Dyrevelferd og klimautfordringer hovedsaker i årsmøtetalen

Av Astrid Simengård,
  • Tips en venn om denne siden

Kutt i norsk landbruksproduksjon gir ikke kutt i klimautslipp. Det vil flytte klimautslippet, poengterte Kristina Hegge i sin første årsmøtetale. Nå er årsmøtet i Oppland Bondelag i gang på Skeikampen.

Ett år har gått, og det har vært et særdeles innholdsrikt bondelagsår, sa fylkesleder Kristina Hegge i sin første årsmøtetale. Jeg tok fatt på året med ærefrykt, og det har vært godt å kunne lufte enkelte ting med tidligere fylkesleder Trond.

I sin tale kom Kristina inn på blant annet regionreformen, klimaåret 2018, dyrevelferd, rovdyr, arealbruk og politisk situasjon.

Kristina Hegge holdt sin første årsmøtetale i Oppland Bondelag.

Her kan du lese årsmøtetalen til Kristina Hegge:

 

Kjære årsmøteutsendinger, ordstyrer og gjester.


Velkommen skal dere være alle sammen. Ja da har det jammen gått ett helt år... dette har jo vært et særdeles innholdsrikt bondelagsår må jeg si. Som førstereis fylkesleder har det vært mye å henge fingrene i. Først og fremst er det jo veldig mye å sette seg inn i. Mange politikere og ansatte i forskjellige fora å bli kjent med. Det var absolutt med en viss ærefrykt jeg tok fatt på året og vervet. Ikke bare bare å ta over etter en så erfaren og dyktig fylkesleder som Trond. Føler liksom at jeg har noen reale sko å fylle. Men samtidig er det et godt utgangspunkt. Jeg har jo prøvd å plukke med meg litt lærdom som styremedlem før dette året. Trond har jo fått noen telefoner fra meg siste året. Det dukker opp enkelte ting som kan være greit å få lufte for en fersking. Samtidig har vi jo ett velfungerende fylkeskontor. Er vel ikke så mange hverdager uten telefon eller mailkontakt mellom oss. Fylkesstyret er en god arbeidsgjeng med forskjellige styrker og «spesialiteter». Det er viktig at vi har et stort register å spille på. Vi er alle litt ekstra nerdete på vårt felt.

 

Regionreformen har gitt oss et stort puslespill


Bondelagsarbeidet er mangfoldig. Dette året har vi jobbet mye med regionalt bygdeutviklingsprogram. Der RMP har vært mest arbeidskrevende. Både samordning med Hedmark, samtidig som det har kommet nye nasjonale føringer. At dette er litt av et puslespill kan vi skrive under på, både Anders, Ola og jeg. Denne regionreformen som er bakgrunnen for harmoniseringen av disse ordningene gir oss mye ekstra arbeid ellers også. Vi har fått en fylkessammenslåing i fanget som veldig få av oss i distriktene ønsker oss. Nå er nok ikke Innlandet den regionen som er vanskeligst å få til å fungere. Vi har mange likheter på tvers av fylkene våre. For eksempel fjellregionen og mjøsregionen. Avstandene er store, vi blir større enn Danmark i areal. Men kanskje ikke like enkelt å ferdes effektivt på kryss og tvers her, iallfall ikke vinterstid. Bondelagene i både Oppland og Hedmark har jobbet med denne sammenslåingsprosessen siste året. Vi har hatt felles styremøte samt møttes og diskutert konkrete problemstillinger flere ganger siste året. Dette for å få en så lik prosess som mulig i begge fylkeslag. Det er brukt mye tid i flere møterunder og høring i lokallagene for å få en så god prosess som mulig. Jeg synes vi har kommet ganske langt. Det har vært endringer underveis for å få en best mulig løsning. Ekstra utfordringer er det her i fylket som har to kommuner som velger å gå ut av Oppland. Jeg har stor respekt for at det føles vanskelig for Hadelandsregionen som blir unaturlig oppdelt av nye fylkesgrenser. Samtidig håper og tror jeg at når hele denne prosessen får landet så får vi løsninger vi kan leve godt med.

