Smånytt fra årsmøtet til Norges Bondelag

Publisert

Finnmark Bondelag deltok på årsmøtet til Norges Bondelag, som ble avholdt i Lillestrøm onsdag og torsdag denne uka. Både Statsminister og Landbruksminister besøkte årsmøtet.

Årsmøtet til Norges Bondelag inneholder mange viktige saker for norsk landbruk. Tradisjonen tro er ledernes tale på dag 1 noe mange mhar store forventninger til. Bjørn Gimming holdt et informativt, spennende og motiverende tale om faglagets viktige rolle for norsk landbruk. Og hadde et viktig budskap som avslutning:

Jeg skal selvfølgelig ikke love gull og grønne skoger, for vi har mange flere kamper å kjempe. Men jeg har virkelig tro på dette prosjektet. Sammen med dere som sitter her i salen er jeg klar for å fortsette jobben med å løfte det norske landbruket inn i framtida. Vi er et knallsterkt lag sammen, og denne kampen, den skal vi jammen vinne!

Her kan du lese hele talen til Bjørn Gimming, leder Norges Bondelag: Leders tale til årsmøtet 2023

Fra Finnmark Bondelag deltok leder Lise Kaldahl Skreddernes, nestleder Bjørn Tore Søfting, styremedlem Liv Heidi Losvar og organisasjonssjef Klemet Erland Hætta. Sistenevnte deltok som 4. varautsending, da en av våre utsendinger måtte melde forfall på kort varsel.

Bilde fra venstre: Liv Heidi Losvar, Bjørn Tore Søfting, Lise Kaldahl Skreddernes

Alle fylkeslag får ett innlegg til generaldebatten à 3 minutter. Fylkeslagene med mer enn 5000 medlemmer ett ekstra innlegg à 3 minutter. I tilllegg er det deretter mulig å få ordet til debatt med taletid på 2 minutter.

Lise Kaldahl Skreddernes, leder Finnmark Bondelag, holdt 3 minutters innlegg på vegne av FInnmark Bondelag:

Årsmøte 23 Norges Bondelag

Det er langt dette landet vårt, og fra lengst i nord vil jeg melde om at våronna er godt i gang. Vi går inn i en ny vekstsesong med styrka håp om bedre tider for næringa.

Fra et fylke med omtrent bare grovforbaserte produksjoner, der vi har tippet under 90 melkeprodusenter, har jeg også med noen bekymringer.

Vi er glade for ekstra fokus på sau og ammeku i fjor, og på melkeproduksjon i årets forhandlinger.

Samtidig sentraliseres grovforproduksjonene, stikk i strid med intensjonene i landbrukspolitikken.

Sentraliseringskreftene er sterke også ellers i samfunnet, det gjør at deler av fylket vårt er i ferd med å tømmes for folk og næringsliv. Dette forsterkes av at samhandling med Russland nå har falt bort.

Samtidig som matberedskap og sivil tilstedeværelse er viktigere enn på veldig lenge, ser vi at det skal sterke virkemidler til for å holde på matproduksjonen vi har i området.

Noe av det som er fint med å være bonde, er at hverdagene ofte er varierte. På en god dag er jeg takknemlig for at været er godt og jeg får gjort unna arbeidet, det spirer og gror som det skal, dyra er friske og produserer godt. Andre dager går ingen ting som planlagt, det dukker opp uforutsette hendelser som påvirker både tidsbruk og en allerede pressa økonomi. Dette er faktorer som vi er vant til å håndtere.

I de senere år har det kommet inn flere faktorer som i hvert fall til tider stresser meg ganske betraktelig.

Nye kostholdsråd anbefaler betydelig reduksjon i inntak av rødt kjøtt.

Vi blir utfordra på dyrevelferd, og vi skal oppfylle klimakrava som vi har forplikta oss til.

Vi er uansett helt avhengige av å produsere det markedet vil til enhver tid vil ha. Dette forsterker nødvendigheta av en tydelig arbeidsdeling i norsk landbruk.

