Flomforebygging, soneinndeling og rovdyr

Av Astrid Simengård,
  • Tips en venn om denne siden

Opplandsdelegasjonen på Bondetinget hadde gode og viktige innlegg på vegne av medlemmene våre. Vi stanger hodet i veggen for flomforebygging, sa Kristina Hegge. Dette må vi løfte opp og få gjort noe med.

Oppland Bondelag har 11 årsmøteutsendinger til Norges Bondelags årsmøte på Lillehammer disse dagene.

Opplandsbenken under Bondetinget

Under generaldebatten hadde flere av utsendingene viktige innlegg, og de fikk god støtte fra mange andre fylker.

 

Fylkesleder Kristin Hegge holdt innlegg om flom og forebygging. Kristian Bleken fra Fåberg holdt innlegg om soneinndeling og de store skjevheter vi har fått mellom naboer etter grepet som er gjort på arealtilskuddet de siste to årene. I tillegg holdt Marthe Dypdalen innlegg om rovdyr. Innleggene kan du lese under.

 

Kristian Bleken og Kristina Hegge holdt innlegg om henholdsvis soneinndeling og flomforebygging under årsmøtet i Norges Bondelag.

 

Flom og forebygging

Årsmøteinnlegg v/Kristina Hegge

Årsmøte og ordfører

Jeg skal ta opp et tema som ikke helt sier seg selv når vi ser ut. Nemlig flom og flomforebygging.

I begynnelsen av mai hadde vi flom her i Oppland, igjen. Med store vassdrag som Gudbrandsdalslågen og Etna/Dokka som vi har her, er det ett stadig tilbakevendende problem. Siden 2011 har vi hatt flere store flommer. Hyppigheten har økt.

Flom i Gausdal 2017

Matproduksjonen tillegges mindre vekt enn særinteresser

Det er flere motstridende interesser rundt tiltak for å forebygge. Vi opplever at matproduksjon blir tillagt mindre vekt enn fiskeforeninger, insektsforskere og såkalte miljøvernere. I underkant av 20000 da ligger flomutsatt ved vassdraga våre. Dette er betydelige arealer. Under flommen 2013 var hele 30000 da utsatt for flom. Et slikt stadig tilbakevendende problem er jo selvsagt arbeidskrevende og kostbart for oss. Reparering av skader, rydding og reetablering av gras/korn. Mange steder blir det dyrket gras selv om det kunne vært dyrket korn pga flomfaren.

Vi skal heller ikke underslå den psykiske biten av dette her heller. Får vi avkorting på naturskade i år pga gjentakelse? Kommer flommen i år…? Eller slipper vi unna dette året.

Flere lover regulerer masseuttak i elver og vassdrag. Mange har sterke meninger om at vi som grunneiere faktisk ikke skal få lov til å gjøre tiltak for å forbygge flom innover eget areal. Disse meningsbærerne kommer ofte tydelig fram i media.

 

Lover slår hverandre i hjel og vi stanger hodet i veggen

Vi i Oppland ønsker å løfte problemstillingen inn i Norges Bondelag. Våre jurister må bidra til å avklare hva som egentlig er lov. I dag er det flere lover som slår hverandre i hjel. Dette gjør at vi stanger hodet i veggen. En lov sier at hvis løsmassene kom dit de siste fem årene kan vi ta de ut… så sier samtidig to andre lover at det kan vi slettes ikke gjøre.

Oppland Bondelag ønsker å ta initiativ til møte med berørte bønder i områdene med flom. Der ønsker vi å stille med juristhjelp fra byen som kan svare på noe.. men aller viktigst er at de skal ta med innspillene som kommer lokalt for å jobbe videre med. Flomfolderen fra Norges Bondelag er ikke veldig tilpasset flom i de store vassdraga.

Historisk har vi tatt ut en del løsmasser fra elva, dette har vi brukt der det kommer til nytte. Samtidig har det bidratt til å holde elva i sitt eget leie. Skjøtsel gjennom bruk. Vi som bønder og grunneiere har ett langsiktig perspektiv på det vi gjør.

Vi må få avklart hva vi har lov til for å gi stabile vilkår for matprodusenten nå og i framtiden.

 

Kristina Hegge på talerstolen

 

Soneinndeling og arealtilskudd

Årsmøteinnlegg av Kristian Bleken

Lillehammer kommune er definert som kornområde, derav lagt i tilskuddssone 3 for arealtilskudd. Lillehammer består av de flatere fine områder vi ser rundt bykjernen her vi er idag omlag 200-250 moh. Her er det gode driftsforhold, relativt lettdrevet jord med lite stein og godt jordsmonn. Lillehammer kommune består også av flere dalfører som eks Rudsbygd og Saksumdal med driftsenheter liggende fra 300-600 moh. Mens våronna oftest starter i mnd-skiftet april-mai rundt bykjernen, kommer denne oftest ikke igang før vi ser juni i de mest utsatte områdene i nevnte dalfører. Høsten melder også sin anmarsj betydelig tidligere i dalførene enn nede i Lillehammer by.

 

Kort vekstsesong i deler av kornsona

Beliggenheten ifht rundt bykjernen medfører en betydelig kortere vekstsesong. Det er gjort forsøk på korndyrking i Saksumdal med et avlingsnivå på omlag 300kg/daa på det som gikk fram tilstrekkelig til høsting. Med andre ord er store deler av dalførene mindre og delvis uegnet som kornområde. Samme trend sees på grasdyrking. Rundt Lillehammer er det helt normalt med 3 slåtter av enga, mens i dalførene kan man regne med 2 slåtter. De mest utsatte områdene får kun 1,5 avlinger per sesong.

 

Store forskjeller mellom naboer med samme driftsomfang

Forskjeller i tilskudd mellom sonene er selvfølgelig noe en må akseptere. En må også akseptere at grensene må gå et sted i terrenget. Men dette var mye enklere å akseptere tidligere. Det ble gjort en stor dreining i satsene i de enkelte tilskuddssonene for 1 år sida. Dette medførte at “kornområdene” ble betydelig svekket ifht grasproduksjon, noe som forsåvidt er riktig. Utfordringen ligger i de områdene hvor korndyrking er så og si umulig, og kun gras er gjennomførbart. Vi vet at flere andre opplever de samme utfordringene, så som eksempelvis nabokommunen Ringsaker og Gjøvik med gode områder nede ved Mjøsa og mer vankeligliggende områder i Åsmarka og Vardal.

I tillegg må det nevnes noen andre forhold da det drives utstrakt melk og kjøttproduksjon i disse områdene:

  • krav til 16 ukers praktiserende beite for tilsagn på beitetilskudd. Dette lar seg vanskelig gjennomføre når vekssesongen faktisk ikke er lang nok…
  • distriktstilskudd melk og driftstilskudd melk og ammeku

Totalt bidrar dette til at to konkrete nabobruk, bruker da melkebruk som eksempel siden dette er aktuelt, på 150 tonn og 300 daa i eks Lillehammer/Gausdal har en differanse på 86500,- i utmålt tilskudd.

 

Ønsker en styrket kanaliseringspolitikk, men sonekartet må tegnes mer rettferdig enn i dag 

Vi tror styrket kanaliseringspolitikk er bra, men det forutsetter i enda større grad at soneinndelingene er riktige. I vårt distrikt er det svært mange som produserer melk og kjøtt på gårder som ikke er i nærheten av å være egnet til å dyrke korn på tross av geografisk beliggenhet i “kornområde”

Et argument mot endringer vil alltid være at dette går det ikke ann å få til helt riktig. Det stemmer for så vidt, men det er ikke vanskelig å tegne kartet noe mer rettferdig enn det er i dag.

Takk!

Kristian Bleken på talerstolen

 

Gjør jerveuttak mer effektivt

Årsmøte ogMarthe Dypdalen holdt innlegg om manglende forvaltning av jerv. ordfører!

Man kan ikke komme på Bondetinget fra Oppland uten å prate om rovdyr. Rovdyra her i Oppland og mange andre steder er den største trusselen for utmarksbeiting.

Ulven har fått mye fokus de siste åra, og det har vært viktig og riktig. Og jeg er veldig fornøyd med utfallet i rettsaken med Staten og WWF. MEn oppi alt fokuset på ulven må vi heller ikke glemme de andre rovdyra.

Her i Oppland er jerven den store skadegjøreren. Vi sliter med lisensfelling. Kun 30% av lisenskvota på jerv er tatt ut de siste 10 åra. Skadefelling om sommeren er nytte/kost. Det er vanskelig å jakte uten hjelpemidler. Det må fortsatt jobbes med å få gjort uttaka mer effektive. Vi har mange kjempeflinke lokale jegere som må kunne få bruke samme hjelpemidler som SNO. Det er de som gjør hovedarbeidet for Staten ved å prøve å holde bestandsmålet. Men vi må kreve at Staten SKAL ta ut lisenskvotene - dette er deres ansvar - på samme måte som jeg som gardbruker må slakte sau når jeg ikke har plass til flere i fjøset mitt.

En annen ting: Det å drive med lisensfelling bær være lønna arbeid. Dette er en jobb som skal utøves etter fastsatte betandsmål som SToringet har bestemt. Rovviltforvaltninga i Norge skal IKKE måtte utføres på dugnad!

 

Gode muligheter med innenlandsk arbeidskraft

Vi skal bygge et godt miljø med en miks av utenlandsk og innenlandsk arbeidskraft. Vi skal opprettholde matproduksjon, og dette skal bli moro. Men skal vi få det til, må myndighetene hjelpe til, sier grøntprodusent Per Odd Gjestvang.

Arbeidskraft i matproduksjon

Grunnlaget for matproduksjonen legges de neste ukene, og mange er spente på om det er nok hjelp å få tak i nå, og ikke minst når det skal høstes i sommer og senere i høst.

Eierskiftekurs høsten 2020-vinter 2021

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs i eierskifte tre steder i Innlandet høsten 2020 og vinter 2021. Korona-viruset stopper alle møte- og kursvirksomhet nå, men vi håper ting skal normalisere seg til høsten.

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Lunner Bondelag - årets lokallag

Lunner Bondelag er kåret til årets lokallag i Oppland for 2019. Lunner og Vestre Toten er fylkets beste ververe, og Fåvang hedres som årets influenser. Offentliggjøringen skjedde under et telefonmøte i går kveld.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Disse skal jobbe for Innlandet Bondelag

Dette laget skal stå for den daglige kontor-driften av det nye Innlandet Bondelag etter sammenslåing 19. mars: Margrete Nøkleby, Astrid Simengård, Jorunn Løvdal, Anne Rustad, Guro Breck og Ola Råbøl.

Valgkomiteene i Innlandet

Stor interesse for verv i Innlandet Bondelag

Interessen for lederposisjon og styreverv har vært så stor at valgkomiteen for Innlandet Bondelag har lagt fram to likeverdige innstillinger. – Denne «luksusen» er et sterkt tegn på at det nye Innlandet Bondelag anses som viktig og attraktivt, sier Gustav Grøholt, leder i valgkomiteen.

Dette skjer i Oppland Bondelag

Mandag
02
november

Skattekurs 2020

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
01
desember

Årsmøte Oppland Bondelag / Konstituerende årsmøte Innlandet Bondelag

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
08
desember

Møte for nye lokallagsledere

Mjøsen Skog, 5. etg.

Våre samarbeidspartnere