Hedmarkinger og Opplendinger både må og vil bli bedre kjent gjennom at vi blir ett fylke. Vi blir en stor landbruksregion. Hele 20% av landets dyrkamark ligger i Innlandet. Førti prosent av alt tømmer som avvirkes skjer i Innlandet. Det er tunge husdyrmiljøer rundt i regionen her. Forskning og utvikling står sterkt. Dette er gode forutsetninger for at vi framover kan øke verdiskapingen lokalt. Vi må være en del av verdikjeden så langt som mulig. Ambisjonene må være mye høyere enn kun råvareksportør. Vi har husdyr, jordbruk og store skogressurser. Sammen med forskning og industri på begge sider av Mjøsa gir dette oss store fortrinn og muligheter i grønn, fotosyntesebasert industri.

 

Flom og tørke


2018 sitt spesielle vær har aktualisert klimautfordringene og det grønne skiftet enda mer enn før. Vi har virkelig fått kjenne det på kroppen dette siste året. Store snømengder gjennom vinteren, ikke ei eneste kakelinne som får snøen til å rase fra taket. Dette fikk konsekvenser. Mange tak raste sammen i mars/april. Det gikk fra snø i metervis til full sommer på kort tid. Selvfølgelig blir det konsekvenser av slikt. Flom, store snømengder smeltet på kort tid. Så fulgte tørkesommeren rett etterpå. Mange lokallag og enkeltbønder i våre rekker har gjordt en formidabel innsats for å koordinere, presse og skaffe halmavtaler for seg og sine kollegaer. Dere skal ha tusen takk for innsatsen. Bygdesamfunn er helt avhengig av slike ildsjeler som dere. Alle vi som sitter her er veldig klar over hvordan sommeren ble så jeg skal ikke si så mye mer om det. Språkteigen på P2 kåret «Fôrkrise» til årets ord i 2018. Det sier ganske mye.... Dette er ett ord som satte sitt preg på nyhetsbildet i året som gikk. Fellesskap og god koordinert jobbing i hele landbruksfamilien har hjulpet oss gjennom det mest kritiske. Oppland ble det fylket med flest og mest utbetalinger av avlingsskade. Samtidig fikk vi i Oppland en helt fantastisk høst. Heldigvis ble det regn etterhvert så vi fikk en sein sisteslått, høstbeite og vann i brønnen til vinteren. Denne flotte høsten med sine sommertemperaturer gav også en alvorlig bivirkning. Snøsmelting i høyfjellet. Det ble en dramatisk høstflom i Lom og Skjåk. Tørreste plassen i Norge ble den våteste. De voldsomme naturkreftene gjorde stort inntrykk på oss alle. Fylkesstyret hadde en flott to dagers tur i Lom og Skjåk midt i august. To måneder etterpå så det ut som en krigssone på mange av de samme plassene. Slikt gjør inntrykk.


Dette dramatiske væråret er en sterk påminner om at vi som lever av det jorda gir oss er de som merker klimaendringene først. Nå er vi landbruket i klimaforhandlinger med staten. Hva skal kuttes, hvordan skal utslippskuttene våre måles... hva kan godskrives jordbruket, hva går på andre sektorer? Dette er veldig aktuelle saker for oss. Men vi må få en forståelse hos både myndigheter og folk flest om at det vi driver med er biologiske prosesser. Vi lager mat, vi nyttiggjør fotosyntesen. Utslippskutt fra jordbruket kan ikke komme gjennom redusert matproduksjon, men gjennom å redusere utslippene per produsert enhet. Mindre norsk matproduksjon flytter utslippene istedenfor å kutte. Klimagassutslippene av mat produsert i andre land gir minst like mye global oppvarming som mat produsert her i landet. Import kan ikke være løsningen. Det flytter bare avsenderen av klimagassene. Selv den mye omtalte EAT-rapporten sier at måten vi driver matproduksjon på her i Skandinavia er et forbilde for hvordan det skal gjøres. Kun 1/3 av matjorda i Norge kan brukes til planteproduksjon vi kan spise direkte. De resterende 2/3 må gjennom en drøvtyggermage for at vi skal kunne nyttiggjøre oss det. For ikke å snakke om all utmarka som er en viktig ressurs. Bare i Oppland er utmarksbeite verdsatt til et grasopptak på 140 mill. kr. Hvert eneste år....Skal vi få forståelse for at det ikke er bare bare å kutte i de biologiske prosessene må vi samtidig erkjenne at vi vil kutte hardt i de fossile utslippene. Jordbruket i Norge har mange gode forutsetninger for at vi skal klare å kutte i utslippene våre. Vi har særdeles god dyrehelse og driver målretta avl. Det at vi jobber med å redusere våre klimagassutslipp handler også om omdømme.