Vi må være både framtidsretta og endringsvillig, vi må ha befolkningas tillit. Det er mange som har meninger om hvordan vi gjør jobben våres.

Når det er sagt så har vi en god del politikere her i landet, som jobber for bedre vilkår for norsk landbruk. Mange jobber hardt, og må tåle mye kritikk også fra næringa.

Vi er ikke alltid enige i deres prioriteringer, men jeg syns mange fortjener en takk for innsatsen. Det er vår oppgave å gi disse politikerne arbeidslyst, for å gjøre en innsats for mer lønnsom norsk matproduksjon også framover.

Arbeidsglede og arbeidslyst henger sammen. Både for bonde og politiker.

Bilde: Lise Kaldahl Skreddernes, leder Finnmark Bondelag

Bjørn Tore Søfting, nestleder, holdt et 2 minutters innlegg:

Utvidelses av rovviltsoner truer beitenæringene

Ca. 55 prosent av Norges landareal er prioritert til fredet rovvilt. I tillegg kommer kongeørn som har revir over hele landet. Rovviltforvaltingen forsøker å utvide sonene i Finnmark gjennom forvaltingsplanarbeidet.

Utfordringene er større enn noen gang, og handler nå om å holde beitedyr levende. Fellingssøknader avslås i takt med at kunnskapene om skadefelling økes.

Stortinget har bestemt at det ikke skal være skadepotensiale i beiteprioritert område. I dag oppleves det som om forvaltningen setter seg over Stortingets Rovviltforlik.

Gang på gang opplever beitenæringa at skadevoldere ikke tas ut av beiteprioritert område. Dette skjer på tross av alvorlige hendelser.

Rovviltforvaltningen er nesten uten tillit. Leder i rovviltnemda i region 8, John Karlsen, har nylig trukket seg som følge av forvaltingens manglende oppfølge av Rovviltforliket.

Er det virkelig mulig med så mange ynglinger som Stortinget legger opp til – uten omfattende tap av husdyr og tamrein?

Beiteretten er truet - Dette skjer stikk i strid med regjeringens mål om økt bruk av utmarksressursene. Utvidelsen kan true nåværende og fremtidige beitebruk i berørte områder.

Finnmark bondelag er sterk kritisk til utvidelse av rovviltprioriterte soner, utvidelsen vil gjøre det vanskelig for å ta ut skadevolder.

Bilde: Bjørn Tore Søfting, kartet viser foreslått utvidelse av bjørne soner.

I forbindelse med besøket til Landbruksminister Sandra Borch fikk Finnmark Bondelag mulighet, som en av fem fylkeslag, å stille spørsmål til Landbruksministeren. Spørsmålet ble stilt av Lise Kaldahl Skreddernes.

Spørsmålet:

Nylig la Totalberedskapskommisjonen fram sin rapport. Kommisjonen legger til grunn at det å opprettholde befolkningen på Svalbard, i Nord-Norge og i Finnmark spesielt, er et sikkerhetspolitisk anliggende.

Landbruket i Finnmark vil være en viktig del av totalberedskapen. Landbruket sørger for bosetting og sysselsetting. Både direkte og i sekundære næringer.

I lys av beredskap og sivil tilstedeværelse, hvordan kan man utvikle og fornye landbruket lengst nord og øst?

Hvordan kan det motvirke sterke sentraliseringskrefter i samfunnet?

– Det er viktig at det bor folk på grensa til Russland. Landbruket er viktig for bosetting og ringvirkninger, det er et verdispørsmål om vi ønsker landbruk i hele landet. Denne regjeringa ønsker det. Da må vi legge til rette for at Lise, verdens nordligste melkebonde, også kan fortsette, sa Sandra Borch.

Her kan man se hele årsmøtet til Norges Bondelag, både onsdag og torsdag:
Opptak fra årsmøtet 2023

Man finner man reportasjer fra årsmøtet her: Saker fra årsmøtet 2023

Noen bilder fra årsmøtet. Foto alle bilde: Norges Bondelag:

Bjørn Gimming holder lederens tale.