Nedskalering av melkeproduksjonen

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

- Vårt fokus er å finne den løsningen som smerter minst for den aktive bonden, og at det fortsatt skal være melkeproduksjon i hele landet, sier Bartnes.

Bakgrunn
Det er endringer i WTO-avtalen som fører til at det fra 2021 ikke lenger vil være mulig å eksportere Jarlsbergost med eksportstøtte. Norge har eksportert om lag 10.000 tonn Jarlsbergost tilsvarende 100 mill. liter melk med eksportstøtte finansiert av bøndene selv over prisutjevningsordningen. Endringen medfører altså at 100 mill. liter melk blir overflødig.

Norges Bondelag er nå inne i en prosess med Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks- og matdepartementet hvor de skal finne ut hvordan reduksjonen i melkeproduksjon skal gjennomføres. I løpet av september skal de komme fram til en løsning som skaper balanse i melkemarkedet når eksportstøtten faller bort og sju prosent av melkevolumet blir overflødig.

- Melkeproduksjon er en bærebjelke i distriktslandbruket, og bidrar til stor aktivitet. Det skal fortsatt være melkeproduksjon over hele landet, sier Lars Petter Bartnes.

Denne prosessen er en sluttføring av årets jordbruksforhandlinger, der noen viktige deler ble slått fast, blant annet at nedskaleringen skal skje ved både oppkjøp av kvoter og bruk av forholdstall (altså at hver produsent får levere mindre melk).

Alle må bidra

Styret i Norges Bondelag fattet nylig et vedtak som gir rammer for prosessen med LMD. Innspill fra fylkeslagene dannet grunnlag for vedtaket.

- Det er godt å ha fylkeslagenes vurderinger inn i prosessen. Dette er en veldig vanskelig sak, og det er vondt for meg å være med på å vedta noe som vil gi dårligere økonomi for melkebonden, sier Lars Petter Bartnes, som påpeker at næringa ikke har noe valg.

- Vi kan ikke produsere melk som ikke har en anvendelse, sier Bartnes.

Lars Petter Bartnes.

Gjennom kvoteordningen for melk har vi mulighet til å gjøre dette på en måte som rammer næringa minst mulig og ivaretar landbrukspolitiske hensyn.

Norges Bondelag er opptatt av å ivareta melkeprodusenter over hele landet, og av ulik størrelse. Et viktig premiss i denne prosessen er å opprettholde regional produksjon, derfor vil vi at belastningen med nedskalering blir lik i alle kvoteregioner.

I vedtaket til styret i Norges Bondelag uttrykker de bekymring for de økonomiske konsekvensene for melkeprodusentene, og slår fast at nedskaleringen må skje på en måte som er rimeligst mulig for den aktive melkeprodusent. Likevel må alle produsenter delta i nedskaleringen, med reduksjon i forholdstall for både disponibel kvote og grunnkvote. Alle produsenter har nytt godt av eksporten, og når denne faller bort, må også alle ta sin del av reduksjonen.  Dette er i tråd med innspill fra fylkeslagene. I innspillene er fylkeslagene tydelige på at for å sikre fortsatt melkeproduksjon over hele landet, må det settes en grense for hvor mye kvote som kan kjøpes ut i hver region.

Om forholdstall og oppkjøp av kvote

I jordbruksforhandlingene i våres ble det bestemt at nedskalering av melkeproduksjonen skal skje gjennom både lavere forholdstall og oppkjøp av melkekvoter. Disse virkemidlene vil gi ulike utslag. I arbeidet er Bondelaget opptatt av hvordan dette vil slå ut for de ulike melkebøndenes økonomi, eksempelvis de som nylig har investert i nytt fjøs og kjøpt kvote, og de med eldre fjøs og båsfjøs som står overfor store valg om investeringer de kommende årene.

Les om ordningen med melkekvoter hos Landbruksdirektoratet.

