre dette i sammenheng med å sikre en matproduksjon i hele landet. Norsk landbruk har store forskjeller i driftsgrunnlag sett landet over. Tilskuddet skal kompensere for driftsulemper og småskalaulemper, og må ta hensyn til at areal ikke kan flyttes. Arealene må tas i bruk der de er, og brukes til de produksjonene som er best tilpasset geografisk plassering.

Korn og kraftfôrpolitikken er et viktig virkemiddel for å kunne utnytte arealene best mulig. Det viktigste virkemidlet er prisnedskrivingsordningen og fraktutjevning. En god kornøkonomi er viktig for hele strukturen i det norske landbruket. En kollaps i kornøkonomien kan få store konsekvenser i hele arealbruken.

Selv om det blir brukt store summer på investeringsvirkemidler i dag, er etterslepet fortsatt stort. Investeringsmidlene må innrettes etter bondens behov. Prioriteringer er krevende, og det stiller store krav til fordeling.

Målet om forenkling har vært høyt fokusert. Vi har mange virkemidler i dag, men disse er satt opp av en grunn for å oppnå de politisk satte målene i landbruket. Dette er opp til oss å klare å formidle ut til politikere og forbrukere. Vi må være godt forberedt på å møte konsekvensene en forenkling vil gi for matproduksjonen. Samtidig må vi være åpne for å se på endringer som kan være positive. Det er alltid lurt med en gjennomgang på tiltak som har vært lenge i bruk, ting kan ha endret seg med tiden.

Vår målsetting for jordbruksforhandlingene er også nå å oppnå en avtale. Vi må utnytte det politiske handlingsrommet og være bevisst de politiske skillelinjene i stortinget. Vi må bringe god kunnskap ut til politikere og mannen i gata og skape støtte blant forbrukerne med positivt rettede kampanjer.