I mars sendte Statsforvalteren i Oslo og Viken ut forslag til nye miljøkrav for Oslo og Viken ut på høring. Dette er den tredje runden miljøkravene høres, og i forrige runde, høsten 2021, uttalte Østfold Bondelag at miljøkravene ville gå på bekostning av matkornproduksjonen.

Den gang blei det foreslått et 50 meters belte med buffersone nær alle typer vassdrag, dvs at det ikke skulle være lov å pløye eller harve nærmere enn høsten. Statsforvalteren har gått bort fra dette kravet i sin nye høring, og erstattet det med en regel om at minst 60 prosent av gårdens areal skal overvintre i stubb eller gras, og dermed ikke pløyes eller harves om høsten. I ett av alternativene forslår Statsforvalteren at det skal tillates lett høstharving til høstkorn og oljevekster. 

Statsforvalteren argumenterer med at dette vil hindre avrenning av nitrogen til Oslofjorden, og viser til en NIBIO-rapport fra Kjelle: Overvintring i stubb og plantedekke er svært viktig for å redusere grøfteavrenningen. Målinger fra Kjelle ruteforsøk viser at 79 % av avrenningen, 67 % av jordtapet, 76 % av fosfortapet og 89 % av nitrogentapet kommer fra drensgrøftene på arealer i erosjonsrisikoklasse 1 og 2 (Bechmann, Bøe, Stenrød og Tveiti 2021, s. 38).

 

Mangler faglige belegg

Høringa har skapt stort engasjement, og Østfold Bondelag har mottatt høringsinnspill fra hele 19 lokallag, som fylkesstyret har behandlet og sendt videre til Norges Bondelag. Norges Bondelag har i samarbeid med fylkene utarbeidet et felles høringssvar på vegne av Østfold Bondelag, Akershus Bondelag og Buskerud Bondelag.

I dette høringssvaret mener Norges Bondelag på sin side at den nevnte NIBIO-rapporten ikke kan benyttes som faglig grunnlag for å hevde at en høyere stubbandel om høsten vil redusere avrenning av nitrogen, og siterer rapportens side 39:

Resultatene for overflate- og grøfteavrenning fra de syv forsøksårene (2014-2021) viste følgende signifikante forskjeller mellom høstpløying, vårpløying og høstkorn:

  • Det var ikke forskjell i grøfteavrenning mellom høstpløyde, vårpløyde og høstkorn-ruter. Ingen forskjell på jord-, fosfor- og nitrogentap gjennom grøftene heller.

 

Vil bety redusert beredskap

Regjeringa har i Hurdalserklæringa satt seg et mål om å øke sjølforsyningsandelen fra 40 til 50 prosent. Nøkkelen til å oppnå dette ligger i å øke norskandelen av matkorn og annen mat vi kan putte rett i munnen. Leder i Østfold Bondelag, Ole-Kristian Bergerud, blei intervjuet av Bondebladet og uttaler til avisa:

– Båndlegger man 60 prosent av arealet i Østfold, vil kornproduksjonen og volumet gå ned, sier fylkeslederen. 

– Spesielt vil det gjelde for hveteproduksjonen, siden vi dyrker veldig mye høsthvete. Mye av den går også til menneskeføde. Går forslagene gjennom, vil det bli produsert mer vårkorn – og tendensen der går i retning bygg, som vi spiser lite av, utdyper Bergerud.

 

Balansert nitrogengjødsling, presisjonsteknologi og fangvekster er løsninga

Norges Bondelag påpeker i sitt høringssvar at tiltakene som er foreslått i forskriften til nye miljøkrav, som ingen jordarbeiding om høsten, buffersoner, grasdekte dråg mv., i hovedsak bidrar til å hindre erosjon og fosforavrenning fra overflaten, og kan ikke anses som nitrogentiltak.

Norges Bondelag støtter at landbruket skal bidra med tiltak for å redusere nitrogenavrenningen til Oslofjorden, men forutsetter at tiltakene som tas i bruk er kunnskapsbaserte og målrettet. I tillegg må tiltakene balanseres mot hensynet til matsikkerhet og sjølforsyning. Norges Bondelag mener det ikke er faglig belegg for å hevde at kornareal som ligger i stubb om vinteren reduserer nitrogenavrenningen gjennom grøftene. Det er først når man kombinerer dette tiltaket med dyrking av fangvekster at nitrogenavrenningen blir redusert.

Norges Bondelag mener de beste tiltakene for å redusere nitrogenavrenning er god gjødselplanlegging, presisjonsgjødsling og dyrking av fangvekster. Det følger av forskrift om gjødslingsplanlegging at alle bønder har krav om å utarbeide en gjødslingsplan foran hver vekstsesong. Presisjonsgjødsling innebærer bruk av nye teknologiske løsning som i størst mulig grad tilpasser gjødselmengde etter avlingenes behov. Bønder kan i dag søke støtte fra RMP for dyrking av fangvekster.

 

Høringssvaret fra Norges Bondelag har sendt baserer seg på innspill fra lokallag og fylkeslagene i Viken, og finnes i menyen til høyre for denne saken.