Representantskapet 2022 i Norges Bondelag

Publisert

I dag tirsdag 14. juni var det møte i Representantskapet til Norges Bondelag. Som innstiller saker som rammebudsjett, kontingent og innkomne saker til årsmøtet. Samt en grundig gjennomgang av årets jordbruksforhandlinger.

Representantskapet treffer beslutninger som etter lovene er tillagt representantskapet og skal ellers være rådgivende organ for årsmøtet og styret i Norges Bondelag.

Representantskapet i Norges Bondelag er sammensatt av:

Ordfører og varaordfører
Styret
Fylkeslederne
En fra Norges Bygdekvinnelag
En fra Norges Bygdeungdomslag
En fra hver av disse 16 organisasjonene:
TINE
Nortura
Norske Felleskjøp
Gartnerhallen
Hoff Norske Potetindustrier
Norges Pelsdyralslag
Norges Skogeierforbund
Norsvin
GENO
Norsk Sau og Geit
Landkreditt
TYR
Norges Birøkterlag
Norsk Fjørfelag
Norske Landbrukstenester
Norsk Landbruksrådgiving

Bjørn GImming hadde en grundig gjennomgamg av Jordbruksforhandlingene 2022 og om det landbrukspolitiske arbeidet fremover.

Bilde: Bjørn Gimming, leder Norges Bondelag

Lise Kaldahl Skreddernes, leder Finnmark Bondelag, holdt følgende innlegg på representanskapet:

"Jeg vil takke for den gode jobben som er gjort i hele organisasjonen. Vi har fått et godt og avgjørende jordbruksoppgjør. Kostnadskompensasjonen var helt nødvendig, vi er fornøyde med at de inntektsmessig svakeste produksjonene fikk et godt løft.

Våre saueprodusenter er godt fornøyde med oppgjøret. Og dette var avgjørende for mange. Mange var i tenkeboksen ang videre satsing. Jeg mener at årets oppgjør gav næringa et sårt tiltrengt løft.

Litt bekymra i forhold til at vi ikke har bedre reguleringsmuligheter på plass.

Finnmark er ikke størst på melkeproduksjon, men vi er det fylket som har desidert største del av verdiskapinga vår fra melkeproduksjonen. Hele 80%. Dermed er det nå som opptar oss.

Når det gjelder Melkeproduksjon er ikke alle like fornøyde, men i år var det enighet om å prioritere de økonomisk svakeste produksjonene og det tror jeg var klokt.

Samtidig må vi nå framover ha mer fokus på melkeproduksjonen. Den er tross alt ryggraden i distriktsjordbruket, og så arbeidskrevende at den, uansett bruksstørrelse, vanskelig kan kombineres med annet arbeid.

Jeg er veldig godt fornøyd med at driftstilskuddet i melkeproduksjonen ble styrka såpass mye som det ble. Jeg mener det er av stor betydning for om vi greier å få med oss flere av de mindre bruka videre.

Vårt næringspolitiske program sier at vi skal jobbe for tak på alle produksjoner. Det samme sier også regjeringa. Det syns jeg i utgangspunktet er fornuftig. Men vi registrerer at mange er usikker i forhold til at de har investert stort ut fra politiske signaler. De er bekymra for avkortninger som gjør at de ikke vil kunne utvikle økonomien på sine bruk framover.

Jeg tror vi har ei stor utfordring i forhold til, hvordan vi skal legge best mulig til rette for at både de store og de små melkebruka skal ha gode økonomiske vilkår framover.

Er det mulig å ivareta interessene til de små som ikke har bygd om til løsdrift, og samtidig ta hensyn til de som har bygd stort, og satsa på den politikken som har vært ført. Her må vi ha en klar strategi.

Jeg tror det er klokt å utrede konsekvensene ved tak og trappetrinn på areal. Ikke minst med tanke på ulike vekstforhold rundt omkring i landet".