Vi trenger investeringsmidler for framtidas drift
Investeringer er nødvendig for framtidig drift, og vi trenger investeringsmidler for å redusere gjeldsgraden. Landbruket er motoren i næringslivet i distriktene, og det må politikerne forstå, sa Anders Formo til Norges Bondelags årsmøte.
Anders Formo er er bekymret over om vi får beholde de små og mellomstore mjølk- og storfekjøttbrukene i framtida. Og han er klar på at vi trenger investeringsmidler for å unngå for stor gjeld på gardene.
Her er er Anders sitt innlegg til årsmøtet i Norges Bondelag:
Overgangen fra bås til løsdrift (2034), er utfordrende for å beholde bruk i drift og fortsatt verdiskaping i bygdene. Det er stor bekymring i mange distriktskommuner med høg andel små/mellomstore bruk.
Dette gjelder mjølkebruk, men også mange fjøs med kjøttproduksjon i dag, som utnytter eksisterende bygningsmasse på gardene.
I Innlandet er det satt i gang "Prosjekt Innlandsfjøs", som er spesielt innretta mot bruk med mindre enn 30 båsplasser. Pilotkommuner her er Valdreskommunene og Trysil, Engerdal. I Lom og Skjåk er det satt i gang et fellesprosjekt som skal motivere flest mulig til å bli med videre, kalt «Laus ku og framtidstru». Interessa her er overveldende. Mange er i gang med planlegging.
To forhold er viktig her:
- Økonomien i dag, og forventninger framover
- Tilgang på investeringsvirkemidler for å unngå for stor gjeld
I nyhetene i det siste har vi sett et eksempel fra Kvikne i Nord-Østerdalen med et gardsbruk i målgruppa – kyr som ikke får investeringsvirkemidler, og med de bekymringer det gir.
Det pågår en debatt om investeringsvirkemidler (Bondeopprør). Jeg har stor forståelse for synspunktene her om at økonomien i drifta må løftes før investeringer, men:
Når kan vi nå nivået der økonomiener god nok til at vi kan investere, uten investeringsvirkemidler? Jeg synes det er litt for enkelt å si at vi skal ordne økonomien først, før vi kan kreve virkemidler for å investere.
Jeg har liten lyst til å si til de som er med i det nevnte prosjektet i Lom og Skjåk at de skal sette drømmen på vent! Engasjementet, iveren og ønske om å sikre drift og liv på garden i framtida er her og nå!
Disse folka veit godt at økonomien må løftes – likevel velger folk å gå inn i dette for å sikre framtidig drift og busetning i framtida med forventning om bedre tider. Viktig å ta vare på dette engasjementet!
Legges drifta ned, ja, da legges den ned – det kan være tungt å dra disse bruka i gang att. Viktige beslutninger som dette planlegges gjerne over flere år. Derfor synes jeg det er uklokt å si nei til investeringsvirkemidler. Tilbakemelding fra lokallaga i Innlandet er overveldene positive til investeringsvirkemdler. Vi må ha både løpende økonomi og investering i tankene samtidig! Det bør også politikere forstå!
Tilbakemeldingene fra Lom og Skjåk er entydige: Mange prosjekt ligger på vent på grunn av mangel på investeringvirkemidler. Disse bruka har begrensa arealressurser – derfor er det avgjerande å kunne planlegge med moderat besetningsøkning. Det blir få bruk att i disse områda hvis normen skal være tonn i kvote!
Jeg mener vi bør ha en offensiv inngang her. Landbruket er motoren i næringslivet i distrikta.
1 mjølkebruk gir 2,4 arbeidsplasser utenom garden!
10 mill investert i landbruket gir rundt 10 000 arbeidstimer i bygg/anlegg. Dette gir store ringvirkninger rundt i bygdene!
Det burde være mulig å få gjennomslag for investeringspakker utenom de ordinære jordbruksavtalemidlene, slik faglaga har foreslått. Det er valgår i år- det bør være en god politisk sak å kjøre fram i valgkampen – vi bør gjøre vårt for at de griper den muligheten!
