Kjøtt i hunde- og kattemat tilsvarer EAT’s reduksjon i kjøttforbruk

Et 50-talls tilhørere hadde funnet veien til Gjermundnes landbruksskole for å høre fagforedragene til to av landets fremste forskere innen landbruket.

Professor Odd Magne Harstad, som kommer fra Batnfjordsøra i Gjemnes, hadde temaet  «Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge.» Dette er et svært aktuelt tema i klima- og matforsyningsdebatten. Harstad har i ei årrekke vært sterkt engasjert i debatten om hvordan arealbruken bør være, inkludert hvordan husdyrene på best mulig måte skal bruke arealene. Til daglig er Harstad knyttet til Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.

Harstad tok utgangspunkt i det store fokuset på forbruk av kjøtt: En tredjedel av kosten vår er animalsk og to tredjedeler er vegetabilsk. Korrigert for forimport er selvforsyningsgraden vår nå under 40 prosent.

- Jorda i Norge egner seg best for grasproduksjon og forkorn. Grønnsaksproduksjon passer kun langs Oslofjorden. Dersom grønnsaksproduksjon blir prioritert i Norge vil resten av landet gro igjen, bygdene vil avfolkes og importen av mat må økes ytterligere, sa Odd Magne Harstad.

Han mener reduksjonen i artsmangfold er en større trussel enn klimagasser. Metanproduksjon fra husdyr vil kunne reduseres gjennom avl. Husdyra «stjeler» menneskemat, men 90 prosent av husdyrforet vil ikke kunne brukes som menneskemat. Harstad mener det ikke bør satses på større ytelse i melkeproduksjonen, da det kun vil føre til større forbruk av kraftfor.

Om det mye omtalte EAT-dietten, hadde han følgende kommentar:

- Den er kun en overnasjonal teoretisk beregning og ikke tilpasset forholdene i ulike land. Rapporten tar ikke høyde for at naturgrunnlaget varierer, jfr at det er gras- og kornproduksjon som passer i Norge. EAT vil at det skal spises vesentlig mindre kjøtt og melk, og forbruket av vegetabilske produkter økes. Vi har knapt 10 millioner dekar jordbruksareal i Norge i dag. EAT-dietten vil føre til at hele landet, med unntak av Oslofjorden, gror igjen, sa Harstad.

Videre påpekte han at det årlige forbruket av kjøttprodukter i hunde- og kattemat tilsvarer EAT-rapportens forslag til reduksjon i kjøttforbruk. Ville dyr sin metanproduksjon blir ikke kalkulert i rapporten. 95 prosent av forbruk av frukt og bær blir importert og 55 prosent av grønnsakene blir importert.

- EAT-rapporten overestimerer klimagevinsten av å bytte ut norskprodusert mjølk og kjøtt med importerte vegetabilske matvarer, konkluderte Odd Magne Harstad.

Reidar Almås er sosiolog og professor i bygdesosiologi og regionalpolitikk. Han etablerte Norsk senter for bygdeforskning, som nå heter Ruralis. Han har særlig vært opptatt av framtida til norsk landbruk, og har markert seg som en aktiv og engasjert samfunnsdebattant, også etter oppnådd pensjonsalder. Foredraget hans hadde tittelen «Jordvern og jordbruk er norske bygders bidrag til å fø verda».

Reidar Almås sa at det kun er 1/5 av befolkningen som bor på bygda i Norge, og det er under 2 prosent bønder i Norge. Matprisene i verden er sakte på veg opp.

Han påpekte flere utfordringer:

- Mindre tollvern og vanskeligere klima. Vi har fått nye trender gjennom EAT-rapporten og veganisme. Likevel er det ungdom som spiser mest kjøtt. 3 prosent regner seg som vegetarianere, og her har det ikke vært noen endring siste 10 år.

Om framtidas muligheter sa Reidar Almås at vi må få mer produksjon på norske ressurser.

- Vi må utnytte fotosyntesen bedre. Husdyrene må spise mer grovfor. Vi må satse mer på grøfting, på dyrking og vi må økte sjølberginga uansett målemetode. Det er viktig at vi utvikler virkemidler som tar oss dit vi vil.

I sin omtale av jordvern påpekte han at omdisponeringer er redusert. Det er vel 20.000 dekar nydyrking årlig, men det er dårligere kvalitet på det som blir nydyrket enn det som blir omdisponert.

- Det blir er kamp om å definere kunnskapsgrunnlaget. Rapporter er viktige og gir makt. Vi har for lite fokus på fortetting, sa Almås og omtalte også den økende bruken av det han kalte utstrakt lobbyisme.

Bakteppet for foredragene på samlinga som organisasjonen Jordvern Møre og Romsdal inviterte til på Gjermundnes søndag 2.juni var at den aktuelle diskusjonen om klima og bærekraftig matproduksjon er en bekreftelse av at jordvern er en bred samfunnssak som angår oss alle.

Programmet ble sydd sammen av kulturelle innslag. Arnstein Amundsen er solist i Fuglset mannskor, med tonefølge av Janne Iren Holseter på flygel.

Arrangør var Jordvern Møre og Romsdal i samarbeid med Gjermundnes VGS, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Vennelaget for landbruksmuseet, Møre og Romsdal Bondelag, Møre og Romsdal Bonde- og småbrukarlag.

Fakta om jordvern:

• Det tek over 10 000 år å skapa eit matjordlag på 25 cm.
• I Norge er kun 3% av landarealet dyrka.
• Det kan dyrkast matkorn kun på 1/3 av det dyrka arealet i Norge. Resten av det dyrka arealet kan brukast til gras eller andre meir hardføre matplantar.
• Frå gammalt av er byane etablert i nærheten av der det var muleg å dyrka jord.
• Det er ei nasjonal målsetjing at matproduksjonen skal aukast.
• Møre og Romsdal har i fleire år vore i landstoppen når det gjeld bortfall av dyrka jord til andre formål.
• Det er vedtatt ein nasjonal jordvernstrategi med målsetjing om at årleg nedbygging av dyrka mark ikkje skal overstige 6000 dekar. Det er utarbeida eigen jordvernstrategi for Møre og Romsdal.
• Organisasjonen Jordvern Møre og Romsdal vart skipa vinteren 2016. Den har som målsetjing å samla brei forståing og støtte for eit sterkt jordvern i Møre og Romsdal.