 

Vi trenger gode holdninger

Den norske bonden er avhengig av at folk flest, og dermed politikerne har tro på oss. Vi må levere på mange hold. Norsk landbruk er ei politisk næring. Vi må være troverdige. Bildet utenpå emballasjen må stemme med den virkeligheten folk opplever. Det stilles mange krav til oss som driver i jordbruket. Selv om det var bra nok for fem år siden er det ikke nødvendigvis bra nok i dag. Spesielt gjelder dette forurensing og dyrevelferd. Lover er til for å følges. Husdyrgjødsel må håndteres på en riktig måte. Både møkk, rundballer og annet plastavfall må holdes i god avstand fra vassdrag. Husdyra må følges opp. De aller fleste av oss gjør dette på en god måte. Enhver dyrevernsak som kommer opp er en for mye. Norge har verdens strengeste dyrevelferdslov. Hvis alle hadde fulgt den hadde vi kommet langt.. Selvfølgelig kan det være personlige tragedier som er årsak når det går galt. Men vi ser enkelte ganger at det er rett og slett dårlige holdninger. Det kan vi ikke akseptere. Norges Bondelag vedtok en nulltoleranse mot dårlig dyrevelferd på årsmøtet i juni -18. Vi må jobbe med holdningsskapende arbeid. Få dialog med Mattilsynet og være med å utarbeide fornuftige forskrifter. Vi må trygge forbrukeren på at når hun kjøper norske matvarer på butikken er de produsert på en god måte. Det mentale tollvernet som får oss til å se etter Nyt Norge merket er viktig.

 

Enda en gang måtte vi til Oslo for å be Regjeringen følge opp Stortingsvedtak

Året som har gått har også inneholdt utfordringer på rovdyrfronten. Det er stadig vekk jerven som er den største synderen her i fylket. Vi sliter med å få dokumentert godt nok. Både ynglinger, som avhenger av sporingsforhold, og tap som avhenger av at vi finner kadaver tidsnok. Sommertemperaturen har medvirket til at det er vanskelig å få bekrefta tapsårsaker. Ulven er en stadig økende utfordring her i fylket. Vi skal jo egentlig ikke ha ulv her, men allikevel brukte vi 70% av alle akuttmidler i FKT-potten på ulv. Myndighetenes manglende oppfølgingen av bestandsmålet på ulv er en stor belastning for alle som skal bo og drive næring her i Innlandet. På nyåret i år måtte vi igjen reise inn til Oslo for å demonstrere. 10000 stykker gikk i tog for å få Regjeringa til å følge opp et stortingsvedtak. Vi har godt samarbeid med både Oppland sau og geit og Oppland Bonde- og Småbrukerlag her i fylket. Sentralt i det samarbeidet er rovdyrarbeidet. Alle solemerker tyder på at det blir et område som vil kreve mye fokus neste år også.....

 

Trenger en optimal arealbruk

Arbeidsdelinga i norsk landbruk er under press. Mer kornjord legges om til gras. Kornbonden må oppleve det økonomisk interessant å faktisk dyrke korn. Det må rett og slett lønne seg å putte tid og penger i kornjorda. Klarer vi ikke å opprettholde kanaliseringspolitikken har vi et alvorlig problem. Det er bærebjelken for et landbruk i hele landet. Tilbakemeldingene fra dere i lokallagene for innspill til jordbruksforhandlingene var tydelige. Styrk kornøkonomien. Husdyrbonden i fjellbygdene ser at det er nødvendig for å opprettholde husdyrholdet der det ikke er andre alternativer. Oppland er jo et grasfylke. Vi har flest støler i drift. Vi er store på husdyr. Samtidig har vi også store arealer som er godt egnet til korn og grønnsaksproduksjon. Rett og slett et Norge i miniatyr.


