Tydelig på jordvern

I brevet skriver Østfold Bondelag at matjord, både dyrka og dyrkbare arealer som begge er begrensa og ikke-fornybare ressurser, og at disse i utgangspunktet ikke skal omdisponeres, og i tilfelle kun til formål av nasjonal interesse. Østfold Bondelag støtter derfor Viken fylkeskommunes nullvisjon for omdisponering av matjord.  

I de tilfellene man likevel ender på å bygge ber Østfold Bondelag fylkeskommunen og kommunene om å velge de trasé-alternativene som beslaglegger minst matjord, og at matjordlaget tas vare på og brukt til videre matproduksjon, enten ved jordflytting (lagvis flytting av jord til impediment) eller ved nydyrking (oppdyrking av dyrkbar mark). For å nå Stortingets mål om å øke matproduksjonen, mener Bondelaget at dyrka mark som omdisponeres må erstattes med dobbelt areal. Østfold Bondelag mener også at det er mye å hente på å benytte arealbesparende løsninger, enten dette gjelder motorveger (for eksempel avstand mellom veg og gjerde), eller gang- og sykkelveger. 

Østfold Bondelag erkjenner behovet for å vedlikeholde fylkesvegene, og sørge for at veidekket får en lengre levetid gjennom blant annet å drenere og forsterke sidearealene. Langs enkelte fylkesveger har fylkeskommunen ønske om å erverve grunnen 6 meter til hver side av vegen, uten å gjøre noe med kjørebredden på selve veien. Østfold Bondelag skriver at de ikke klarer å se at eierskapet til sidearealene vil endre mulighetene for å oppnå nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. 

 

Framkommelighet

Landbruket er avhengig av god framkommelighet for å frakte varer ut og inn av gårdsbrukene. Mange av bilene som frakter korn, grønt, kraftfôr, melk, egg, slaktedyr, tømmer eller andre varer er både tunge og lange. Dette fordrer et godt utbygd veinett, og at veinettet er dimensjonert mht. akseltrykk og ikke minst at det planlegges for framkommelighet ved for eksempel i veikryss.

Næringa er også avhengig av god framkommelighet for å frakte maskiner og redskap mellom foretak og arealer det enkelte foretak disponerer. Landbruksmaskiner og -redskap kan kjøre med inntil 3,5 meters bredde uten dispensasjon, og med inntil 4,1 meters bredde etter dispensasjon.  Det er derfor viktig at man hensyntar framkommelighet ved for eksempel innsnevring av vei, enten den er midlertidig eller permanent. Østfold Bondelag har dessverre erfart at slik ikke alltid er tilfelle, og at en innsnevring medfører omkjøringer som er uheldig for annen trafikk, som for eksempel mjuke trafikanter i byer og tettsteder.

Østfold Bondelag erfarer også at våre medlemmer som grunneiere, nabo (der fylkeskommunen er grunneier) eller berørt part ikke blir tatt med befaring når autovern settes opp på nye steder. Dette har resultert i at atkomst til jorder og beiter blir sperret av autovern, slik at man ikke kommer til tilstøtende jorder med traktorer, redskap eller dyr (som flyttes til og fra beitene). Også skilt har man eksempler på uheldig plassering av. Østfold Bondelag ber derfor om at berørte parter blir tatt med på befaring før nye tiltak, som autovern, skilt eller andre innretninger etableres.

 

Ugras til besvær

Østfold Bondelag har fått flere henvendelser fra medlemmer om ulike uønska plantearter, som man finner langs veiene, og som man er redd for skal spre seg, særlig ved anleggsvirksomhet. Utfordringen ligger i at maskiner og utstyr kan dra med seg frø fra eiendom til eiendom.

Eksempler på ugras med stort skadepotensiale er floghavre (Avena fatua) og hønsehirse (Echinochloa crus-galli), som begge sprer seg lett, er utfordrende å bekjempe og som lett kan etablere frøbanker i veikantene. Et annet ugras er planta landøyda (Senecio jacobaea). Dette er giftig, spesielt for hest og storfe. Gifta akkumuleres i levera, og er særlig farlig hvis den blir blandet inn i høy eller surfôr.

For alle typer ugras gjelder det at maskiner og redskap reingjøres godt for hver eiendom de benyttes på. Ugrasartene kan bekjempes ved slått før de skyter eller setter frø, ved luking eller kjemisk, ved bruk av plantevernmidler. For floghavre er det et pålagt krav gjennom forskrift om å registrere funn, gjennomføre årlig kontroll og å bekjempe denne. Østfold Bondelag mener at disse pliktene må pålegges alle grunneiere, også Viken fylkeskommune. Videre må fylkeskommunen legge inn krav i sine anbud om reinhold av maskiner, redskap og utstyr mellom hver landbrukseiendom.

 

Gode digitale forbindelser er en forutsetning for bosetning i hele Viken

Jordbruket gjør stadig store steg i en digital retning. Flere og flere produsenter automatiserer sin produksjon eller har en digital overvåking av sine produksjoner, enten det er snakk om plante- eller husdyrproduksjoner. Dette fordrer god og brei nettilgang. I tillegg trenger man gode og stabile nettforbindelser for å gjøre rapportering til varemottakere, registrere data og gjøre transaksjoner.

Mange av våre produsenter bor i områder uten breibånd, eller der netthastigheten er svært varierende og/eller lav. Østfold Bondelag ber om at fylkeskommunen prioriterer egne midler, i tillegg til de øremerkede statlige midlene, til å bygge ut båndbredde til de bedriftene og husstandene som mangler breibånd, og at man framover arbeider for å øke hastigheten i områder der de kommersielle aktørene ikke finner dette lønnsomt.