Rovviltmøte 13.juli

Nordkjosbotn i Balsfjord, Troms og Finnmark: Et møte med fokus på tap til rovvilt ble nylig avholdt, hvor flere problemstillinger knyttet til dette temaet ble diskutert. Møtet samlet representanter fra landbruksnæringen, statsforvaltningen, regional og lokal forvaltning, samt ulike organisasjoner og beitebrukere fra området.

Statsforvalteren åpnet møtet med å informere om at de ikke hadde juridisk grunnlag for å tillate skadefelling av gaupe og bjørn, da bestandsmålene for disse artene ikke er nådd. På den andre siden ble det påpekt at bestandene av kongeørn og havørn stadig øker, og at tap til disse artene også er et problem. Imidlertid er det nesten umulig å få tillatelse til skadefelling av kongeørn. Det ble derfor etterlyst et prosjekt i samarbeid med reindriftsnæringen for å få mer kunnskap om forebyggende tiltak mot kongeørn. Det ble også påpekt at overvåkningsdata viser lavere bestandsestimater for rovdyr enn det beitebrukerne selv opplever.

En rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) fra perioden 2007-2014 viser at både gaupe og jerv er avhengige av å spise tamrein og sau for å nå bestandsmålene sine. Dette ble ansett som etisk problematisk av noen deltakere, og de argumenterte for at bestandsmålene for disse artene må reduseres.

Noen deltakere på møtet uttrykte ønske om å dele Troms og Finnmark inn i to rovviltregioner for å øke handlingsrommet for uttak av rovdyr. Statsforvalteren praktiserer for tiden en høy grad av avkortning på søknader om erstatning for sauer drept av fredet rovdyr, noe som strider mot Krokann-dommen. Mattilsynet ønsker også en evaluering av rovviltforliket fra 2004, da de mener at dyrevelferden og rovviltforliket ikke blir fulgt i praksis.

Totalt sett er rovdyrbestanden i Troms og Finnmark for stor i forhold til tilgjengelige byttedyr, noe som medfører en stor belastning på beitenæringen. Til tross for at statsforvalteren i Sør-Norge gir tillatelse til felling over telefon og tillater skadefelling selv når rovdyrbestandene er under bestandsmålene, avviser statsforvalteren i Troms og Finnmark slike forespørsler. Dette fører til en tredelt belastning for bøndene, inkludert avkortning på erstatning, færre lam som kan leveres til Nortura og færre dyr som kan inkluderes i tilskuddssøknader.

Ikke bare beitenæringen, men også reindriftsnæringen, merker reduksjonen i rovdyrpress når sauene slippes på beite. Før rovdyrbestandene begynte å øke på 1980-tallet, lå tapet av sau i Troms og Finnmark på 2% for sauer og 4% for lam, og alt dette skyldtes rovdyr.

Utmarksbeite

Utmarksbeiteressursene spiller en avgjørende rolle for landbruket i Nord og for norsk selvforsyning. Den kraftige nedgangen i antall sauebruk i Troms de siste årene er svært bekymringsfull, da dette påvirker matproduksjonen og totalberedskapen i Norge. Selv om Troms har landets beste utmarksbeiter, opplever regionen likevel en betydelig reduksjon i antall sauebønder.

Det ble understreket at bestandsmålene for rovdyr må nås innenfor rovdyrsonene, og at beitebruk må prioriteres i beitesonene. Det ble påpekt at statsforvalterens avslag på skadefelling etter dokumentasjon fra Statens naturoppsyn (SNO) om sauer drept av rovdyr i beiteprioriterte soner (B-soner) er i strid med rovdyrforliket vedtatt av Stortinget. Formålet med skadefelling er nettopp å gi forutsigbarhet for beitebrukerne og redusere konfliktnivået. Dersom statsforvalteren og Miljødirektoratet stanser skadefelling av rovdyr som dreper og skader sau i områder som er prioritert for beitebruk, vil det være i strid med Stortingets rovviltforlik. En slik praksis vil fjerne den viktigste tryggheten beitebrukerne har for å ha beitedyr på utmarksbeite.

Norsk praksis har allerede etablert skadeforebyggende uttak av rovdyr, som for eksempel hiuttak av jerv, felling av streifulv utenfor ulvesonen og uttak av hannbjørner på vårsnø når de befinner seg i beiteområder. Derfor stiller Troms Bondelag spørsmål ved hvorfor det er så vanskelig å tillate skadefelling av gaupe i Troms.

Norges Bondelag forventer at politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet tar konkrete tiltak for å forbedre situasjonen for beitebrukerne i Troms. Dette inkluderer å tillate skadefelling av gaupe i prioriterte beitesoner uten forsinkelser når Statens naturoppsyn har dokumentert at gaupe har drept sau. Det må også gis tillatelse til skadefelling av bjørn i Bardu ved nye bjørneangrep. Hvis en binne med unger kommer inn i beiteområdene, bør Statens naturoppsyn organisere en metode for å jage bjørnen bort ved bruk av manngard. Videre anser de bestandsmålet for gaupe i Troms helt urimelig og må reduseres.