Ca 80 kornbønder møtte opp på fagdagen i går. Fokuset var korntørking og kornlagring.

Fylkesleder Trond Ellingsbø i Oppland Bondelag åpnet møtet med å se tilbake på denne høstens utfordringer med mye regn, store avlinger og flere steder sent modent korn. Alt dette førte til store utfordringer for kornmottakene og da naturligvis også for den enkelte kornprodusent..

Ellingsbø, sammen med flere fra Oppland Bondelag, var på en rundtur på Toten og Hadeland for vel en måned siden for å få en oversikt over situasjonen. 

Turen viste oss den krevende situasjonen for kornbønder og kornmottakere med mye rått korn som det tok lang tid å få tørket ned. Vi må forvente at klimaendringene vil gi oss flere slike utfordrende sommere og høster. Gjennom denne fagdagen håper vi å bedre få belyst hvordan vi kan bedre situasjonen framover. Hva bør vi som næringsorganisasjon og dere som bønder gjøre? spurte Trond Ellingsbø.

80 kornbønder hører Trond Ellingsbø under åpningen av gårsdagens fagssamling om korntørker og lagring. Foto: Ola Råbøl

 

Jeg tror ikke det er riktig at kornmottakerne skal bygge ut kapasitet til å håndtere slike situasjoner som vi har nå i høst, selv om de hele tiden naturligvis må se på løsninger for å bedre kapasiteten, sa han. Det blir derfor viktig å se på tiltak for å øke tørke- og lagerkapasiteten på den enkelte gard. Da må vi også diskutere økonomiske virkemidler, så som økt investeringsstøtte til tørker og kompensasjon for tørking og lagring av kornet hjemme, mente han.

Vi har hatt en ordning for investeringsstøtte til korntørker, men det har først og fremst vært til såkorndyrking og til økologisk korn. For å få støtte til tørker til konvensjonell korndyrking, har det vært krav om bruk av fornybar energi eller nabosamarbeid. Etter høstens kornhøst, spilte vi i Oppland Bondelag inn overfor Innovasjon Norge at korntørker måtte få en høyere prioritering. Tildelingskriteriene for 2018 er meg bekjent ikke endelig fastsatt, men informasjon med bl.a. følgende budskap har gått ut fra Innovasjon Norge i Oppland til saksbehandlere / nøkkelpersoner på landbrukskontorene:

  • Vi legger opp til at det vil bli samme regelverk for IBU midlene i Oppland og Hedmark fylker. «Hvert av fylkene» vil ha sin egen tilskuddspott. 
  • Det legges opp til to søknadsfrister; 1. februar for mesteparten av midlene og dertil en ekstra runde med søknadsfrist 1. september.
  • Grovfôrbaserte produksjoner står fremdeles som høyest prioritert.  Spesielle investeringer i forbindelse med grønnsaker, frukt og bær er også prioritert.
  • Det åpnes mer for tørke/lager for korn, formulering ikke ferdig pr 2.11.2017.  Støtte til gardsbruk med såkorn og/eller økologisk drift står allerede i 2017-regler. 

 

Inn mot jordbruksforhandlingene i 2018, vil vi også se på hvilke andre økonomiske tiltak/godtgjøringer vi skal foreslå for å øke interessen og muligheten for mer hjemmetørking og -lagring. Vi mottar gjerne innspill på tiltak og virkemidler for å stå best mulig rustet til nye utfordrende innhøstingssesonger.

 

 

Store verdier går tapt

Her i Oppland og Hedmark har vi en førstehåndsverdi på kornet på rundt 1 milliard kroner. Korntørke på egen gard kan bidra til å redde vesentlig verdier, sa daglig leder i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet, Gudrun Fodstad. Vi ser både her i salen og fra møtet vi hadde sammen med Hedmark Bondelag tidligere i høst at dette engasjerer, sa hun. I Hedmark møtte 180 bønder, deriblant mange opplendinger.

Innledere under fagdagen. Foto: Bjørnhild Kihle

Tilpasninger på den enkelte gard

Selv om det er store verdier det her er snakk om, er marginene i kornproduksjon små. Derfor er det viktig at man gjør gode vurderinger før man går i gang med å bygge korntørke. Mange er tjent med å ha noe tørke- og lagerkapasitet på egen gård. Særlig når det kommer til logistikk i kornproduksjonen, har mange mye å gå på. Dette er viktige momenter som man må tenke gjennom, sa Lars Kjuus, økonomirådgiver i NLR Øst og én av foredragsholderne på korntørkedagen.

 

På et gårdstun er det ofte mange bygninger som står tomme eller er bare delvis i bruk fordi dagens maskiner og utstyr ikke fysisk passer inn. Einar Dobloug, byggteknisk rådgiver, belyste mulighetene for å bygge om eksisterende bygninger til korntørkeanlegg. Dersom utgangspunktet ikke er helt håpløst, har rådgiveren god erfaring med ombygging av gamle låver.

 

Etter en god matbit, reiste deltakerne ut for å se nærmere på korntørker ute på garder på Toten.

og vi var hos:

  • Anners Gaarder med Tornum varmluftstørke med lagersiloer fra FK
  • Erland Opsahl med kjørbar tørke med solfangervarme
  • Haaken Helgestad med Svegma varmluftstørke med Akron siloer fra Bye
  • Paul Taralrud med Mepu mobiltørke fra Linde Agro og kjørbar tørke, binger og gulv

 

På alle gårdene fikk deltakerne orientering om tørkene og erfaringene med disse, og det var god anledning til å stille spørsmål om de ulike løsningene.

Anners GaarderHaaken Helgestad
Paul Taraldrud

Erland Opsahl

Foto av vertsbøndene: Bjørnhild Kihle