HVA ER BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET?
Budsjettnemnda består av parter fra Norges Bondelag, Norsk bonde- og Småbrukarlag, Statistisk sentralbyrå, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har sekretariatsfunksjonen.
Mandatet er å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av den økonomiske stillingen i jordbruket, og blir brukt som utgangspunkt i de årlige jordbruksforhandlingene.
Inntektsutvalget la fram sin NOU i oktober 2022, med forslag til endringer i tallgrunnlaget. Forslagene er ikke politisk behandlet.

Budsjettnemnda for jordbruket la i dag fram resultat og prognose for inntektsutviklingen i jordbruket som et felles grunnlag før årets jordbruksforhandlinger.

Tallene viser fortsatt høy usikkerhet og kostnadsvekst for næringa, hvor mange viktige faktorer som kraftfôr og importerte driftsmidler fortsetter å stige i pris. Det er stor variasjon i inntektsutviklingen både i og mellom de ulike produksjonene i jordbruket. Inntektsutviklingen fra 2022 til 2023 er på 12 700 kr, om lag 15.000 kr. lavere enn forutsatt. Siden dette er gjennomsnittlige tall, betyr det også at mange bønder har en vanskeligere situasjon. Inntekten til melkebønder faller kraftig i 2023.

– Jeg er særlig bekymret for den lave lønnsomheten hos melkebonden. Lav inntektsvekst over tid gjør også at sårbarheten er stor, og inntekten nærmer seg faretruende 2015-nivå. Inntektene må løftes kraftig for å snu den negative utviklingen, og få med oss melkebonden videre, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

– Jeg er særlig bekymret for den lave lønnsomheten hos melkebonden.  Inntektene må løftes kraftig for å snu den negative utviklingen, og få med oss melkebonden videre. 

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Budsjettnemnda peker på flere årsaker til inntektsfallet for melkebonden. I melkeproduksjonen brukes mange av de innsatsfaktorene som alle har blitt mye dyrere, renteøkningen kommer for fullt, lavere etterbetaling fra Tine og melkevolumet blir mindre fordi forbruker drikker mindre melk.

– Det er mange eksterne faktorer som faller sammen, som til sammen gir et veldig dårlig resultat for melkebonden. Andre husdyrproduksjoner som svin, sau og ammeku, og korn, opplever inntektsutvikling, påpeker Gimming.

Store variasjoner og usikkerhet

Selv med inntektsvekst for flere av produksjonene, viser totalbildet en næring med lav gjennomsnittlig inntekt målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk.

– Tallene gjenspeiler at store endringer i kostnader og inntekter, gir store utslag. Det er en avventende holdning i hele næringa. Vi trenger et kraftig inntektsløft og en snuoperasjon som gjør det mulig å fortsette som bonde, understreker Bjørn Gimming.

Representantskapet i Norges Bondelag var tydelig på at årets oppgjør må gi bonden framtidstro gjennom kraftig inntektsvekst og politisk vilje, og at melkeproduksjonen må prioriteres, sier Bjørn Gimming.

Jordbruket leverer sitt krav tirsdag 26.april.

Mer om tallmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket

  • Jordbruksoppgjøret 2022: Av totalrammen på 10,9 mrd.kr. gikk størstedelen til å dekke ekstraordinære kostnader både for 2022 og 2023. Det var beregnet en tetting av inntektsgapet mellom bonde og andre grupper på 40.000 kr., noe som tilsvarer 1,6 mrd.kr. av den totale summen.
  • Høyt kostnadsnivå: Fra 2021 til 2022 økte kostnadene i landbruket med 10,5 prosent, og med ytterligere 9,8 prosent fra 2022 til 2023. Inflasjonen i samfunnet er i 2023 anslått til å bli 5,0 prosent.  
  • Kostnadsveksten har samlet sett stabilisert seg, men på et høyt nivå sammenliknet med et par år siden. I tillegg til prisveksten på gjødsel og kraftfôr kommer kraftige økninger i prisene på plast, diesel, plantevernmidler, deler og andre innsatsfaktorer.