Den politiske situasjonen har endret seg på nyåret. Nå har vi fått ei flertallsregjering med landbruksminister fra KrF. Landbruksflertallet vi hadde i stortinget er en saga blott. I forrige jordbruksoppgjør var dette landbruksflertallet en sterkt medvirkende årsak til at vi ble enige om en avtale. Nå blir det spennende hvor stor gjennomslagskraft Olaug Bollestad og KrF har i egen regjering. Vi må si oss fornøyd med mange av de punktene som ble nedfelt i Granavollenplattformen . Nå nærmer våren seg med jordbruksoppgjøret, da får vi se hva som er mulig å få til. Krevende og spennende blir det helt sikkert.

 Dagene har blitt lysere og lengre. Det går utvilsomt mot ei årstid med mye utearbeid for oss som driver jorda. Vi krysser det vi har av fingre og tær for en mer normal sommer værmessig. En slik sommer som i fjor med ekstremvær tærer både på krefter og økonomi.

 

Vi er summen av alle gode krefter som starter ute i lokallaga


Nettopp i slike krevende tider er det så innmari viktig at vi står sammen og er tydelige på hva vi ønsker. Er det noe vår forhandlingsmotpart merker er det hvor stort trykk det er ute på bygda. Bondelaget er overalt i hele landet. Det er vår store styrke. Vi har engasjerte lokallag spredt overalt. Når det kreves stiller dere opp. Det er vårt store fortrinn. Tusen takk skal dere ha alle sammen. Norges Bondelag er summen av alle de gode kreftene som starter ute i lokallaga. 

Godt årsmøte alle sammen

 

Årsmøteutsendinger og gjester på plass i årsmøtesalen på Skeikampen

Gode muligheter med innenlandsk arbeidskraft

Vi skal bygge et godt miljø med en miks av utenlandsk og innenlandsk arbeidskraft. Vi skal opprettholde matproduksjon, og dette skal bli moro. Men skal vi få det til, må myndighetene hjelpe til, sier grøntprodusent Per Odd Gjestvang.

Arbeidskraft i matproduksjon

Grunnlaget for matproduksjonen legges de neste ukene, og mange er spente på om det er nok hjelp å få tak i nå, og ikke minst når det skal høstes i sommer og senere i høst.

Eierskiftekurs høsten 2020-vinter 2021

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs i eierskifte tre steder i Innlandet høsten 2020 og vinter 2021. Korona-viruset stopper alle møte- og kursvirksomhet nå, men vi håper ting skal normalisere seg til høsten.

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Lunner Bondelag - årets lokallag

Lunner Bondelag er kåret til årets lokallag i Oppland for 2019. Lunner og Vestre Toten er fylkets beste ververe, og Fåvang hedres som årets influenser. Offentliggjøringen skjedde under et telefonmøte i går kveld.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Disse skal jobbe for Innlandet Bondelag

Dette laget skal stå for den daglige kontor-driften av det nye Innlandet Bondelag etter sammenslåing 19. mars: Margrete Nøkleby, Astrid Simengård, Jorunn Løvdal, Anne Rustad, Guro Breck og Ola Råbøl.

Valgkomiteene i Innlandet

Stor interesse for verv i Innlandet Bondelag

Interessen for lederposisjon og styreverv har vært så stor at valgkomiteen for Innlandet Bondelag har lagt fram to likeverdige innstillinger. – Denne «luksusen» er et sterkt tegn på at det nye Innlandet Bondelag anses som viktig og attraktivt, sier Gustav Grøholt, leder i valgkomiteen.

Dette skjer i Oppland Bondelag

Mandag
02
november

Skattekurs 2020

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
01
desember

Årsmøte Oppland Bondelag / Konstituerende årsmøte Innlandet Bondelag

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
08
desember

Møte for nye lokallagsledere

Mjøsen Skog, 5. etg.

Våre samarbeidspartnere