Nedskalering av melkeproduksjonen

Norges Bondelag er nå inne i en prosess med Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks- og matdepartementet hvor de skal finne ut hvordan reduksjonen i melkeproduksjon skal gjennomføres. I løpet av september skal de komme fram til en løsning som skaper balanse i melkemarkedet når eksportstøtten faller bort og sju prosent av melkevolumet blir overflødig.

- Melkeproduksjon er en bærebjelke i distriktslandbruket, og bidrar til stor aktivitet. Det skal fortsatt være melkeproduksjon over hele landet, sier Lars Petter Bartnes.

Denne prosessen er en sluttføring av årets jordbruksforhandlinger, der noen viktige deler ble slått fast, blant annet at nedskaleringen skal skje ved både oppkjøp av kvoter og bruk av forholdstall (altså at hver produsent får levere mindre melk).

Alle må bidra

Styret i Norges Bondelag fattet nylig et vedtak som gir rammer for prosessen med LMD. Innspill fra fylkeslagene dannet grunnlag for vedtaket.

- Det er godt å ha fylkeslagenes vurderinger inn i prosessen. Dette er en veldig vanskelig sak, og det er vondt for meg å være med på å vedta noe som vil gi dårligere økonomi for melkebonden, sier Lars Petter Bartnes, som påpeker at næringa ikke har noe valg.

- Vi kan ikke produsere melk som ikke har en anvendelse, sier Bartnes.

Gjennom kvoteordningen for melk har vi mulighet til å gjøre dette på en måte som rammer næringa minst mulig og ivaretar landbrukspolitiske hensyn.

Norges Bondelag er opptatt av å ivareta melkeprodusenter over hele landet, og av ulik størrelse. Et viktig premiss i denne prosessen er å opprettholde regional produksjon, derfor vil vi at belastningen med nedskalering blir lik i alle kvoteregioner.

I vedtaket til styret i Norges Bondelag uttrykker de bekymring for de økonomiske konsekvensene for melkeprodusentene, og slår fast at nedskaleringen må skje på en måte som er rimeligst mulig for den aktive melkeprodusent. Likevel må alle produsenter delta i nedskaleringen, med reduksjon i forholdstall for både disponibel kvote og grunnkvote. Alle produsenter har nytt godt av eksporten, og når denne faller bort, må også alle ta sin del av reduksjonen.  Dette er i tråd med innspill fra fylkeslagene. I innspillene er fylkeslagene tydelige på at for å sikre fortsatt melkeproduksjon over hele landet, må det settes en grense for hvor mye kvote som kan kjøpes ut i hver region.

Om forholdstall og oppkjøp av kvote

I jordbruksforhandlingene i våres ble det bestemt at nedskalering av melkeproduksjonen skal skje gjennom både lavere forholdstall og oppkjøp av melkekvoter. Disse virkemidlene vil gi ulike utslag. I arbeidet er Bondelaget opptatt av hvordan dette vil slå ut for de ulike melkebøndenes økonomi, eksempelvis de som nylig har investert i nytt fjøs og kjøpt kvote, og de med eldre fjøs og båsfjøs som står overfor store valg om investeringer de kommende årene.

Les om ordningen med melkekvoter hos Landbruksdirektoratet.

Ved stor andel oppkjøp av kvote, vil fallet i inntekter og produksjon skje raskt, og det vil ta kort tid til produksjon og økonomi har funnet en normalsituasjon.

Ved nedskalering hovedsakelig ved bruk av reduserte forholdstall, vil den økonomiske belastningen vare over mange år, men den årlige kostnaden vil bli mindre. Dekningsbidraget går ned fordi gården leverer mindre melk. I tillegg får produsenten mindre tilskudd knyttet til dyretall, melke- og kjøttmengde.

Oppkjøp av kvote kan virke strukturdrivende fordi det ofte vil være de med lavest produksjon som velger å selge. Men samtidig kan reduserte forholdstall være mer strukturdrivende enn oppkjøp. Bønder med ledig kapasitet i fjøset vil kunne ønske å kjøpe melkekvoter, og det kan trekke prisen på melkekvoter opp. Det er da tenkelig at bønder med båsfjøs eller bønder som har vurdert å gi seg, selger eller leier ut kvota fordi det er god pris.

Dette er vanskelige vurderinger, som Bondelaget tar med inn i prosessen med LMD. Målet er å få en lik redusering i  alle kvoteregioner , slik at vi også i framtida har melkeproduksjon over hele landet.

Bortdisponering, eller leie av kvote, er ikke omtalt i jordbruksavtalen. Derfor er i utgangspunktet begrensninger i muligheten for kvoteleie ikke tema eller et verktøy i prosessen med nedskalering av melkeproduksjonen.

Hvem tar regninga?

Jordbruket har selv ansvaret for overproduksjon, og bruker omsetningsmidler betalt inn av bøndene for å regulere markedet. Til forskjell fra overproduksjonen man har hatt i andre husdyrproduksjoner, har overproduksjonen av melk sin årsak i politiske vedtak. Derfor har Norges Bondelag bedt om kompenserende tiltak. Med unntak av en engangsbevilgning på 75 mill kr til investeringsmidler i 2018-budsjettet, har Stortingsflertallet avvist noen form for kompensasjon. Senest i behandlingen av årets jordbruksoppgjør ba Norges Bondelag om avbøtende tiltak, men uten Stortingsflertallet i ryggen er det melkeprodusentene som må ta regninga for bortfallet av eksportstøtten.