Anders Formo er er bekymret over om vi får beholde de små og mellomstore mjølk- og storfekjøttbrukene i framtida. Og han er klar på at vi trenger investeringsmidler for å unngå for stor gjeld på gardene.

Her er er Anders sitt innlegg til årsmøtet i Norges Bondelag:

 

Overgangen fra bås til løsdrift (2034), er utfordrende for å beholde bruk i drift og fortsatt verdiskaping i bygdene. Det er stor bekymring i mange distriktskommuner med høg andel små/mellomstore bruk.

Dette gjelder mjølkebruk, men også mange fjøs med kjøttproduksjon i dag, som utnytter eksisterende bygningsmasse på gardene.

I Innlandet er det satt i gang "Prosjekt Innlandsfjøs", som er spesielt innretta mot bruk med mindre enn 30 båsplasser. Pilotkommuner her er Valdreskommunene og Trysil, Engerdal. I Lom og Skjåk er det satt i gang et fellesprosjekt som skal motivere flest mulig til å bli med videre, kalt «Laus ku og framtidstru». Interessa her er overveldende. Mange er i gang med planlegging.

Anders Formo holder innlegg om økonomi og investeringer på Norges Bondelags årsmøte.

To forhold er viktig her:

  1. Økonomien i dag, og forventninger framover
  2. Tilgang på investeringsvirkemidler for å unngå for stor gjeld

I nyhetene i det siste har vi sett et eksempel fra Kvikne i Nord-Østerdalen med et gardsbruk i målgruppa – kyr som ikke får investeringsvirkemidler, og med de bekymringer det gir.

Det pågår en debatt om investeringsvirkemidler (Bondeopprør). Jeg har stor forståelse for synspunktene her om at økonomien i drifta må løftes før investeringer, men:

Når kan vi nå nivået der økonomiener god nok til at vi kan investere, uten investeringsvirkemidler? Jeg synes det er litt for enkelt å si at vi skal ordne økonomien først, før vi kan kreve virkemidler for å investere.

Jeg har liten lyst til å si til de som er med i det nevnte prosjektet i Lom og Skjåk at de skal sette drømmen på vent! Engasjementet, iveren og ønske om å sikre drift og liv på garden i framtida er her og nå!

Disse folka veit godt at økonomien må løftes – likevel velger folk å gå inn i dette for å sikre framtidig drift og busetning i framtida med forventning om bedre tider. Viktig å ta vare på dette engasjementet!

Legges drifta ned, ja, da legges den ned – det kan være tungt å dra disse bruka i gang att. Viktige beslutninger som dette planlegges gjerne over flere år. Derfor synes jeg det er uklokt å si nei til investeringsvirkemidler. Tilbakemelding fra lokallaga i Innlandet er overveldene positive til investeringsvirkemdler. Vi må ha både løpende økonomi og investering i tankene samtidig! Det bør også politikere forstå!

Tilbakemeldingene fra Lom og Skjåk er entydige: Mange prosjekt ligger på vent på grunn av mangel på investeringvirkemidler. Disse bruka har begrensa arealressurser – derfor er det avgjerande å kunne planlegge med moderat besetningsøkning. Det blir få bruk att i disse områda hvis normen skal være tonn i kvote!

Jeg mener vi bør ha en offensiv inngang her. Landbruket er motoren i næringslivet i distrikta.

1 mjølkebruk gir  2,4 arbeidsplasser utenom garden!

10 mill investert i landbruket gir rundt 10 000 arbeidstimer i bygg/anlegg. Dette gir store ringvirkninger rundt i bygdene!

Det burde være mulig å få gjennomslag for investeringspakker utenom de ordinære jordbruksavtalemidlene, slik faglaga har foreslått. Det er valgår i år-  det bør være en god politisk sak å kjøre fram i valgkampen – vi bør gjøre vårt for at de griper den muligheten!