Tidslinje for bortfallet av eksportstøtte til melk

Publisert 25.09.2019
  • Tips en venn om denne siden

Hva er gjort for å kompensere for bortfallet av eksportstøtten til melk?

Nedenfor følger en gjennomgang av hvordan Norges Bondelag har jobbet med bortfallet av eksportstøtten, og politiske utsagn og vedtak.

WTO-vedtak, Globaliseringsmelding og avbøtende tiltak

Vedtaket om bortfall av eksportstøtten kom i Stortinget januar 2016 under behandlingen av Globaliseringsmeldingen framlagt i juni året før. I desember 2015 vedtok WTO å fjerne all eksportstøtte. Opprinnelig ønsket regjeringen (H+FrP) å fjerne eksportstøtten innen utgangen av 2019 men dette forslaget fikk ikke flertall.

Flertallet (FrP, H, Ap, V) som vedtok bortfallet pekte på at «avbøtende tiltak må vurderes» ifm utfasingen av eksportstøtten. KrF ønsket å klarlegge avbøtende tiltak før utfasingen skulle begynne, og SV/SP gikk inn for å beholde støtten.

Statsbudsjettet 2017

Da budsjettet for 2017 ble behandlet i november 2016, tok Bondelaget opp spørsmålet om kompensasjon. Bondelaget pekte på at bortfallet var besluttet av Stortinget og avbøtende tiltak måtte derfor finansieres over statsbudsjettet.

Ny handelsavtale med landbruksvarer med EU og vedtak om kompenserende tiltak

Da Stortinget behandlet handelsavtalen om landbruksvarer med EU i juni 2017, var økonomisk kompensasjon oppe i diskusjonen. Bondelaget var tydelig i hele forhandlingsperioden om at økte importmuligheter for EU ville være uheldig i kombinasjon med bortfallet av eksportstøtten. Flertallet på Stortinget (unntatt H og FrP) vedtok derfor at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018, skulle fremme kompenserende tiltak «for det tap produsenter får ved bortfall av markedsandeler i forbindelse med avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 og utfasing av eksportstøtten.»

Statsbudsjettet 2018 og engangsbevilgning om investeringsstøtte

Da forslag til statsbudsjett for 2018 kom, var Bondelaget klar på spørsmålet om kompensasjon. Det forelå i realiteten ingen kompenserende tiltak i regjeringens forslag. Bondelaget gjorde beregninger av tapet, og var også konkrete i forslag til både tiltak og økonomisk kompensasjon – det siste over flere statsbudsjett. Flertallet ved H, FrP, V og KrF vedtok en bevilgning på 75 mill. kr til investeringsstøtte for landbruket og i vedtaket er det samtidig understreket at dette var en engangsstøtte.

Jordbruksoppgjøret 2019

Da Stortinget skulle behandle jordbruksavtalen inngått i mai 2019, pekte Bondelaget på at Stortinget tidligere hadde pekt på at avbøtende tiltak måtte vurderes og at det også var gitt en engangssum til investeringsstøtte. Dette vil likevel være en liten sum sett mot kostnadene norske melkebønder står overfor de kommende årene. Et mindretall på Stortinget (Ap, SV, SP) stilte seg da positive til statlig kompensasjon.

Avtale om nedskalering oktober 2019

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fremmet en felles posisjon, med krav om statlig medfinansiering av nedskaleringen av melkeproduksjonen. I oktober 2019 ble det enighet mellom Norges Bondelag og staten om en avtale med flere grep for å få til en reduksjon. 40 mill. liter melk skal kuttes ved utkjøp av melkekvoter. Staten bidrar med 200 mill. kroner for å dekke kostnadene til dette tiltaket. Den resterende melkemengden opp til en balanse i markedet, reguleres ved at hver produsent kan produsere mindre av sin kvote. Det innebærer at hver bonde får levere prosentvis mindre melk fra 2020. For bonden innebærer nedskaleringen kostnader til utkjøpsordningen og tapte inntekter. 

 

Ku på beite på Kjerringøy

Kan gi tilliten Mattilsynet trenger

Rapporten om Mattilsynets forvaltningspraksis ble lagt fram i dag. Den befester tillitskrise. Bondelaget har tro på flere av endringsforslagene.

Landbrukspodden om EU-kampen

Landbrukspodden om EU-kampen

Den 28. november markerte vi 25 års-jubileum for EU-avstemninga i 1994. Hvorfor ble EU-kampen så viktig for norsk landbruk, hvordan jobba Bondelaget for gjennomslag og hvorfor gikk det som det gikk?

- Gledelig og på tide

Regjeringen har sendt forslag til Stortinget om lov om god handelsskikk og et uavhengig tilsyn.

Landbrukspodden om Uår

Landbrukspodden om klimatilpasning og filmen Uår

I dokumentarfilmen Uår drar den tørkerammede melkebonden Einar Kiserud til Malawi. Her møter han bønder han har mye til felles med. Hvordan tilpasser vi framtidas matproduksjon til et klima i endring?

Regjeringa lar uretten stå

–Det økte erstatningsbeløpet per mink betyr fremdeles ikke full erstatning for alle pelsdyrbøndene som mister livsgrunnlaget sitt, sier Bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige og bondelagsleder Lars Petter Bartnes signerer ny samarbeidsavtale.

Ny forsikringsavtale med Gjensidige

Det viktigste for oss har vært å sikre våre medlemmer det beste forsikringstilbudet vi kunne få, og med spesielt gunstige betingelser for ungdom.

Enighet om minst mulig villsvin

- Det er bare ulv som drar flere tilhørere på møter enn villsvin, åpnet Gunnar Gundersen møtet som Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold og Norges Bondelag arrangerte i Askim tirsdag kveld. Overfor nærmere 200 tilhørere berømmet han arrangørene for å rette fokus på grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge før den nasjonale handlingsplanen var presentert.

- Den viktigste årsaken til konflikten

Bondelaget mener at Riksrevisjonen burde sett nærmere på hvorfor Stortingets bestandsmål for rovdyr ikke blir fulgt opp. I dag var det høring på Stortinget.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
21
april

Kornkonferansen 2021

Oslo Kongressenter, Youngs gate 21, Oslo
Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere