Flommen i Gudbrandsdalen i fjor gjorde store skader både på hus og jord. I år er det andre fylker som har fått føle på vannmassenes ødeleggende kraft.

Tilbakemeldingene vi har fått fra berørte medlemmer, samt befaringer og møter vi har deltatt på etter flommen, viser at de berørte har møtt en del utfordringer i forbindelse med opprydding og søknad om erstatning.

Styret i Oppland Bondelag vedtok på styremøte i forrige uke å samle erfaringene som er gjordt  i en uttalelse og sende til Norges Bondelag.

Under kan dere lese en del av hovedpunktene fra uttalelsen:

For jordbruket var det kommunene Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu som ble hardest rammet. Skadene besto av utgraving av jord og veger, ødelagte flomverk og mye oversvømmelse på dyrka mark. Knapt 30.000 dekar var oversvømmet/skadet areal i Gudbrandsdalen.  Oversvømmelse på potetjord gir total ødeleggelse av potetavlinga, og på større områder ble vannet stående så lenge at også kornet druknet. På grasjorda ble det mange steder liggende igjen et fint jordlag som gjorde at mye av førsteslåtten ble ubrukbar. Den måtte bare høstes og kjøres vekk. Utfordringen ble i tillegg at det ble en svært våt sommer, mye regn, og det ble en utfordring å få våronngjort på nytt på deler av det oversvømmede arealet.

Flommen og dens ødeleggelser førte til både naturskader og avlingskader, og det ble dermed to forskjellige erstatningsordninger som kom til anvendelse etter hvert.

Naturskader og taksering av disse blir gjort av lensmannen eller takstfolk som lensmannen engasjerer. Skader etter avlingsskadeordningen takseres/vurderes etter søknad fra bonden og ved behandling på landbrukskontor og hos Fylkesmannens landbruksavdeling.

 Utfordringen for mange rett etter flomhelga var; Hvem har og tar ansvar, hvem skal vi kontakte og hva gjør vi?

Til tross for informasjonsmøte og avklaringer om ansvars- og rollefordeling, så vi at både bønder og lensmann/takstfolk var usikre på hva som hørte til under naturskadeordningen og hva som dekkes av avlingsskadeordningen. Det ble gått noen runder mellom lensmannsetat og SLF før disse avklaringene var på plass.

Her i fylket var både fylkesmannens landbruksavdeling og lensmannsetaten i Midt-Gudbrandsdalen flinke til å innkalle til møter med fagetater/organisasjoner og faglaga slik at vi var orientert både om regelverk og hvordan de jobbet. Lensmannen avholdt også møter med berørte bønder og involverte etater/organisasjoner for å få avklaringer på en del utfordrende saker, bl.a. taksering og reparasjon av flomverk. Kommunene i Midt-Gudbrandsdal avholdt åpent informasjonsmøte utpå vinteren for å informere om status i arbeidet etter flommen, og både lensmannsetat, landbrukskontor og NVE orienterte.

Naturskade

Bare i Midt-dalen ble det meldt inn ca 430 skader, og arbeidsmessig ble dette en stor belastning for lensmannskontoret. Vi konstaterer at det er en forholdsvis omfattende prosedyre fra taksering av skade til utbetaling av erstatning:

Ut fra situasjonen i Oppland, kunne ferdigbefaring og sluttutbetaling i de fleste sakene først skje våren 2012, da det ikke er mulig å foreta befaring på disse sakene på vinteren. Mange fikk utbetalt forskudd gjennom enkel dokumentasjon til takststyrer. For mange har det vært, og er det likevel likviditetsmessig krevende med naturskader som må utbedres raskt, for eksempel transportveger.

Et spørsmål vi stiller oss er om SLF/Naturskadefondet hadde eller satte inn tilstrekkelig med ressurser til å håndtere så mange saker raskt nok. I slike situasjoner er det viktig at skadelidte får økonomisk oppgjør så raskt som mulig.

Andre problemstillinger der de berørte grunneierne blir den tapende part gjaldt massuttak fra Gudbrandsdals-Lågen. Her er det mange lovverk og etater som er involvert, og vi opplevde "pulverisert ansvarsfordeling" og dermed for mye byråkrati og å få til nødvendige avklaringer. 

Vi har mye leiejord i Oppland, og vi ble kjent med at det var utleier og ikke leier som fikk utbetalt erstatning, selv om det var leier som hadde stått for utbedring av skaden. I tillegg ble det trukket egenandel pr hjemmelshaver, selv om jorda ble drevet og produksjonstilskudd ble utbetalt til ett foretak.

Ordførerne i Midt-Gudbrandsdal engasjerte seg i denne problemstillingen, og de hadde møte med bl.a. Landbruks- og Matdepartementet. Etter dette fikk takstfolkene aksept for felles taksering av skade på eid og leid jord, og det ble en endring slik at all erstatning kunne utbetales til driver, forutsatt fullmakt/samtykke fra utleier.

Ut fra disse erfaringene ønsker Oppland Bondelag å belyse viktige momenter/forbedringsområder til en evt. senere flom/naturskade

 Erstatningsordning

  • Taksering og erstatning må ses samlet til den som driver jorda jorda/søker om produksjonstilskudd. En må få bort reglene om at det trekkes egenandel for hver enkelt hjemmelshaver.

 Prosjektledelse og koordinering

  • Ved mange og store skader i et distrikt, flere kommuner, må SLF eller andre sette operative ressurser i felten. En ”Prosjektleder” eller et team bør settes inn raskt for å samordne arbeidet med taksering og reparasjon etter skadene.

Eksempel: Hvor er det overskuddsmasse og hvor trengs det masse? En prosjektleder og bedre koordinering vil gi store besparelser i logistikk/transport.

 Saksbehandling

  • En må arbeide for å korte ned saksbehandlingstiden, og saksbehandlingen bør kunne være mer fleksibel. Naturskadefondet/SLF bør også ha mer personressurser å sette inne i krisesituasjoner.

Ansvarsforhold

  • Ansvaret på en del områder er for pulverisert. Det gjelder for eksempel ved søknad om uttak av masse fra elva; enten for å rette opp elveløp eller for å ta ut masse for å reparere flomforbygging. Slik det er i dag må uttak av masse godkjennes både av NVE, Fylkemannen, Fylkeskommunen og Kommunen. Dette tar tid. Det forsinker både takst- og reparasjonsarbeidet, og grunneieren er taperen.

Her bør noen kunne ha et overordnet og koordinerende ansvar og kunne skjær gjennom.

Samarbeidet med NVE

  • Samarbeidet med NVE må bedres. Det er behov for en bedre avklaring av hvem som har ansvar for hva, for eksempel plastring av elvekanter, uttak av masse fra elva m.m.

 

Kontaktperson i Oppland Bondelag: organisasjonssjef Ola Råbøl