Krever full kompensasjon for rovviltavvisende gjerder

1. desember sendte Østfold Bondelag sitt innspill til Norges Bondelag om NOU 2022:14 Inntektsmåling i jordbruket. Innspillet er basert på en god og grundig prosess, der hele 17 av lokallagene sendte inn høringsinnspill. Østfold Bondelag har i sitt innspill blant annet pekt på å bruke en modifisert totalkalkyle til å sammenlikne bondens inntekt med lønnsnivået til andre grupper.

Denne uka stadfestet Statsforvalteren i Oslo og Viken de nye miljøkravene for jordbruksarealene i Østfold og Akershus fra 1.1.2023. I store deler av Østfold vil det bli et krav om at 60 prosent av arealene skal overvintre i stubb eller gras. – Dette er et krav som ikke er målrettet, vil båndlegge store arealer og vil gå på bekostning av matproduksjon basert på norske ressurser, sier en engasjert leder i Østfold Bondelag, Ole-Kristian Bergerud.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har en pågående høring av utkast til handlingsplan for økologisk produksjon, omsetning og forbruk i Oslo og Viken 2022 – 2026. - Det er et godt og nødvendig utgangspunkt for utvikling og vekst av økologisk produksjon, og i neste omgang økt forbruk både innenfor det offentlige og hos den enkelte forbruker.

Norges Bondelag sendte 1. juni svar på høringen med forslag om nye miljøkrav for Oslo og Viken. I sitt svar peker Bondelaget på at kravene må være kunnskapsbaserte og målretta. Derfor mener Bondelaget at de beste tiltakene for å redusere nitrogenavrenning til Oslofjorden er god gjødselplanlegging, presisjonsgjødsling og dyrking av fangvekster, framfor Statsforvalterens forslag om å pålegge at 60 prosent av arealene skal overvintre i stubb.

- Vi kan ikke akseptere forslaget til ny fordelingsnøkkel for RMP-midlene. Vi skal produsere mest mulig mat i et fylke mye god kornjord. Vi er klare til å utføre dette samfunnsoppdraget. Men, når vi samtidig får i oppgave å redde Oslofjorden og ta vare på vassdragene, med enda mindre midler, må rope et varsko. Dette er hoderystende forslag som kommer til å få store konsekvenser for tilslutningen til RMP, sier en opprørt Ole-Kristian Bergerud, fylkesleder i Østfold Bondelag.

Styret i Østfold Bondelag har gitt sitt innspill til rapporten «Gjennomgang av ordningen for tilskudd ved produksjonssvikt» . Dette er en gjennomgang av det vi tidligere kalte avlingsskadeordningen, og forslagene vil ble en del av årets jordbruksforhandlinger. Les vårt innspill her.

Østfold Bondelag har latt seg høre på rovvilt 4 sin forvaltningsplan for store rovdyr. I sitt svar er fylkeslaget klare på at individer og familiegrupper som forvolder skade må tas ut, og at det må gis stående fellingstillatelse på ulv som har angrepet beitedyr og fortsatt befinner seg innenfor rovviltavvisende gjerde.

- Får Statsforvalteren det slik den ønsker i sitt forslag til nye regionale miljøkrav for jordbruket i Østfold og Akershus, vil det i store områder bli redusert mulighet for å produsere høsthvete. Dette vil gå på bekostning av landets mulighet til å produsere matkorn, sier leder i Østfold Bondelag, Ole-Kristian Bergerud.

Viken Fylkeskommune ønsket signaler fra bondelagene i Østfold, Akershus og Buskerud til behandling av fylkeskommunens innspill til jordbruksforhandlingene 2022. - Fylkesbondelagene understreker at dette er innspill til prioriteringer slik vi ser utfordringene pr. nå, og at våre endelige og respektive innspill avgis først i mars 2022, uttaler fylkeslederne.

Østfold Bondelag har sendt høringssvar til Viken fylkeskommune sin samferdselsstrategi for 2022-2025. I brevet la fylkeslaget vekt på jordvern og arealeffektivitet, framkommelighet, spredning av svært uønska ugrasarter og breibåndsutbygging.

Norges Bondelag har invitert til en intern høring for å få innspill til fremtidig opplæringsordning for Vg3 landbruk (agronomutdanninga). Østfold Bondelag er opptatt av at bondelaget skal søke å være en premissgiver i utviklingen av det som tilbys av kompetanse og utdanning til vårt yrke, og her kan dere lese styets innspill.

Styret i Østfold Bondelag understreket i sitt høringssvar at all matproduksjon har en miljøpåvirkning, og målet om god miljøtilstand i vannforekomstene må balanseres mot målet om økt matproduksjon.