Ved stor andel oppkjøp av kvote, vil fallet i inntekter og produksjon skje raskt, og det vil ta kort tid til produksjon og økonomi har funnet en normalsituasjon.

Ved nedskalering hovedsakelig ved bruk av reduserte forholdstall, vil den økonomiske belastningen vare over mange år, men den årlige kostnaden vil bli mindre. Dekningsbidraget går ned fordi gården leverer mindre melk. I tillegg får produsenten mindre tilskudd knyttet til dyretall, melke- og kjøttmengde.

Oppkjøp av kvote kan virke strukturdrivende fordi det ofte vil være de med lavest produksjon som velger å selge. Men samtidig kan reduserte forholdstall være mer strukturdrivende enn oppkjøp. Bønder med ledig kapasitet i fjøset vil kunne ønske å kjøpe melkekvoter, og det kan trekke prisen på melkekvoter opp. Det er da tenkelig at bønder med båsfjøs eller bønder som har vurdert å gi seg, selger eller leier ut kvota fordi det er god pris.

Dette er vanskelige vurderinger, som Bondelaget tar med inn i prosessen med LMD. Målet er å få en lik redusering i  alle kvoteregioner , slik at vi også i framtida har melkeproduksjon over hele landet.

Bortdisponering, eller leie av kvote, er ikke omtalt i jordbruksavtalen. Derfor er i utgangspunktet begrensninger i muligheten for kvoteleie ikke tema eller et verktøy i prosessen med nedskalering av melkeproduksjonen.

Hvem tar regninga?

Jordbruket har selv ansvaret for overproduksjon, og bruker omsetningsmidler betalt inn av bøndene for å regulere markedet. Til forskjell fra overproduksjonen man har hatt i andre husdyrproduksjoner, har overproduksjonen av melk sin årsak i politiske vedtak. Derfor har Norges Bondelag bedt om kompenserende tiltak. Med unntak av en engangsbevilgning på 75 mill kr til investeringsmidler i 2018-budsjettet, har Stortingsflertallet avvist noen form for kompensasjon. Senest i behandlingen av årets jordbruksoppgjør ba Norges Bondelag om avbøtende tiltak, men uten Stortingsflertallet i ryggen er det melkeprodusentene som må ta regninga for bortfallet av eksportstøtten.

 

 

Fakta og følelser om rovdyr

Syns du rovdyrsituasjonen kan være en kompleks og forvirrende sak? Vi har snakket med Erling-Aas eng, rovdyransvarlig i Norges Bondelag for å få litt mer oversikt.

Pelsdyr: Får full erstatning

Norges Bondelag og flere andre har arbeidet intenst for å få regjeringen til å skifte mening så de berørte bøndene skal få en rettferdig erstatning. Tirsdag kom avgjørelsen.

Viktig med riktige kutt for norsk jordbruk

-Vi skal kutte utslipp og tar oppgaven på alvor. Samtidig er jeg bekymret for konsekvensene de foreslåtte kuttene kan få, ikke bare for jordbruket, men for landet vårt, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Valgnemnda er i gang

Styreleder og 2. nestleder i styret til Norges Bondelag stiller seg ikke til disposisjon for en ny periode. Valgnemnda jobber med å finne gode kandidater til styret.

Ulveavgjørelsen må ankes

I dag kom dommen fra Borgarting Lagmannsrett i saken der WWF gikk til sak mot staten fordi de mener norsk ulveforvaltning er ulovlig. Lagmannsretten kom til at vedtak om uttak av streifulv var gyldig. Lisensfellingsvedtaket på Osdalen og Julussa var derimot ugyldig.

Hvordan vil Arbeiderpartiet utvikle norsk landbruk?

Norges største parti har markert seg stadig tydeligere i norsk landbrukspolitikk. Denne uka spør vi nestleder i partiet og melkebonde Bjørnar Skjæran om hvordan Arbeiderpartiet vil utvikle norsk landbruk.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere